Dagskvoter på rypejakt har liten effekt på rypebestand
Dagskvoter er ofte til ingen nytte. Spredning og naturlig dødelighet påvirker rypebestanden i mye større grad, konkluderer den erfarne rypeforskeren Maria Hörnell Willebrand.
Døgnkvoter og bag limit har mindre betydning enn venta på rypejakt. (Ill.foto: Kjell-Harald Myrseth)
Lesetid: 5 minutter
Det har de siste tiårene vært benyttet ulike reguleringer for å unngå høy beskatning av rypebestanden. Både endringer i jakttider, antall jeger, dagskvoter/ bag limit og fredning i delområder har vært prøvd ut. Det har likevel vært usikkert hvilken effekt dette har.
Ved hjelp av takseringer, jaktstatistikk og radiosendere på over 300 liryper og 100 fjellryper, har svenske forskere nå analysert hvordan jakta påvirker rypene i Sverige.
– I Sverige har man takseringsdata helt tilbake til 60-tallet, i tillegg til jaktstatistikk. Dette er et godt grunnlag å forske på, sier forsker Maria Hörnell Willebrand ved Høyskolen i Innlandet til Svensk Jakt.
Gjennom gode takseringer med jegere, hunder og rettighetshavere i samarbeid med forskere, har man nesten 100 prosent oversikt over antall ryper i de takserte områdene. Det er faktisk få andre viltlevende arter man har så godt materiale på, så kvaliteten på forskernes data er gode.
Hardt rypeliv
I Storulvån i Sverige har man studert både områder med jakt og fredede områder. Forskerne har tall på hvor rypene ble født, hvor de beveget seg, samt når og hvordan de døde.
Og la oss bare fastslå: Livet som rype er hardt. I gjennomsnitt overlever bare halvparten av de voksne rypene til neste år.
Ved å studere rypene i dette området har man kommet fram til at dødelighet fra jakt kommer i tillegg til annen dødelighet. Den blir heller ikke fullt ut kompensert ved lavere dødelighet av andre ting som sykdom eller predasjon.
Men selv om dødeligheten var større i områdene der det pågikk rypejakt, var det likevel ikke færre fugl der når man takserte neste gang. Spørsmålet forskerne derfor stilte, var hvordan jakt-dødeligheten ble kompensert før neste taksering.
Rypeforskerne Maria Hörnell Willebrand og Marius Kjønsberg radiomerker ei rype.
Store forflytninger
Årsaken til at det ikke er færre ryper i områder med jakt, er at de fylles på igjen med ryper fra nærliggende områder hvor det ikke jaktes like mye:
Både voksne ryper og kyllinger sprer seg. Hønene flytter i snitt omkring 11 kilometer og stegger noe mindre. Tre til fire mils forflytning er heller ikke uvanlig. Man antar dessuten at fjellrypa beveger seg enda lengre enn lirypa.
Med så store bevegelser må rypa forvaltes likt over veldig store områder hvis det skal ha noe effekt, mener forskerne. Fredning har ingen effekt hvis området er under 400 kvadratkilometer (et område på størrelse med Oslo kommune inklusive Oslomarka).
Det er mange områder hvor det ikke jaktes av ulike grunner. Det kan være for langt å gå eller vanskelig terreng.
– Jegerne er heller ikke spesielt effektive. Av de svenske jegerne i studiene, var det bare 1-2 prosent som fylte opp sin bag limit. Døgnkvoter slik de benyttes i dag, har derfor liten effekt, mener Willebrand.
Antallet ryper en svensk jeger skyter per dag, varierer ellers lite fra år til år. Rypebestanden varierer mye mer, selv om mange tror man skyter mange flere ryper hver dag ved høye bestander.
– Dette er ikke tilfelle – og det kan være problematisk ved lave bestander. Da bør man heller redusere antall jaktdager, ikke endre dagskvotene, sier Willebrand til Svensk Jakt.
Vanskelige fjellryper
Fjellrype-bestander kan sannsynligvis ikke takseres med fuglehund på samme måte som liryper. I Norge er man i disse dager i gang med et prosjekt for å se både på andre takseringsmetoder, dødelighet, hekking, habitat og konkurranse mellom lirype og fjellrype.
Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Innlandet, Svenska Jägareförbundet, Norsk institutt for naturforskning og Norges Jeger- og Fiskerforbund, samt de svenske forskerne Rolf Brittas og Eric Ringaby. Et viktig spørsmål er også om fjellrypene i større grad blir påvirket av dagens klimaendringer.
Både i Norge og Sverige er det forsket lite på fjellryper. I Sverige utgjør fjellrypene 5-10 prosent av fellingsstatistikken. I Norge er andelen ca 40 prosent ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå (2020).
Myteknusing
Været generelt viser seg å ha liten effekt på rypas overlevelse, ifølge forskningen. Kun når det snør og er kaldt i lengre perioder om sommeren, kan man se en negativ effekt.
Rovdyr har imidlertid størst effekt på dødelighet. Rypa rammes spesielt hardt i år med lite smågnagere. Disse smågnagersvingningene er tydeligst lengre sør i Sverige. I Jämtland er det tre til fire år mellom gode rypeår. Syklusen i Norrbotten er oppe i 10-12 år, men når det er toppår her, er det virkelig bra.
– Man kan ha et bærekraftig uttak på opptil 30 prosent av rypebestanden. Det tilsvarer i snitt tre jaktdager pr kvadratkilometer, altså en jeger på jakt på en kvadratkilometer i tre dager, mener Maria Hörnell Willebrand.
I Sverige er det vanlig at länsstyret reduserer dette til en eller to jaktdager hvis det er mindre enn 5-6 ryper per kvadratkilometer. Tilsvarende modeller benyttes av Finnmarkseiendommen og på enkelte areal hos Statskog i Norge.
Samme resultat i Norge?
Willebrand tror resultatene fra Sverige er direkte overførbare til norske forhold:
– Man takserer omtrent like store områder i begge land. I Norge takserere flere små områder, og i Sverige færre, men større områder, sier hun til JEGER.
Svenske og norske jegere er relativt like, bortsett fra at de svenske jegerne nesten utelukkende jakter med hund.
– Norge har imidlertid flere småviltjegere og hytter i fjellet, noe som gjør at jegerne lettere kommer til i øde områder. Om dette har noe effekt på spredningen av ryper, vet vi foreløpig ikke, avslutter Willebrand.
