Lever ut jaktdrømmen i ukesvis

Jeg skal følge Sondre Zakariassen og Eirik Sjurseth på deres siste felles jaktdag, etter at gutta har gjort det mange drømmer om: Jaktet rype flere uker i ett strekk.

Vidda ga mersmak

– I fjor jaktet Eirik, broren min Håvard og jeg ei uke på Hardangervidda. Vi nærmest vasset i ryper. Da ble drømmen født om å jakte i en enda lengre periode, forteller Sondre mens han ordner kveldens middag. 

Som sagt, så gjort: Høstens startskudd gikk i Ljørdalen øst for Trysil, der Sondre jaktet tre dager med broren. Deretter gikk turen til jakt i Engerdal, før Eirik møtte brødrene i Folldal for syv dager jakt. 

Etter Folldal har Sondre og Eirik nå dratt til Vællers for å overliste lokale ryper. Med seg har de Eiriks engelske setter Storm (3), den irske setteren Ask (6) og Sondres korthårede vorsteh Hunter (3).

Et hundeliv

– Det er jo hundene som gjør jobben. Derfor er det veldig viktig å tenke på deres ve og vel når man jakter i så mange dager, understreker Eirik.

Potesokker, potekrem og rikelig med næringsrikt fôr er en selvfølge. Jaktkameratene har gjort det til en hyggelig kveldsrutine å gå over alle hundene og kjenne på poter, muskler og lignende. 

– Ofte jakter vi åtte timer daglig. Det går særlig utover potene, forklarer Sondre. 

Han og Eirik er enige om at det er viktig å legge inn hviledager når man planlegger lange jaktturer. 

– Hundene må få mulighet til å hente seg inn. Ellers klarer de ikke å prestere. Mange tenker at hundene skal komme i form underveis i jakta. Det er feil. Hundene må være i toppform før jaktstart, sier Eirik.

Mer våpenstell enn klesvask

Han jobber som brannmann og har sjonglert turnus og familieliv for å få til mest mulig jakt. Makker Sondre har spart mye av sommerferien til høsten.

– Jeg har en samboer som er rund i kantene. Hun vet at jakta er hobbyen min. Det hjelper mye, sier Eirik. 

Klesvask underveis er det blitt lite av, innrømmer duoen, men desto mer våpenpuss.

– Vi henger opp ulltøyet til lufting. Ellers går det mest i pussing av børsa, forteller Sondre. 

– Blir dere lei av hverandre etter så mange dager?

– Man skulle kanskje tro det, men det gjør vi ikke. Med vår felles hundeinteresse er det utrolig mye å snakke om. Og når vi er på jakt, går det mest i taktikk og hvordan vi skal gripe an «giftige områder», sier han.

Spe på med solopauser

– Det er ekstra viktig å tenke sikkerhet når man jakter sammen. Da blir det naturlig med en fortløpende dialog om hvordan man skal stå både i forhold til hverandre og hundene for å utnytte de gode skuddmulighetene, sier Eirik.

Han anbefaler likevel å skille lag på dagtid av og til for å få litt variasjon i jaktdagene:

– Man må ikke jakte sammen hele tiden. Det er hyggelig å dele ulike jaktopplevelser på kvelden også.

Hundepraten fortsetter livlig mens oppvasken tas, sekkene pakkes og alt gjøres klart for morgendagen. Gutta er rutinerte, og vil være på plass i jaktstøvlene straks etter frokost.

Ideelle forhold

Eirik er gira på morgenen: Værmeldingen ser lovende ut! Det er kaldt, men meldt varmere utover formiddagen. 

– Når bakken blir varmet opp, stiger lukten fra rypene slik at vitringen blir bedre for hundene. Rypene beiter morgen og kveld, og går da også rundt og avgir mer lukt enn på formiddagen, forklarer han mens bikkjene hopper inn i bilen. 

Vi skal jakte på statsallmenningen på motsatt side av Gilafjell. Etter en veibom og en kjøretur på kryss og tvers gjennom et landskap tatt rett ut av et J.C. Dahl-maleri, er vi fremme ved vannet Midtre Syndin.

Storm og Hunter blir ikledt hvert sitt dekken og GPS-halsbånd, før hundene går lydig ved fot fram til de skal slippes i jaktterrenget. 

– Det er viktig å både varme opp i forkant og varme ned etter jakta. Ellers kan hunden få slitasje på muskler og ledd, sier Sondre.

Bratt skal det være

Det er hans hund som får starte denne morgenen. Litt oppi høyden skyter Hunter fart som et prosjektil, og jobber seg gjennom vierkratt, lyng og stutte bjørkebusker. Det tar ikke lang tid før vorsteheren tar stand. Men mens jaktkameratene er på vei bort, smetter steggen ut med Hunter hakk i hæl. 

Rolig kaller Sondre inn hunden istedenfor å følge på. 

– Han var nok en anelse utålmodig. Da er det ekstra viktig å hente ham tilbake og la ham utrede setet skikkelig. Da gjør jeg en litt mislykket situasjon til noe positivt, samtidig som vi får med oss eventuelle etternølere. 

Etter intenst søksarbeid, arbeider hunden seg kjapt opp ei li så bratt at selv vestlendinger blir varme i blikket. 400 høydemeter går unna. Og vorsteheren gjør absolutt jobben. To ganger til blir det stand, dog med samme resultat: Steggen letter rett før skytterne er på skuddhold. 

Den hvite skyggen

Det er Storm sin tur til å bevise hva han kan. Også han skyter fart idet han får kommandoen, og søker elegant gjennom terrenget. Piiiip! To GPS-klokker varsler om at engelsksetteren har tatt stand. Vi smyger innpå, og opplever nok en gang at steggen slipper unna. 

– Nå har den samme rypa unnsluppet tre ganger. Kanskje vi skal la ham leve, spør Sondre. Jaktkameratene ser på hverandre … og ler. Selvsagt ikke.

På vei ned lia skjer det samme flere ganger. På siste møte letter to ryper vi hittil ikke har fått på vingene, og skuddet går!

– Æsj. Jeg stod litt skeivt, men følte at jeg måtte prøve likevel, sier Eirik. 

Løpetispe

Vi spiser lunsj. Forbi oss rusler et par med ei tispe som har løpetid. Gjett hvor de har tenkt seg hen… Med tanke på hvor gira hannhundene er etter tre uker med jakt, jakt, jakt, blir Sondre og Eirik enige om å kjøre lenger bort og saumfare ei annen li.

Nå skal Ask få bevise hva han kan. Temperaturen har steget jevnt og trutt, og kvikksølvet har bikket 20 grader. Bare innimellom komme det et lite vindpust. 

– Dette er krevende forhold. Ask er dessuten den eldste i flokken. Selv om han er veldig sprek, er det viktig å passe på at han ikke blir for varm, sier Eirik. 

Noe roligere enn sin engelske fetter, tar iren seg systematisk fram over koller og gjennom kratt. Det tar ikke lang tid før han rutinert tar stand, og står bom stille! Er det nå innsatsen skal belønnes med dagens kvote på ei rype per jeger?

Lurt trill rundt

Børsene er ladd, hørselvernene på. Standen er selvfølgelig midt i det aller tetteste krattet. Eirik går inn, Sondre står på utsiden. Situasjonen blir raskt uoversiktlig i tetta, og rypa klarer å smyge seg ut og lette før hunden får reist og børsene peker rett vei. 

– F*en, ropes det i kor, før begge bryter ut i latter. 

Selv om ytterligere skuddmuligheter uteblir mens vi jakter oss tilbake til bilen, er humøret på topp. 

– Personlig synes jeg ikke du kan drive med jakt om du ikke først og fremst liker å være på tur. Å felle fugl er alltid gøy, men det er likevel en bonus. Og turen vi har hatt, har vært helt topp, sier Sondre.

– Dessuten må du alltid stole på bikkja! Her var det ikke flere ryper å hente i dag, supplerer Eirik inn fra sidelinja. 

Store variasjoner

– Vi må vel innse at vi var bortskjemte med ryper i fjor. Selv om rypetakseringene har vært relativt gode, har det vært store lokale variasjoner der vi har jaktet disse ukene, sier Sondre, mens han pakker hagla. 

– I Folldal kunne det virke som om rypene var raskere på beina og forflyttet seg mer, med ditto mer forflytning på hundene. Mens her på Gilafjell synes jeg kanskje at rypene trykket hardere, sier Eirik.

Kvoter har ikke vært noe problem for kameratene. 

– Baglimit på ned til en rype om dagen og maksimalt to ryper totalt på ei uke, gjør at vi er selektive med når vi skyter. Det gjør at vi blir flinkere til å holde igjen om ikke standen og reisingen er perfekt. Det er fin trening både for hundene og oss, forklarer Sondre. 

Totalt har rypegutta felt ni ryper på femten dager med jakt, inkludert fire dager med transportetapper og en hviledag. Det felles rypeeventyret er over for i år – eller?

– Man skal ikke kimse av fine dager i oktober, gliser Eirik lurt.

Jaktområdene på Inatur.no

Ljørdalen: Ligger i Trysil. Både dagskort, sesongkort og ukekort fås via inatur.no. Innenbygds- og utenbygdsjegere hadde lik prioritet sist jaktår. Merk bare at Ljørdalen har flere jaktfelt, og at kortet må aktiveres. Priseksempel ukekort, utenbygdsboende: 1400 kr.

Engerdal: Her kan du jakt rype og skogsfugl på statsallmenning. Utenbygdsjegere betaler dobbel pris av innenbygdsjegere. Kort selges med klausul om mulige kvoter og innskrenkninger underveis i jakta. Priseksempel ukekort, utenbygdsboende: 1400 kr.

Folldal: Flere tilbud i ulike områder på inatur.no. Folldal Fjellstyre har rypejakt for innenbygdsjegere, mens flere utmarkslag tilbyr jakt for utenbygdsjegere. Priseksempel dagskort, utenbygdsboende: 350 kr. 

Vestre Slidre: Det finnes jakt med hund for utenbygdsjegere fordelt på tre ulike felt i Vestre Slidre statsallmenning. Forrige jaktår var det satt opp flere perioder à fem dager per felt. Priseksempel femdagerskort: 1000 kr.