Det er kalt sammen til tre dagers fellesjakt for hele storviltvaldet, for å jakte det som er igjen av elg- og hjortekvoten. Værmeldinga er veldig dårlig: Yr og Storm er som vanlig ikke enige, men en ting er de likevel samstemte om: Det skal bli nedbør. MYE nedbør. Jegerne er forberedt på det verste.
Det er uvisst hvor mange jegere som blir med og hvilken del av valdet som skal jaktes først. Men før morgengry kommer jegerne sigende, en etter en i høstmørket.
Ivar Dag Smiset har besøk av en jaktvenn fra Hviterussland, Misha, som skal være med på jakta. Han har vært her tidligere og har skutt både hjort og elg. Men i hjemlandet er han bevandret som ulvejeger.
Gamle kjente
Så dukker det brått opp en annen jeger som også har vært med tidligere, Thomas Danske! Han bodde her i kommunen for en del år siden, før han flyttet tilbake til Danmark.
Nå står han plutselig her igjen blant jegervenner og hilser takk for sist! Ivar Dag minner raskt alle på at Thomas Danske har rekorden i kalveskyting her på valdet: Det skyldtes en feilvurdering fra dansken for mange år siden, som han mange ganger har blitt ertet for. Den gamle historien er fortsatt ikke glemt.
Nå har han altså kjørt 80 mil fra Jylland ens ærend for å være med på hjortejakt! Han kom fram klokka tre i natt. Men allerede nå før det er blitt lyst, stiller han klar til storviltjakt i dårlig norsk høstvær.
Hjort mot posten: Det er Sigbjørn Skar som har innerste post. Først kommer ei kolle aleine. Sigbjørn skyter og kolla blir liggende. Litt senere kommer kalven i en annen retning, og Sigbjørn feller den også.
«Persing» opp lia
Etter rådslagning og planlegging er opplegget for dagens jakt klart: Fire poster skal plasseres ved valdgrensa, og fire drivere skal presse utover.
Tre av postene skal forsere ei bratt li og postere høyt oppe. Thomas Danske er en av dem som må til pers oppover lia. Her er det ingen nåde sjøl om man har kjørt langt! En sprek ungdom drar på opp bakkene, men dansken henger med. Når de kommer opp, får Thomas anvist sin post og de andre fortsetter.
I neste moment kommer regnbygene som en vegg over fjella. Lia farges grå. Hoi, dette kan bli surt!
Lovende start
Nede i lia venter driverne utålmodig. De har en lang dag og ei bratt, våt og ulendt li foran seg. Hviterusseren skal også gå som driver, og vil følgelig få oppleve ulendt norsk hjorteterreng på sitt beste/ verste – alt etter hvem du spør.
Opptakten er lovende: Driverne har ikke kommet langt før det smeller på innerste post. Og litt etter kommer et skudd til! Over jaktradioen kommer melding om skutt kolle og kalv.
Drevrekka prater over radioen om hvor de går og klager på kronglete terreng. Immimellom suppleres det med noen uforståelige gloser mellom Ivar Dag og Misha. Men flere meldinger om elg eller hjort uteblir.
«Driveren på sida stanser, tar ladegrep og er klar: Ikke godt å vite hvor hjorten kommer. Litt etter ser han dyr i bevegelse i tette busker, men hva er det? Er det skytbart dyr?»
Gjestejegere med full innsats
Vel framme på fallet deltar både Misha og Thomas på lik linje med oss andre jegere. Gjestene er ikke redde for å ta et tak og drar hjort sammen med de «innfødte». Etter noe myr og en slak motbakke, bærer det utfor ei bratt li.
Slikt terreng kjenner de ikke til, verken i Danmark eller Hviterussland. Det hadde vært veldig artig om Misha kunne fortelle om jakta i sitt land, men han snakker verken norsk eller engelsk.
Ivar Dag kan imidlertid fortelle at Hviterussland er helt flatt, med store skoger og kulturlandskap. Der jaktes det hjort, elg og rådyr. I tillegg er det villsvin, men svinepest har gjort at det akkurat nå er lite villsvinjakt.
Jakta er helt forskjellig i forhold til her: Det kommer rike utenlandske jegere som betaler godt for å jakte. Derfor er det dyrt å jakte hjort og elg, så Misha og hans kamerater er bare med som drivere.
Dansken jakter småvilt som duer, ender, rapphøns og fasaner samt litt rådyr i Danmark. Han legger til at det er mye hjort i Danmark, men der jakter han ikke hjort. Mellom linjene forstår jeg at dansk hjortejakt ikke er noen utfordring, og noe Thomas ikke bryr seg særlig om. Men å få komme hit og jakte hjort i dette terrenget – ja, få slite seg ut for jaktresultatet, DET setter han veldig stor pris på.
Ulvejeger på hjortepost: En jegervenn fra Hviterussland fikk være med på hjortejakt. Men denne gang ble det ingen skuddsjanse på Misha.
Skoddestart
Neste dag er det flere jegere som møter fra start, siden det er lørdag. Etter kort rådslagning blir det fort bestemt hvor det skal jaktes.
Nå blir det en helt annen del av valdet. Også her blir det en postrekke ut mot valdgrensa, noen drivere i aksjon, men i tillegg bakposter i motsatt ende av drevet.
Først skal de fire hovedpostene ut på plass. Også i dag er Thomas Danske en av dem. Det regner og skodda trykker nedover fjellsida helt ned på øverste post. Dansken får en grei post i åpen bjørkeskog.
Misha får en av bakpostene. Ingen vet hva som er best og hvor det vil komme dyr.
Når postene er på plass, sliter driverne seg opp lia og fordeler seg i terrenget. Spenninga er i gang.
Elg og hjort i drevet
Regnbygene kommer og går. Oppe på øverste post er det sludd. På en slik dag er fjellduken jegerens beste venn. Likevel blir det kalde timer.
Var det et skudd? Var det her i lia eller kunne det være på nabovaldet?
Da høres dansken på jaktradioen.
– Skudt en hjortebukk, sier han. Det er en oppmuntrende melding for alle, enten de sitter på post og fryser eller sliter som drivere i regn og våt skog!
Og brått høynes stemningen ytterligere av at det kommer melding om elg i drevet! Et ungdyr, noe som passer godt på kvoten.
Flere får se elgen, men det er på langt hold uten å få skuddsjanse. Elgen drar nedover lia og svinger tilbake vekk fra hovedpostene. Nå er det viktig at bakpostene er på plass! Flere av driverne snur når de kommer fram til postrekka for å presse på tilbake. Dessverre viser det seg fånyttes: Elgen er som sunket i jorda.
Glad danske: Bukken har falt, Thomas har skutt sin største hjort. Regn og kalde timer gjør ingenting, for dansken trives med norsk hjortejakt.
Glad danske!
Borte i bjørkelia sitter det imidlertid en glad danske! Foran ham ligger en åttetagger. Bukken kom rolig i bjørkeskogen, forteller skytteren. Etter skuddet løp dyret litt nedover før det stupte.
Tidligere har han en sekstagger på samvittigheta, så dette er ny rekord for Thomas. Ingen tvil om at dette er en stor opplevelse for dansken: Styggvær, vått og kaldt gjør ingenting. Å få være med og oppleve hjortejakt her, og i tillegg få skyte en brukbar bukk, nei, dette er stort!
Men dyret skal ut, og det må dras. Nedover bjørkeskogen går det greit, men lenger nede havner vi i et tett granfelt med mye vindfall. Her er det nesten uframkommelig. Etter mye slit kommer både jegere og bukk omsider gjennom granjungelen og ned i bedre terreng. Her kommer skogeieren med ATV og tar resten av transporten, før vi jegere drar hjem for å tørke opp over natta.
Nye hjortefall
Neste dag har snøen kommet lenger ned og det er blitt kaldere. Det betyr regn og vått slaps for både poster og drivere. Men vi gir oss ikke, og legger opp til to drev i et terrengavsnitt der det vanligvis er bra med hjort.
Og allerede før driverne er i gang, meldes det om hjort! En flokk, sier en på jaktradioen. Så prates det om en stor kronhjort. Dette virker lovende! Men ingen kommer i posisjon til å skyte. Derfor får driverne ganske snart klarsignal til å begynne og fordeler seg oppover skogen.
Nå går det ikke lenge før det rapporteres om dyr foran driverne. Spenning og forventning fyller skogen. Hvor kommer dyra?
Driverne er jevnt inne på radioen, mest for å være sikre på hvor de har hverandre og at de holde linja.
Hindringer: De lokale hjortejegerne og Thomas gir ikke opp selv om det kommer litt vindfall i veien.
Dyr på driver
Først et skudd; et dempet, svakt smell fra en lyddemper. Litt etter et skarpt, gammeldags riflesmell. En post har skutt kolle, en annen har skutt kalv.
Det er ikke langt igjen fram til postene da en av driverne brått melder om dyr foran seg igjen. Driveren på sida stanser, tar ladegrep og er klar: Ikke godt å vite hvor hjorten kommer.
Litt etter ser han dyr i bevegelse i tette busker, men hva er det? Er det skytbart dyr? I en liten åpning får han glimt av en hjortekalv. Før kalven rekker å passere, er siktet plassert på dyret og skuddet går. Kalven raser avgårde i retning mot postene, men blir plutselig ustø og stuper.
Spenning til siste slutt
Ved postrekka ligger tre dyr et kort stykke fra hverandre. Ei stor kolle og to kalver. Denne gangen er det tre lokale jegere som har felt alle dyra. Hjortene gjøres klar til transport og legges igjen for senere henting med ATV.
Ettersom neste drev allerede er planlagt, blir det raskt forflytning til nytt terreng. Det minker på hjortekvoten, og det gis klar beskjed om hva slags dyr som kan skytes.
Igjen får driverne dyr i bevegelse, og postene blir fortløpende orientert. Flere jegere får hjort forbi seg, men nå er det ingen som får skuddsjanse på riktig dyr. Slik er ofte jakta.
Tre dyr i tredje drev: Denne gangen er det tre lokale jegere som feller dyra. Hviterusseren Misha nr. tre fra venstre, sammen med en del av jaktlaget.
Fornøyde gjester
Men det har vært tre gode jaktdager trass i elendige værforhold! For våre utenlandske venner er det helt greit. På vei tilbake mot bilene sier Misha noe, og Ivar Dag oversetter:
– Han forteller at i hans hjemland er han vant med å jakte ulv i tjue kuldegrader!
Så vi må da si oss fornøyde, til tross for en regnskvett: I løpet av disse dagene har det vært løsnet seks skudd, og seks dyr har stupt. Bedre kan det ikke gjøres.
Og så har en av gjestejegerne felt bukk! I morgen kjører han tilbake til Danmark, fylt av nye jaktopplevelser. Hviterusseren skal være i bygda flere dager. Da blir det sikkert nye skuddsjanser før han setter seg på flyet østover igjen.
Denne saken fra JEGER-arkivet ble først publisert i september 2018.
