Rypejakt på Skogerøya i Varanger

Kirkenes blinker på den andre siden av fjorden idet vi rusler opp en skogkledd ås. Bjørkebladene er gulgrønne og naturen er så fargerik som bare den kan være om høsten. Selv i joggesko har jeg ingen problemer med å holde meg tørr på beina. 

Brått rasler det i skogen foran meg. Jeg sniker meg fram... og ser en eldre kar brette en presenning over en kano. Jeg knekker hagla og roper «hei», før jeg går fram for å be om lokale tips. I samme øyeblikk trør jeg i et hull og går på hodet i lyngen. Der ligger jeg, skrevs på hodet iført underbukse, sekk og børse. 

– Du må passe på kor du sett beinan dine, gutt! kommer det tørt fra gubben. Men tips, det får jeg: Etter min lettkledte entré, tror han neppe det er noen fare å dele ryperåd med sånn en «asfalt-cowboy».

Hete ryper: Det er ikke hver dag man jakter ryper i underbuksa.

Norges nest østligste øy

Vi gjør en grei fangst, og er fornøyd med første jaktdag. Det er fint å være på den lettgåtte vidda, med lirypeterreng bokstavelig talt hvor enn du snur deg. 

Men jeg har en forkjærlighet for de øde øyene og de ville fjordene, der det stedvis er nær uframkommelig: Det er noe eget med å ankre opp i ei lun, uberørt vik og jakte i ensom stillhet. Følelsen av å utforske uveisomme jaktområder, suger i sjela mi.

Les også: Rypejakt på Sørøya

Så når kompisene Paul og Vemund kommer i bil, er vi raske til å gjøre klar Snyspurven. Vinden blåser fra vest og seilbåten gjør bra fart nordover. Vi stopper på ei grunne for å fiske litt, og får ei feit brosme som sikrer middag samme dag. 

Vi blinker ut en fjord på Skogerøya hvor vi er dønn alene. Her ankrer vi opp, pakker sekken og sjøsetter jolla. Det kribler av eventyrlyst i magen idet vi putrer inn til nærmeste, ukjente strand.

Nok å ta av: I Sør-Varanger er det enorme jaktområder. Her er Miriam med ei lirype i åsene rundt Kirkenes.

Hvor er viltet?

Vi tar hver vår side av en liten dal med tett bjørk i bakkekantene. Hagla er beredt, for her kan rypa flakse opp når som helst! I kronglete kjerr kaster vi inn steiner for å støkke. Terrenget burde også være fint for hare, med berg, bekkedaler og kampesteiner der «pus» skal kunne trives godt. 

Men ingen fugl flyr opp, og ingen hare spretter ut.

Guide: Slik jakter du rype etter første snøfall

Vi kliver opp nærmeste haug for å få oversikt. Til alle kanter er det dalgrop på dalgrop, rypekratt i alle søkk og bekkefar, og lyng fylt med blåbær, tyttebær og krekling. Skjul og mat i skjønn forening.

Etter å ha pløyd hvert eneste kratt uten resultat, trekker vi opp på snaua for å se etter fjellrype. Ingenting? Vi fortsetter ned til fjorden på motsatt side, der bjørkeskogen er større og tettere, mens einer, vier og lyng preger de åpne flekkene. Men nei, ingen ryper flakser ut, her heller. 

På tur tilbake til seilbåten blir vi belønnet med et par ender i et vann. Et fattigslig klapp på skuldra, men bifangsten smaker da godt nok i panna når vi kommer hjem i kveldinga.

Rypehimmel: Sola er i ferd med å gå ned idet vi finner dalen der alle rypene har gjemt seg.

Seilbar jakthytte

Morgenen etter starter vi med å forflytte oss til en ny fjord. I time etter time vandrer vi gjennom det samme vakre, men tomme rypelandskapet. Ståpåviljen og jaktlysten er likevel ukuelig: Når halve dagen er unnagjort, bestemmer vi oss like godt for å krysse fjellet til en dal på motsatt side av øya. 

Det vil gi et kraftig biotopskifte som kan være bra for jakta: Om fuglen er fløyet i den terrengtypen vi til nå har jaktet i, kan vi like gjerne skifte terreng fullstendig for å se om rypa har lurt oss. 

Les også: Slik påvirkes hunden av været på rypejakt

Fra fjelltoppen ser vi at spredte vierkratt er byttet ut med myrlandskap i den «nye» dalen, med flere sammenhengende belter av bjørkeskog. Her er einerkrattene ekstra store og tette. Partiene ned mot havet er helt skogkledde, og der vokser det til og med enkelte enslige furuer noen steder.

Tomt for folk og fjær: Vi nyter dagen med en liten pause i det «viltløse rypelandet».

«Vi ser på hverandre, slitne, men lettet: Endelig lukter det fugl. Nå vet vi hvor turen skal legges i morgen.»

På jakt med «Snyspurven»

Snyspurven er en 34 fots seilbåt uten hjemmehavn, med Kjell-Harald Myrseth som skipper og med et mannskap i stadig utskifting. 

Gjennom høsten og vinteren skal det seiles, jaktes og fiskes nedover Nord-Norges kyst. Her vil ankret falle på øde og utilgjengelige plasser, ved ville øyer og i spennende fjorder. Der blir det variert jakt med småvilt, sjøfugl, smårovvilt og sel på programmet. 

I JEGER kan du lese om jaktturen. Du kan også følge eventyret på Instagram-kontoen @trappersfarm.

Østlig utpost

Sør-Varanger kommune ligger helt sørøst i Finnmark og grenser til både Russland og Finland. Kirkenes har Øst-Finnmarks hovedflyplass, med direktefly til Alta, Tromsø og Oslo.

Sør-Varanger har store områder for variert småviltjakt, med barskog, vidde og lave kystfjell. Det er gode fjell- og lirypeterreng (mest det siste) og hare, samt noe skogsfugl i indre strøk og Pasvik.

Jaktkort får du kjøpt på Finnmarkseiendommens hjemmesider www.fefo.no. I kommunen finner du i alt 12 jaktområder å velge mellom.

I de fleste jaktfeltene kan man jakte langt fra både hus og vei. Her er det bare å pakke sekk og børse for langtur, og gi seg i vei inn i villmarka.

Endelig fugl

Vi kommer frem mens det ennå er igjen litt dagslys, og velger oss ut hver vår bekkedal som skrår ned mot dalbunnen. Idet jeg klatrer ned det første berget, lander jeg midt i et stort einerkratt.

Plutselig hører jeg livlig rypekakling på alle kanter. Så tar med ett hele skogen til vingene: 10–15 liryper flakser mellom beina på meg. Jeg rekker så vidt å brenne av et skudd mens jeg balanserer på en ustø stein med stive einerkvister stikkende i ryggen. Det blir selvfølgelig bom. 

Les også: Gode råd for å lykkes med rypejakt på Hardangervidda

Det flyr opp ryper med jevne mellomrom videre ned bekkedalen, men sliten som jeg er, blir det vanskelig å få noe stødig på kornet. Straks før det mørkner møter jeg Paul og Vemund, som kan fortelle om samme hendelsesforløp hos dem. 

Vi ser på hverandre, slitne, men lettet: Endelig lukter det fugl. Nå vet vi hvor turen skal legges i morgen. Vi har ennå to timers gange tilbake til båten. Men slike bagateller forhindrer ikke at vi allerede samme natt siger stille inn i den nye fjorden. 

Dager vi drømmer om: Første jaktdag byr på steikende sol og blikkstille vann. Vi finner fugl, men søker mer uveisomme jaktmarker.

Rype-Mekka

Neste morgen går turen inn vågen med fullpakket jolle. Det er stedvis svært grunt, og vi må kjøre sikksakk for å finne dyprenna. Vemund vrei kneet på gårsdagens nattevandring tilbake til båten, så han blir utnevnt til leiransvarlig. Han fyrer opp et stort bål som vi verdsetter i pausene.

Paul og jeg smyger stille innover øya på hver vår side av et bjørkebelte ispedd tettvokst einer. For å ha kontroll på hverandre, plystrer vi lavt med jevne mellomrom: Ved å gå parallelt, øker også sjansen for at vi støkker ryper over til hverandre.

Guide: Slik jakter du inn unghunden

Konsentrasjonen er skrudd til maksimum. Med ett hører jeg kjappe vingeslag etterfulgt av livlig kakling. Jeg stiller meg skuddklar. En brun og hvit stegg kakler og tar til vingene, etterfulgt av tre-fire artsfrender. Kornet finner steggen som klapper sammen idet skuddet går.

Hagla rettes mot fugl nummer to som flakser pent mellom hvite bjørker. Et nytt skudd følger ekkoet fra det første. Når stillheten atter brer seg, ligger det to ryper i lyngen. 

Standsmessig meny: Midtveis i en hard jaktdag passer det godt med egg og bacon som solid jegerlunsj. Vemund disker opp på Skogerøya.

Hvor var viltet?

Hvorfor vi ikke fant fugl der vi først prøvde oss, har jeg ingen fasit på. Det var tilsynelatende gode områder med mye mat og gjemmeplasser, samt lite menneskelig aktivitet.

Trolig var det nok ryper som vi ikke fant, men antallet må ha vært forsvinnende lavt i forhold til vår «nye» rypedal. Det var også lite småfugler å se i vårt første terreng.

Kanskje var området verken «fugl eller fisk» i midten av september? Erfaringsmessig trives fjellrypa høyt til fjells på starten av jakta. Så trekker den nedover til de lavere fjellene når snøen kommer. 

For lirypa burde dalen med sine ubegrensede mengder kratt, mat og gjemmesteder vært mer forlokkende tidlig på høsten. Så når vinteren kommer med snø og vind, flokker rypa seg og forflytter seg mer rundt om.

Da frister det kanskje mer med de små flekkene av busker og kratt på den andre siden, som ikke så lett fyker full av snø. 

Formiddagen flerres flere ganger av haglskudd. I pausen får vi egg og bacon av vår hjemmeværende kokk, før vi drar ut storfornøyde og fyller dagskvoten. 

Det er godt å leve jegerlivet i en båt som kan parkeres omtrent hvor som helst. Her jeg sitter ved bålet og stirrer ut mot seilbåten, har jeg alt jeg trenger.

Flytende jakthytte: «Snyspurven» oppankret i en øde fjord på Skogerøya. Seilbåten er base for Kjell-Haralds jakteventyr langs kysten av Nord-Norge de kommende månedene.

Godt jegerliv: Det er godt å leve jegerlivet i en båt som kan ankre opp omtrent hvor som helst. Her jeg sitter ved bålet og gløtter på dagens fangst, har jeg alt jeg trenger.