Færre konflikter og økt uttak
– Eiendommer som er utsatt for beiteskader, får muligheten til å øke utbyttet fra hjortejakta. Håpet er å redusere konfliktene knyttet til denne typen skader. FriKalv vil forhåpentligvis også bidra til at flere dyr blir felt, uten at det får uheldige konsekvenser for kjønns- og aldersstrukturen i bestanden, sier prosjektleder og forsker Vebjørn Veiberg ved Norsk institutt for naturforskning.
Prosjektet kan også forenkle og effektivisere hjortejakta, samt bidra til at flere morløse og mindreverdige (skrapdyr) kalver blir felt.
I praksis betyr FriKalv at den ordinære tildelingen av kvoter for kalv ikke begrenser hvor mange hjortekalver som kan felles innen et jaktfelt. For å unngå unødvendig administrasjon knyttet til justering av bestandsplaner og kommunale tildelingskriterier i den toårige forsøksperioden, inngår kalv likevel i de ordinære kategoriene når løyver tildeles.
Vil spørre jegerne
Etter forsøksperioden blir det sendt ut en spørreundersøkelse til jegere og andre aktører for å avdekke erfaringene med FriKalv. Forskerne ønsker blant annet å
dokumentere eventuelle endringer av avskytingsmønsteret mellom forsøksperioden og årene før forsøksperioden
undersøke hvilke eventuelle praktiske, sosiale og etiske årsaker som avgrenser jegernes utakk av kalver i jakta
undersøke i hvilken grad grunneiere med beiteskader oppfatter ordningen som nyttig og konfliktdempende
undersøke hvordan kommunene og valdledelsen oppfatter forsøksordningen
– Konklusjonene fra prosjektet blir et viktig grunnlag for å vurdere om fri avskyting av kalv kan være et nyttig virkemiddel i framtidig hjorteforvalting, sier Veiberg. Han presiserer at fri avskyting er en mulighet, ikke et pålegg:
– Om det blir felt flere hjort enn det som blir rekruttert (lokalt eller i større skala), vil det sjølsagt ha konsekvenser for bestandsutviklinga. Intensjonen med prosjektet er ikke å felle alt av kalv, men å gi jegere og grunneiere mulighet til å felle mer av denne kategorien. Ett av formåla med ordninga å redusere konflikten mellom skadeutsatte grunneiere og hjorteforvaltninga/ -bestanden, ved at man nå får sjansen til å felle flere dyr. Her vil det i stor grad være jaktinnsatsen som avgjør hvor mye den enkelte tar ut.
Mer ansvar til jegerne
Han påpeker at hjorten ikke er en uuttømmelig ressurs.
– Til nå er det gjerne kvotetildelinga som har definert hva som er nok eller for lite uttak, men alle veit jo at ingen sitter på den eksakte fasiten. Det kan være store lokale forskjeller, både innen en kommune og mellom ulike år. FriKalv-ordninga gir større spillerom for lokale tilpasninger. Samtidig gir det mer ansvar til de som utøver den faktiske forvaltninga, nemlig jegerne. Om det viser seg utover sesongen at jaktlaget er så effektive at for mange kalver blir felt, bør ansvarsfølelsa sparke inn på et tidspunkt. Ambisjonen er sikkert å komme tilbake igjen til jaktterrenget i 2021 og fortsatt ha dyr å jakte på.
– Vi i FriKalv-prosjektet er spente på hvordan ordninga vil slå ut, og sitter ikke på noen fasit. Det er nettopp dette vi håper jegerne i Flora, Kvinnherad og Aurland skal hjelpe oss med å finne ut mer om. Men jeg frykter ikke at det vil bli dramatiske endringer i forhold til tidligere år, avslutter Veiberg.
Les mer om prosjektet på NINAs nettsider.
