Spørsmålet stilles av grunneier Erich Mons Mathiesen ved Sætre Bruk i Hurum. Som stor grunneier og profesjonell aktør på utleiemarkedet innen jakt, er han mer enn gjennomsnittlig opptatt av vilt og viltpleie. Men ikke bare det: Han er også avhengig av det.
– Jakta utgjør omtrent 20-25 prosent av omsetninga på gården, så det må sies å være en vesentlig del av min næringsvei. Satt på spissen er et rådyrkje kapital for meg. Et kje som ender i hundekjeften, er dermed tapte penger, sier Mathiesen.
Sammen med kona Linda og flere lokale jegere, driver han derfor aktivt viltstell. Dette skjer både gjennom utstrakt revejakt og støtteforing. Sist vinter skjedde sistnevnte med dispensasjon fra Mattilsynet på bakgrunn av CWD-smitten og det generelle foringsforbudet for hjortevilt.
Gjengangere
Som jeger og hundemann, har Mathiesen forståelse for at folk kan være uheldige. Hunden kan lure seg ut ei åpen dør eller bikkja kan slite seg.
– Men når vi jobber ute med skogsmaskinene, ser vi de samme bikkjene komme flygende løse etter skogsbilveiene dag ut og dag inn, noen ganger med eier på joggetur bak, andre ganger mutters aleine. Da skjønner du jo at enkelte glatt overser båndtvangen, sier Mathiesen.
I noen tilfeller lykkes de i å få kontakt med hundeeieren. Mange lover bot og bedring. Problemet er at de ofte opplever at gjengangerne bare begynner slippe hunden et annet sted isteden.
«Det er lite motiverende å gjøre en frivillig innsats hvis alt man oppnår er å få kjeft av sinte hundeeiere, når politiet samtidig burde ha all interesse av at vi bistår dem.»
Avvist hos politiet og Viking
Situasjonen toppet seg under en episode i juni: En engelsk setter ble iakttatt mens den jaget rådyr innover skogsbilveien mot Stikkvann. Nordre Hurum JFF (NHJFF) leier jakta i dette området, og ble varsla siden foreninga utfører oppsyn der.
– Jeg dro ut og vi fikk hanka inn bikkja helt inne ved Stikkvann. Da hadde den flydd 5-6 km innpå skogen etter rådyret, forteller Tommy Nielsen i NHJFF.
Han kontakta politivakta, som ikke hadde kapasitet til å rykke ut for å hente hunden. Han fikk isteden beskjed om å kontakte Viking, som har mottaksavtale for politiet. Men hos Viking var beskjeden at de ikke kunne gjøre noe uten rekvisisjon fra politiet, så Nielsen måtte stille seg i telefonkø til politiet igjen. Da han omsider kom gjennom, var beskjeden fra vakta at dette ikke var nødvendig, og at de uansett ikke hadde tid til å skrive ut noen rekvisisjon da.
– Enden på visa var at jeg måtte kjøre til hundeeier og levere ut bikkja. Der fikk jeg ei skyllebøtte om at hunden hans aldri jaga rådyr, forteller Nielsen.
Underminerer frivillig innsats
Dette får leder Tom Erik Nilsen i NHJFFs viltutvalg til å reagere:
– Slike ting setter foreninga vår i ei lei knipe, både i forhold til grunneier som har bedt oss utøve oppsyn og i forhold til oppsynsjobben som vi forsøker utøve. Det framstår lite motiverende å drive slik frivillig innsats hvis alt man oppnår er å få kjeft av sinte hundeeiere. Det blir umulig å håndtere et lovverk som politiet burde ha all interesse av at vi bistår dem med, sier Nilsen.
Han mener dette tidvis er et alvorlig dyrevelferdsproblem særlig i skogsområder nær tettstedene:
– En løshund synes kanskje ikke å være så mye å ta på vei for, og det gjør det sikkert fristende for hundeeierne å la bikkja få «løpe av seg litt». Men hvis bikkja di får gjøre det, må alle andre kunne gjøre det samme. Når mange nok gjør det, får rådyrkje og fuglekyllinger aldri fred, sier Nilsen. Han maner til ansvarlighet særlig hos jegerne, som bør vite hvilke instinkter som ligger nedfelt i alle hunder.
Akutt pågang
Sør-Øst politidistrikt (tidligere Søndre Buskerud politidistrikt) er i en omorganiseringsfase. Det er derfor lettere sagt enn gjort å få svar på spørsmål omkring hvordan politiet håndhever båndtvangen, samt hvordan de forventer at grunneiere og rettighetshavere som utøver oppsyn skal løse akutte situasjoner. Tjenestestedsleder Pål Sørensen ved Lier lensmannskontor er tidligere lensmann i Røyken og Hurum, og kommenterer derfor på generelt grunnlag:
– Det er helt klart ikke slik vi ønsker publikum skal bli møtt i politiet. Samtidig kan det ha vært stor pågang og akutte hendelser som gjorde at politivakta ikke fikk håndtert dette skikkelig, beklager Sørensen.
LES OGSÅ: Frustrert over ekstraordinær båndtvang
Kostbart frislipp
– Men jeg kan forsikre om at politiet ser alvorlig på båndtvangbestemmelsene. Det er faunakriminalitet å slippe hunden løs i klekke- og kalvetida for fugler, rådyr og anna vilt. Jeg har sjøl iverksatt kontroller der vi har avhørt, anmeldt og bøtelagt hundefolk for brudd på båndtvangen.
Samtidig legger han ikke skjul på at politiet til tider har en krevende prioriteringsoppgave med knappe ressurser:
– Men det skal normalt ikke være slik at privatpersoner må ta jobben med å ta vare på en hund og eventuelt konfrontere eier. Politiet håndterer dette. I Sør-Øst politidistrikt har vi avtale med Viking redningstjeneste. Vanlig prosedyre er derfor at politiet varsler eller videreformidler kontakt med Viking gjennom en rekvisisjon. De henter hunden og forsøker finne eier. Dersom dette ikke lykkes, vil hunden bli plassert på kennel. Både Vikings arbeid og eventuelt kennelopphold blir fakturert hundeeier, så det kan bli dyre lufteturer, avslutter Sørensen.
