– Jeg syntes det var stor variasjon i fjor. Men i år er inntrykket mitt at spriket er enda større, sier Marius Kjønsberg ved Høgskolen i Innlandet, avdeling Evenstad.
Han er en av tre som kjører statistikken fra feltmannskapet etter rypetakseringene, og sitter slik sett med førstehånds kjennskap til resultatene. Han heller kaldt vann i blodet på dem som forventer «all time high»:
– Nei, dessverre, det stemmer nok ikke at det blir et toppår over hele fjøla. Jeg pleier å være positiv og hadde også stor tro på at det skulle slå til i år, basert på de første signalene vi fikk, medgir Kjønsberg, før han skyndsomt legger til:
– For all del: Mange rypejegere vil nok oppleve at det er bra med ryper. Likevel er det også en del områder i sentrale Sør-Norge som har liten produksjon, sier Kjønsberg.
Les også: Hva er grunnen til rypebestandens svingninger?
– Noen bør vurdere fredning
Han understreker at de fortsatt er i ferd med å utarbeide statistikken etter rypetakseringene 2021, slik at hans inntrykk er basert på de rapportene han har kjørt, og de inntrykkene han har fått formidla fra takseringsmannskapet.
– Det virker som det er et drag over Valdres, Gudbrandsdalen og Dovre/ Rondane som ikke ser så bra ut. Her er det rapporter om mye enkeltfugl og små kull. Noen steder er vi nede i 0,8 kyllinger, og det er jo ekstremt lavt. For å si det slik: For noen områder er det slik at hvis de noen gang skal frede, er det nå: Ellers blir det fint lite å jakte på til neste år.
– Men det jeg har hørt fra Trøndelag, virker langt mer lovende. Også i sør er det områder som tegner bra. Vi har takseringsresultater med 5-6 kyllinger i kullene – i snitt, og det er jo veldig bra! Fra Engerdal og Trysil har jeg også hørt noen gode rapporter. Men igjen, det er ekstremt stor lokal variasjon, påpeker Kjønsberg.
Stor test: Gode haglevalg til under 10.000 kroner
Frykter høyt predatortrykk
– Hva tror du årsaken til dette er?
– Det er vanskelig å si. Jevnt over er det greit med stamfugl, men det er svært variabelt med kyllinger. Det er jo kyllingproduksjonen som er «motoren» i rypebestanden. Vi har fått noen rapporter om små kyllinger, noe som tyder på omlegging.
– Det har vært et kanonår med molt i fjellet, og molta er sårbar for frost, slik at det neppe er værutslag som eventuelt har forårsaka omlegging?
– Nei, jeg har heller ikke hørt om at det har vært noe styggvær av såpass kaliber at jeg tror det har hatt noen betydning. Og rypa er ganske tolerant for vær og vind, så det skal være av langvarig format før jeg tror det blir noe stort problem for kyllingene. Jeg holder nok heller en knapp på lokalt høyt predatortrykk; at dette kan ha slått negativt ut.
Lær mer om: Hønsefuglportalen - et nyttig verktøy for jegeren
Spennende innspurt
Kjønsberg som sjøl er rypejeger, synes det er spennende å følge med på resultatene etter hvert som puslespillbrikkene fra rypetakseringene nå faller på plass:
– Vi er tre stykker som sitter og regner på harde livet, og det er ikke fritt for at det er mange som tripper etter å få svarene nå. De store rettighetshaverne som Fjellstyrene, Statskog og Finnmarkseiendommen går normalt ut med sine resultat i løpet av ei uke eller to, i tillegg til at vi legger det ut i Hønsefuglportalen, avslutter Kjønsberg.
Les også: Gode tips til høstjakt på rype
