En grytidlig morgen i august møter jeg derfor Marius Kjønsberg og Joakim Grande ved ei seter i Østerdalsfjella der de skal taksere ryper for grunneieren i området.
I tillegg til å være en godt over gjennomsnittet ivrig fuglejeger, er Marius ansatt ved Høgskolen i Innlandet der han blant annet jobber nettopp med takseringene i regi av skolen på Evenstad og Hønsefuglportalen.
– Hønsefugltakseringene pågår hovedsakelig i første halvdel av august. Vi bruker stående fuglehunder og går takseringslinjer som er fastlagt på forhånd, forklarer han mens vi rusler nordover fra setra til dit takseringslinja starter.
Les også: Så mye fugl kan du felle hos Statskog
Etter mange år med god rypeforvaltning, har grunneieren på dagens terreng god oversikt over området, slik at takseringen er veldig enkel jobb. Det er i utgangspunktet nemlig rettighetshaver som velger ut takseringsområde, men faginstanser som NINA bistår gjerne i utvelgelsesprosessen.
Hønsefuglbestandene beregnes ved hjelp av avstandsmetoden (Distance sampling) som brukes for å anslå antall og tetthet hos en rekke viltarter. Flere forskningsprosjekter har konkludert med at linjetaksering er spesielt velegnet for hønsefuglbestander.
Les også: Lovende taksering på Finnmarkseiendommen
– Linjetakseringen i dag foregår ved at jeg som linjeansvarlig passer på at vi holder oss langs ei forhåndsfastsatt takseringslinje, mens Joakim fører hunden. Sammen skal vi telle fuglene som hundene finner, og måle avstanden ut fra linja vi går, uansett om de flyr opp eller sitter på bakken, sier Marius.
Det gir seg selv at det er umulig å taksere alle områder der det finnes hønsefugl i Norge. Derfor ønsker forskerne områder som representerer terrenget i sin helhet, og dels også hele landsdelen.
– Det blir helt feil hvis hvem som helst drar ut på måfå og teller fuglene de finner. For å gi et vitenskapelig korrekt resultat, er det visse retningslinjer vi må holde oss til: Området bør være stort nok til å dekke både gode og mindre gode leveområder. Hvis vi for eksempel kun takserer gode habitat, får vi for høyt bestandsestimat.
Med god trekkhjelp fra tre ivrige vorstehere, er Marius og Joakim raskt framme der den første takseringslinja starter.
Les også: God rypetaksering hos Fjellstyrene
– De to takseringslinjene som vi skal gå i dag, er erfaringsmessig over snittet fuglerike, sier Marius mens han finner fram GPS og Ipad fra ryggsekken.
– I sum må linjene være representative. Derfor bør noen av de andre takseringsgutta labbe rundt i fugletomt terreng i dag for at det skal bli riktig, humrer Marius.
Ei linjelengde på over 3 km foretrekkes av praktiske årsaker, og helst mest mulig lagt i retning mellom øst og vest eller nord og sør, fordi det da er lettere å holde stø kurs. Ellers er det best å legge linjene tilfeldig for å unngå at man ubevisst velger områder der man som jeger forventer å finne fugl. Men det er lettere sagt enn gjort: Sjøer, elver og fjellskrenter kan fort skape hinder som gjør det uframkommelig langs takseringslinja.
– Enkelte av linjene må justeres alt etter hvordan terrenget er. Her vi går i dag er det litt bratt til å begynne med, og likedan på slutten av den linja som vi skal gå i kveld. Men det er framkommelig, sier Marius.
Les også: Oppgang i bestander hos Statskog
Sola begynner å ta et solid grep om den varme augustmorgenen. Joakim stryker båndet av hunden, og en ivrig vorsteh setter av gårde så lyng og bjørkelauv spruter. Mens vi trasker opp lia, begynner svetten å piple. Stadig sjekker Marius GPSen for å sikre at vi holder stø kurs.
– Hvor nøyaktig er takseringene? Vorsteheren kan da mulig klare å finne all fugl som sitter i denne bjørkelia?
– Det er derfor vi ikke vaser rundt på måfå eller kun går der vi forventer å finne fugl. Takseringsområdet skal være representativt for hele området der hønsefuglbestanden skal estimeres, så dette er annerledes enn å gå på jakt, påpeker Joakim.
«– For at vi skal kunne bruke en hund til taksering, må det være strihårsvorsteh; med andre ord en god jakthund! flirer guttene.»
– Resultatet er jo et estimat og ikke den absolutte sannhet. Nøyaktigheten avhenger mye av kvaliteten på arbeidet vi gjør i felt, samt hvordan studiet i ettertid er lagt opp. Men slik Distance sampling er lagt opp, er vi ikke avhengig av å finne alle fuglene for å beregne tetthet, forklarer Marius.
Guide: Slik finner du ei god hagle for under 10.000 kroner
Joakim viser seg plutselig å være langt over alle hauger. Han har nok skjønt hva som er på gang: Brått piper det i hundepeileren. Bikkja har tatt stand! Vi avventer på linja og snart roper Joakim. Mens vi småspringer i retning der vi så ham forsvinne sist, skyter Marius kjapt inn:
– For å få best mulig resultat, må tre punkter være oppfylt: Alle fuglene på selve hovedlinja blir funnet, fuglene blir observert der de var da de oppdaget fører og/ eller hund, og vi får målt vinkelrett avstand fra dette punktet inn til takseringslinja.
En stegg tar til vingene og Marius taster ivrig inn de nødvendige opplysninger på pad’en. Vi benytter pausen til lette på bunaden: Det var kaldt på morran nede i dalen, men uten et vindpust begynner sola å ta skikkelig tak.
De fleste takseringene gjennomføres av frivillig mannskap. Disse kommer som oftest fra fuglehundklubber eller lokale NJFF-foreninger. Ettersom korrekte resultat krever kjennskap til metodikken, må alle som takserer ta kurs?
Les også: Tid for å finpusse på haglesvingen!
– Det er ikke noe krav, men svært mange har gått kurs i linjetaksering med fuglehund. Det viktigste er at takseringsmannskapet forstår at nøyaktig feltarbeid kreves for å få et korrekt resultat. Videre skal vi kunne skille på li- og fjellrype, samt alders- og kjønnsbestemme fuglene under flukten. Det er ikke alltid like lett, så man bør ha en del erfaring som jeger. I skogsterreng må du selvsagt kunne skille mellom orrfugl og storfugl, smiler Joakim.
I det fjerne hører jeg ei sauebjelle – og kommer på at nå er det jo båndtvang?
– Vi har fritak for båndtvangen, men det er kun langs takseringslinjene. Vi kan med andre ord ikke la hundene løpe løse med mindre de er «på jobb». Det er også et absolutt krav at hundene er dokumentert sauereine, nikker Joakim.
En del tenker nok at takseringsjobben kan være en gyllen unnskyldning til å få noen tidlige slipp med hunden. Selvsagt er taksering trening, men man takserer ikke med en urutinert unghund eller en hund som mangler trening:
– For at vi skal kunne bruke en hund til taksering, må det være strihårsvorsteh; med andre ord en god jakthund! flirer guttene.
– Mer seriøst sagt: Vi må vite sikkert at hunden er god på å finne fugl og at dressuren er helt og holdent på plass, poengterer Joakim før Marius fortsetter:
– I takseringsperioden kan vi finne kyllinger som ennå ikke har lært å fly. Vi ønsker absolutt ikke at disse skal havne i hundekjeften. Derfor må hunden kunne stoppe øyeblikkelig på kommando.
– Denne bikkja kan være litt for ivrig enkelte ganger, humrer Marius og kikker på en strihåret jaktkompis som skjelver av iver:
– Det er nemlig ønskelig med et utslag på ca 200 meter fra linja. Den har en tendens til å tøye strikken litt på de første slippene. Det beste er faktisk en hund som er på grensen til å gå trangt, da det er viktig at området nær linja avsøkes godt.
Guide: Slik trener du hunden din før jakta
Takseringsresultatene er dønn avhengig av gode hunder som gjør jobben, understreker han mens Joakim nikker.
Etter en lang dag til fjells med en del fuglesituasjoner, returnerer vi med slitne hunder idet sola synker bak fjella i vest. Men jobben er ikke over for Marius: Etter at den praktiske takseringen er gjennomført, skal innsamlet data analyseres grundig ved arbeidsplassen på Evenstad.
– Grunnprinsippet med Distance sampling er at man finner alle fuglene på linja, mens det forventes at antallet observasjoner avtar jo lengre bort fra linja man kommer. Hvis vi har de tre variablene lengden på takseringslinja + vinkelrett avstand til hver observasjon + antall observerte fugler, beregner vi ut fra en formel hvordan sannsynligheten avtar for at fugl oppdages med økende avstand ut fra linja.
I og med at linjene er lagt ut tilfeldig, skal det ikke være større tetthet av fugl nært enn lengre ute. Denne informasjonen brukes til å beregne antall fugl pr kvadratkilometer, forklarer Marius.
I rapportene er det særlig tre momenter som rettighetshaverne har stor nytte av: Den totale tettheten av fugl (antall fugl/ km2), tetthet av voksne fugl (antall fugl/ km2) og årets kyllingproduksjon (måles i antall kyllinger pr. par for rype og antall kyllinger pr. høne for skogsfugl).
– Takseringene gir et grunnlag for hvordan jaktforvaltninga legges opp i de fleste områdene. I tillegg viser takseringene trender over tid, spesielt i rypebestandene. Det gir forskerne statistisk bakgrunn, så det er en viktig jobb vi har gjort i dag, avslutter Marius.
Et takseringsteam består av to personer; linjeansvarlig og hundefører. I snitt klarer et takseringsteam å taksere 8-10 km per dag i vanlig fjellterreng.
Presisjonen avhenger av korrekte observasjoner av antall fugl og nøyaktig avstand inn til linja. Det er utviklet en egen app som letter linjeførers jobb betraktelig.
I tillegg til å holde kursen på takseringslinja, har han jobben med å notere alle observasjoner, samt værforhold og funn av smågnagere, rev og hare inn i appen.
Hvor mye som takseres hvert år, hvor det takseres og resultater kan du lese mer om på Hønsefuglportalen.
OM JEGERJEGER er Norges største jaktblad og gir deg jaktglede hele året. Abonnenter får bladet 11 ganger i året og full tilgang til jeger.no. Her finner du blant annet et søkbart arkiv av jaktreportasjer, våpen- og andre utstyrstester, tips til hundehold og annet godt innhold. |
KontaktFri Flyt AS kundeservice@friflyt.no Vi svarer raskt på epost. NYHETSBREV Meld deg på nyhetsbrevet |
