For første gang er dataene fra Hønsefuglportalen analysert samlet. De viser at gjennomsnittlig tetthet av lirype har økt. De ulike modellene forskerne har utviklet viser en bestandsvekst på omtrent 5 til 7 prosent per år i perioden 2009-2020, både totalt og for bestanden av hekkefugl.

Linjetakseringer av lirype brukes blant annet som verktøy for den lokale og regionale jaktforvaltningen, men målet har hele tiden vært at dataene også skal kunne brukes til å beregne nasjonale trender i lirypebestanden. Dette er viktig for å skaffe et best mulig kunnskapsgrunnlag når tilstanden i norsk natur skal vurderes.

Annonse

– Derfor har vi vi utviklet modeller som tar høyde for at takseringsinnsatsen ikke er fordelt utover landet i henhold til et spesifikt statistisk design. Med rapporten «Trender i størrelsen på den norske lirypebestanden i perioden 2009-2020» har vi oppnådd dette, sier forsker Erlend Birkeland Nilsen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

LES OGSÅ: Rypetaksering 2020

Inkluderer over 200 000 ryper

I rapporten har forskerne brukt data samlet inn for lirype, koordinert gjennom prosjektet Hønsefuglportalen. Totalt er mer enn 40.000 observasjoner av over 200.000 ryper inkludert i analysene. Takseringene dekker hovedsakelig Øst-, Midt- og Nord-Norge.

– Finnmarkseiendommen og Statskog var de første som bidro til Hønsefuglportalen, og stadig flere offentlige og private grunneiere og rettighetshavere har sluttet seg til dette programmet, sier NINA-forsker Lars Rød-Eriksen.

Taksering med stående fuglehund langs forhåndsdefinerte linjer i terrenget har vist seg å være en god metode for å oppdage liryper. Kombinert med avstandsmetoden («distance sampling») gir takseringen nøyaktige og presise estimater på tettheten av lirype. 

Selv om tidligere rapporter har pekt på en langsiktig nedgang i rypebestanden betyr ikke dette at trenden trenger å være lik for alle tidsperioder man vurderer. Her har forskerne kun benyttet data fra perioden 2009-2020, og gjør ingen analyser av hvor stor rypebestanden er sammenliknet med før denne perioden. 

Trenger årlig overvåking

– Det samlede datamaterialet i Hønsefuglportalen er godt egnet til å belyse trender i lirypebestanden. Siden både trender og dynamikk i rypebestandene kan variere over tid, er det avgjørende at vi fortsetter med å overvåke lirypebestandene årlig for å belyse hvordan miljø- og klimaendringer påvirker dem. Gjennom det legger vi grunnlaget for en bærekraftig forvaltning av en art med stor økologisk og kulturell verdi, sier Rød-Eriksen.

Les også våre gode tips til høstjakt på rype