<p>«Sett og skutt» ble lansert for Android-telefoner i fjor for å lette innrapportering til hjorteviltregisteret. I år er den også lansert for iPhone.<br>Basert på tilbakemeldinger etter lanseringen er det gjort vesentlige forbedringer i den oppdaterte versjonen.<br>Jegere som skal bruke appen under høstens jakt bør derfor oppdatere appen på telefonen før jakta starter, melder Miljødirektoratet. </p><p>Les også om hvor <a href="https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/skytetrening-paa-kino" target="_blank">du kan teste skytetrening på kino!</a></p>


<p>Det bør ikke være noe problem at det jaktes gås, hvis det skjer i områder der jakta er organisert. Det gir kontroll på hvor hardt jakttrykket er, hvem jegerne er og at utstyr desinfiseres. Da beholder samtidig Mattilsynet jegernes våkne øyne på sykdomstegn i bestanden og får tatt prøver av skutt fugl. Det vil være det beste for situasjonen som helhet, mener Gundersen.</p><p>14. desember brukte Mattilsynet matloven for å stoppe jakt på flere fuglearter i Sør-Norge, etter at det ble påvist høypatogen aviær influensa (HPAI – sterkt sykdomsframkallende fugleinfluensa) på ei kortnebbgås i Sandnes 27. november. Sjøl om det var høy beredskap og «portforbud» for utendørs fjørfe her til lands under et utbrudd i februar 2006 på tysk og svensk side av Østersjøen, var denne kortnebbgåsa det første dokumenterte tilfellet av HPAI i Norge.</p><a></a><h3>Jakter normalt i Danmark</h3><p>En måned etter forbudet har Veterinærinstituttet påvist smitte på 16 fugler, alle funnet mellom Bergen og Agder. Likevel valgte Mattilsynet 8. januar å opprettholde jaktforbud i hele</p><p>Sør-Norge. Gundersen vil ikke si at det er en overreaksjon, men viser til at Danmark ikke har jaktforbud til tross for smitte. Der er fokus isteden på desinfeksjon av utstyr og at jakthunder skal vaskes for å unngå smitte til tamfugl. I tillegg gis det råd om å bruke briller og munnbind ved etterbehandling av felt fugl, og at den flås istedenfor å ribbes. Etter det JEGER erfarer, gjelder det samme i Sverige.</p><p>– Jeg er tilhenger av informasjon, dialog og løsninger gjennom lempelige tiltak. Kontrollert jakt kan bidra til å holde bestanden nede og begrense smitteomfang. Man kan også styre jakta for å holde villfugl unna produksjonsanlegg. Der hvor jakta har god grunneierorganisering, er det er mange muligheter hvis man snakker sammen, istedenfor å forby. Bondelagets gåsejaktprosjekt kan bistå både grunneiere, jegere og det offentlige i arbeid med organisering av gåsejakt og bedre forvaltning, påpeker Gundersen.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611841989/2020-jeger/fugleinfluensa-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><a></a><h3>Frykter «retur-trekk»</h3><p>Seksjonssjef for dyrehelse, Ole-Herman Tronerud ved Mattilsynets avdeling Dyr og Planter, sier at jaktstoppen ble beholdt over hele Sør-Norge fordi situasjonen er for uavklart til at man kan lette på tiltakene. </p><p>– Hvorfor innfører Mattilsynet jaktforbud når verken Sverige eller Danmark gjør det?</p><p>– Våre valg tas ut fra tilgjengelig informasjon i Norge og ikke basert på andre lands forvaltning, slik vi også ser innen korona-tiltakene. Vi baserer oss på ei risikovurdering fra Veterinærinstituttet med grunnlag i informasjon innhenta fra NINA og Aarhus Universitet. Noe av usikkerheta gjelder fugletrekk både sørover og nordover gjennom vinteren: Gjess kan vinters tid trekke tilbake fra overvintringssteder i Nederland, Tyskland og Danmark til Jæren og Lista, spesielt i milde vintre, sier Tronerud.</p><p>– Det er et grunnleggende internasjonalt beredskapsprinsipp å «fryse» en situasjon for å unngå smittespredning, gjennom forbud mot å flytte dyr, redskap og personell. I ville populasjoner er ikke dette like lett, da dyra forflytter seg ut fra behov og instinkter. Det eneste vi kan bidra med, er å ikke skape situasjoner som framtvinger kunstig forflytning. Det er bedre at syke individer smitter fugl i samme flokk eller dør der de er, enn at de forflytter seg og sprer smitte til nye flokker. </p><a></a><h3>Uaktuelt å skjerme gåsejakta</h3><p>Tronerud understreker at jegerne er en viktig ressurs for Mattilsynets beredskap, da jegerne kan observere tilstanden hos ville arter. Mattilsynet oppfordrer generelt til å varsle ved mistanke om smittsom dyresykdom, enten det dreier seg om fugleinfluensa, afrikansk svinepest på villsvin eller skrantesjuke.</p><p>– Hvis smitte-situasjonen vedvarer eller det blir nye utbrudd rundt jaktstart, er det da aktuelt med så strikse tiltak som jaktstopp? </p><p>– Det blir vurdert ut ifra situasjonen, men det er ikke uaktuelt. På bakgrunn av den store andelen fjørfe på Østlandet og i Trøndelag, samt for lite prøvegrunnlag fra disse områdene, mener vi det iallfall foreløpig er fornuftig å opprettholde jaktforbudet og høyrisikosonens geografiske utbredelse, sier Tronerud.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611842014/2020-jeger/fugleinfluensa-ole-herman-tronerud-mattilsynet-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><div class="factboxwrap">
<h3>Mattilsynet</h3>
<div class="factbox">
<p>Her er Mattilsynets råd til fuglejegerne:</p>
<ul>
<li>Unngå direkte kontakt med fugl og avføring fra fugl. Vask hendene godt med såpe etter kontakt med fugl.</li>
<li>Ha god hygiene ved slakting. Bruk gjerne engangshansker, og vask redskap eller bytt hvis de blir forurensa underveis.</li>
<li>Server kjøtt fra ville fugler helt gjennomstekt eller -kokt, det vil si varmebehandla til min. 70 grader (også p.g.a. salmonella).</li>
<li>Har du vært i nærkontakt med en død/ syk fugl og får influensalignende symptomer, bør du kontakte lege.</li>
</ul>
</div>
</div>


Før jul stansa Mattilsynet jakta på gjess, ender, skarv og kråkefugl i Sør-Norge. Ove M. Gundersen i Bondelagets gåsejaktprosjekt mener seinere situasjoner bør løses i bedre dialog med jegerne.

Kritisk til jaktstopp

<p>Han hadde aldri kommet dit han er nå, hadde det ikke vært for 1 del sunnmørsk gründerevne, 1 del dristighet – og utallige deler ekstrem ståpåvilje, på grensa til det like sammenbitte og urokkelige som fjella rundt heimbyen Ålesund. Men akkurat nå, i dette sekund, slår Kjetil avslappa ut med armene i et gledesstrålende smil:</p><p>– Gleden ved å ha fått opplevd noe slikt, vil jeg alltid bære med meg: Gutten kom flygende gjennom skogen; han var ikke nedi bakken! ler han.</p><p>Hva den historia handler om, skal vi komme tilbake til. Men først litt om «the long and winding road» fram til å produsere det unike KKC-skjeftet.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611923139/2021-jeger/kkc-kjetil-kverndokk-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Automatisert: Roboten er i ferd med å skjære til to KKC-emner av ei laminat-blokk.</div></p><a></a><h3>Den gangen en stokk var en stokk</h3><p>I dag hever de færreste et øyenbryn når de ser en ergonomisk stokk på ei jaktrifle. Men da Kjetil Kverndokk i 1998 leverte sin diplomoppgave til Institutt for Industridesign ved Arkitektur- og Designhøyskolen i Oslo, så jaktstokkene ut som de hadde gjort de siste femti åra.</p><p>Kjetil var ikke særlig interessert i våpen og skyting, men hadde begynt å jakte. På vei heim i bil ned Romsdalen grubla han på hva han skulle lage som diplom-</p><p>oppgave. Inspirert av høsten og fargene, dukka tanken på et innovativt rifleskjefte opp. DET kunne være en spennende, passe stor og konkret oppgave. </p><p>– Møtet mellom bruksgjenstander og mennesker har alltid fasinert meg. Å jobbe med oppgaver som handler om ergonomi, er spennende og utfordrende. Jeg ville designe den riflestokken jeg kunne tenke meg å jakte med sjøl, forteller Kjetil.</p><p>Det ble den nyskapende KKC-stokken. Kjetils diplomarbeid ble rangert som beste oppgave det året, og en av de beste gjennom skolens historie. Likevel skulle det ta mange år før stokken ble satt i produksjon og ble tilgjengelig i salg.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611923142/2021-jeger/kkc-kjetil-kverndokk-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Full fres: Robotfresen er i ferd med å utforme pistolgrepet på en ny KKC-stokk.</div></p><a></a><h3>Den motvillige gründer</h3><p>– Jeg skulle bli industridesigner, ikke drive en fabrikk. Du kan si at det har utvikla seg mer på tross av, enn på grunn av mine forutsetninger, humrer han.</p><p>Så da studiene i Oslo var ferdige, flytta Kjetil og kona</p><p>Cecilie til Ålesund. Planen var å etablere seg innen salg av industridesigntjenester, parallelt med familieetablering og husoppussing. Norsk industri er vant til å kjøpe reklame og ingeniørtjenester, men kjøp av produktdesigntjenester viste seg å sitte langt inne. </p><p>– Vi ante ikke hva vi hadde av inntekt fra uke til uke. Det endte med at jeg tok fast jobb, først hos Glamox og så hos Stokke møbler. Der fikk jeg verdifull innsikt i produksjon og arbeid med trelaminat, påpeker Kjetil.</p><p>KKC-stokken var tenkt produsert i formstøpt plast, noe som er kostbart sia det krever egne former for hver riflemodell, uten rom for tilpasninger. Kjetil så nå at laminat og fresing kunne løse dette.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611923149/2021-jeger/kkc-kjetil-kverndokk-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Den utrolige Kuka: Roboten fra Tyskland  gjør ting som egentlig ikke skal være mulig for en Kuka. Men så har det krevd mye programmering å få den fin-tuna for KKC-skjeftet.</div></p><a></a><h3>Den første produksjonen</h3><p>Det store spørsmålet var: Skal vi satse? Kunne drømmen realiseres? Det ble krigsråd på bakrommet og dyp graving i familielommeboka. Kjetil holdt for øynene, sa opp jobben i 2005, og hoppa i det. På si’ tok han deltidsjobb på snekkerlaget til en kompis for å få hjulene til å gå rundt.</p><p>– I 5 år kjøpte jeg produksjon og bygde opp ei produksjonslinje hos en norsk bedrift som på det tidspunktet leverte møbeldeler. Samarbeidet ble avslutta og jeg stod uten produksjonsmulighet. Heldigvis hadde jeg fått kontakt like før med en amerikansk laminatleverandør. De satte meg i kontakt med en fabrikk som kunne produsere stokkene. Jeg ble advart av en tysk samarbeidspartner, som mente kvaliteten fra USA var for variabel. Men amerikanerne kunne levere raskt. Jeg hadde ikke noe særlig valg.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611923162/2021-jeger/kkc-kjetil-kverndokk-5-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Mange timer: Kjetil har tilbrakt mye tid ved dette vinduet og fulgt progresjonen. Nå går fresinga av seg sjøl.</div></p><a></a><h3>With a little help</h3><p>Så kom de første leveransene fra USA – og det store hakesleppet: Det var langt unna det sluttproduktet som Kjetil hadde venta.</p><p>– Det er forskjell i amerikansk og europeisk kultur. Der vi er opptatt av kvalitet, har amerikanerne fokus på kvantitet. Leveransen var for dårlig, for liten og for sein. Noen steder var det skåret for lite, andre steder for mye, og det var egentlig verre.</p><p>Løsninga ble å lage halvfabrikat i USA, for så å gjøre puss og finish sjøl. Parallelt etablerte han ei produksjonslinje i Tyskland for fresing av noen av variantene, på anbefaling fra hans tyske samarbeidspartner. Sjøl om kvaliteten derfra var langt bedre, sleit også de med uforutsigbar levering.</p><p>Der sto Kjetil, i spagat mellom leverandører som ikke leverte nok og kunder som ønska KKC-skjeftet. Det var vanskelig å få endene til å møtes. Da tilbød amerikanerne ei hjelpende hånd: De skulle levere, men Kjetil kunne betale når økonomien bedra seg. Kjetil innså at her var det bare å sette seg ved pussemaskina og levere, levere, levere.</p><p>Kjetil viser vei i de tidligere skipsverftlokalene i Ålesund, der han har holdt til de siste ti åra.</p><p>– Der er oljerester fra benken med overflatebehandling, her satt jeg og pussa, og der borte monterte jeg.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611923186/2021-jeger/kkc-kjetil-kverndokk-6-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Effektiv: Det har vært mange og lange timer med pussemaskinene opp gjennom åra, så Kjetil jobber med stødig og effektiv hånd.</div></p><a></a><h3>Stødig hånd fra Kuka</h3><p>Med stor innsats og lange dager fikk han kontroll på økonomien. I 2015 kunne han øke aksjekapitalen og få lån fra Innovasjon Norge til mer nybrottsarbeid: Kjetil hadde dårlige erfaringer med eksterne leverandører. For å slippe å komme i leverandørskvis igjen, ble det beslutta at KKC skulle produsere stokkene sjøl. Sammen med en kontakt med kunnskap om automatisering og programmering av CNC-maskiner, undersøkte de mulighetene for ei robotløsning. De tok kontakt med den norske leverandøren av tyske Kuka (ja, du las riktig), og dro til fabrikken i Tyskland med to konkrete jobber for å se om roboten klarte å frese de riktige strukturene.   </p><p>Alle var spente på om roboten klarte å gjøre jobben presist nok: Der ei CNC-maskin går på bommer og er ekstremt stødig og rigid, jobber roboten med armer i flere ledd. Det gir større fleksibilitet til arbeidsoppgavene, men også fare for avvik. På en riflekolbe kan en tiendels millimeter på feil sted være avgjørende. Men roboten leverte presist, og Hr. Kuka ble bestilt.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611923194/2021-jeger/kkc-kjetil-kverndokk-7-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Viktig finish: – Jeg har alltid vært opptatt av møtet mellom verktøy og menneske. Derfor er det viktig at KKC-skjeftet gir jegeren en god følelse ved første møte.</div></p><a></a><h3>Ingen skifttillegg</h3><p>– Med et så stort løft visste både programmereren og jeg at vi la hodet på blokka. Utrolig nok har vi klart å finjustere roboten til å gjøre ting som sjøl ikke fabrikken trodde var mulig. Men det har tatt tid. Vi var lovt jevn produksjon etter noen måneders innkjøring, men det er først nå, etter å ha løst en rekke utfordringer underveis, at vi har stabil drift.</p><p>Det skinner også igjennom at Herr Kuka ikke alltid har vært en like samarbeidsvillig ansatt.</p><p>– Den stopper ikke om du står i veien, sier Kjetil og peker på et merke der Kuka, i dataanimert frustrasjon, kasta fra seg riflestokken så det ble digert hakk i døra.</p><p>– Nå går imidlertid alt som det skal. Sist uke laga vi så mange stokkemner at jeg kunne gå hjem fra jobb kl 16, etter å ha gitt Herr Kuka fresearbeid til morgenen etter, uten skifttillegg. Da følger jeg roboten heimefra på et webkamera for å sjekke at alt går greit.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611923205/2021-jeger/kkc-kjetil-kverndokk-8-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Ulike verktøy: På grunn av mange krinkler og kroker, bruker Kjetil ulike pusseverktøy for å komme til, uten å ødelegge for pipemontering.</div></p><a></a><h3>Design-drømmen lever</h3><p>For en del av modellene er hele prosessen automatisert. Andre låskasser blir foreløpig frest fra blanks hos en annen bedrift. Nå ønsker Kjetil få ansatt en dyktig pusser, slik at han kan frigjøre arbeidskapasitet til innovasjon og utvikling. For sjøl om det nå er en robot som gjør grovjobben, er det fortsatt håndarbeid med pussing og sluttfinish. </p><p>– Jeg holder fast ved den opprinnelige designtanken: Møtet mellom jeger og skjefte er det viktigste; grepet og ergonomien. Derfor kontrollerer jeg hvert eneste skjefte før det sendes til kunden for å kjenne at «Ja, det gir akkurat den godfølelsen som en kunde skal få, når han står med jaktrifla og en ny KKC-stokk i hendene», sier Kjetil og legger til:</p><p>– Som en samarbeidspartner i Sverige påpekte: Bortsett fra Blaser R93, er det ett produkt som har vært mer eller mindre uforandra de ti åra han har vært i geskjeften, som han ser at folk fortsatt vil ha. Det er KKC-skjeftet. Vi har laga noe som jegerne setter pris på. Ingen kan ta fra oss det. Skjeftet er grensesnittet mellom børsa og skytteren. Det forholdet vil aldri forandre seg, sjøl om andre utvikler stadig nye ting.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611923222/2021-jeger/kkc-kjetil-kverndokk-9-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Blankpolert: Et skjefte får siste finpuss før det er klart for oljing og montering.</div></p><a></a><h3>Jobber med videreutvikling</h3><p>Særlig framhever han pistolgrepet som en viktig faktor:</p><p>– Pistolgrepet er det punktet der skytteren har tettest kontakt med skjeftet. Det er der krafta fra rekylen går gjennom kolben og bakover. Samtidig er det visuelt sett det vanskeligste punktet å gi ei rein form. Jeg opplever at jegerne elsker KKC-skjeftet når de holder det i hendene. Dette har båret meg gjennom alle utfordringene. Jeg vet hva jeg har skapt, og hva KKC-grepet har betydd for utviklinga av jaktskjefter.</p><p>Et viktig mål for Kjetil nå, er å komme tilbake til industridesign og videreutvikle KKC-stokken i tråd med hans opprinnelige ideer. </p><p>– Det er det som er faget mitt, og det jeg ønsker å holde på med. Så ja, jeg jobber med noen momenter her, sier Kjetil, uten å ville utdype det nærmere.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611923229/2021-jeger/kkc-kjetil-kverndokk-10-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Stor glede: Kjetils sønn, Otto Skåre Kverndokk med den lille white tail-bukken  som falt etter tålmodig jakt med pil og bue.</div></p><a></a><h3>Da gutten fløy</h3><p>– Er det noe du angrer på som gründer?</p><p>– Javisst, slik vil det jo alltid være. Man kan angre på enkelte beslutninger og fortvile over tilbakeslag og møter med tilsynelatende uovervinnelige hindringer. Men det har vært lærerikt. Den norske jaktbransjen har vært tålmodig med KKC, og det handler nok litt om at de kjenner forhistoria. Jeg har møtt mange hjelpsomme folk, og er stolt av å levere det mange sier er verdens beste jaktriflestokk. Underveis har det vært mange fine opplevelser som fullt ut oppveier mye arbeid og lange dager, sier Kjetil.</p><p>Som den gangen da gutten fløy, slik vi nevnte innledningsvis: Kjetil og sønnen var på fabrikkbesøk hos den amerikanske leverandøren og fikk tid til å legge inn litt jakt, sia sønnen hadde tatt jegerprøven. Året før hadde de tilbragt timelange økter morgen og kveld i hver sin treestand mens de venta på white tail-hjort, skuddklare med pil og bue.</p><p>– Pil og bue??</p><p>– Hehe, det kan du si! Men ordinær riflejakt er ikke tillatt der, så det hjalp ikke at jeg var riflestokkprodusent. Vi hadde sikkert tilbragt tredve timer i hver vår treestand, og hadde knapt nok sett snurten av dyr. Der satt vi, på hver vår post, da jeg hørte et skingrende hyl i skogen. Så kom sønnen min løpende; han tok ikke nedi bakken, han nærmest fløy oppå buskene med ei pil i hånda: «Pappa, pappa, jeg har skutt en bukk!». Bare det å vite at han fikk den opplevelsen; få dyret på nært hold, sende pila avgårde, gå bort til skuddstedet og følge sporet dit dyret lå med pila i hjertet... Gleden i slike øyeblikk gjør at alt anna er glemt, smiler Kjetil bredt.</p>


Kjetil Kverndokk hadde neppe sett for seg å bli fabrikkeier tilknytta jaktvåpenindustrien. Kanskje er det derfor at veien dit best skildres med tittelen på ei gammel Beatles-låt.

Den lange, svingete veien

<p>Rovviltnemda i region 6 ga Norsk institutt for naturforskning (NINA) i oppdrag å finne ut av hvorfor det er vanskelig å nå målet om tre bjørnekull i året. </p><p>– Bakgrunnen for rapporten er at Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet etterspurte kunnskap om hvorvidt arealet var stort nok til at vi kunne nå bestandsmålet på tre ynglinger, sier Kari Anita Furunes, leder i rovviltnemda i region 6.</p><p>Furunes (Sp) er tidligere ordfører i Meråker kommune, og kjent for mange fra de såkalte ordføreroppropene mot rovdyrforvaltningen, som to ganger samlet over 200 ordførere i protest mot dagens rovdyrforvaltning. </p><p>Hun stod i spissen da daværende klima- og miljøvernminister Olav Elvestuen (V) <a href='https://www.nationen.no/nyhet/elvestuen-bed-trondelag-gi-meir-plass-til-bjorn/' target='_self'>bad Trøndelag om å rydde mer plass for bjørn</a> for å nå bestandsmålet fra rovviltforliket fra 2011. </p><p>Furunes er fornøyd med rapporten fra NINA. Forskerne har konkludert med at arealet i forvaltningsområdet er stort nok til kunne få tre ungekull. </p><p>– Rapporten viser at vi kommer til å nå bestandsmålet ved å følge rovviltforliket til punkt å prikke. Men det kommer til å ta tid. Det åpner også forliket for, sier Furunes. </p><p>Hun mener det er viktig tenke på beitenæringens beste i prioriterte beiteområder og rovdyras beste i rovdyrprioriterte områder. </p><p>– De store konfliktene vi har hatt flere steder i Trøndelag tidligere og nå i Namdalen, handler om at vi opplever at forvaltningen beskytter rovdyrene, selv i beiteprioriterte områder, sier Furunes.</p><p>Hun sier at Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet har vært lite villige til å gi fellingstillatelse på bjørn i beiteprioriterte områder for å komme nærmere bestandsmålet.</p><a></a><h4>– Grundig arbeid</h4><p>– NINA har gjort et grundig arbeid med å svare på spørsmålene fra rovviltnemda i region 6. Rapporten fra NINA er god. Men vi trenger litt mer tid for å gå gjennom rapporten, sier seniorrådgiver i viltseksjonen i Miljødirektoratet Anders Braa.</p><p>Han sier at Miljødirektoratets utgangspunkt er at forvaltningsområdet for bjørn må være stort nok for å kunne nå målet om tre ynglinger i året.</p><p>– Sannsynligvis vil binner i økende grad benytte hjemmeområder som også overlapper med tilgrensende beiteprioriterte områder på norsk side når bjørnebestanden vokser. Det kan øke sannsynligheten for felling av flere binner utenfor forvaltningsområdet og dermed påvirke arealbehovet som er nødvendig for å oppnå bestandsmålet. Hvor stor betydning det har er foreløpig uklart, sier han.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Rovviltforvaltning</h3>
<div class="factbox">
<p><strong>Rovviltforvaltning</strong></p>
<ul>
<li>Norsk rovviltforvaltning fungerer i korte trekk slik at partiene på Stortinget har inngått et rovviltforlik som beskriver hvordan bjørn, jerv, ulv og gaupe skal forvaltes i Norge.</li>
<li>Stortinget ønsker at rovdyrene forvaltes mest mulig lokalt. Derfor finnes det én rovviltnemd i hver av de åtte regionene forvaltningen er delt inn i. Nemdene oppnevnes Klima- og miljødepartementet og Sametinget.</li>
<li>Det er nemdenes oppgave å gjennomføre politikken til Stortinget. Nemdene velger også områder innenfor sin region der det skal være rovdyr, og der det ikke skal være rovdyr. </li>
<li>Bestandsmålene, altså et tall på hvor mange individer av et type rovdyr som er ønskelig i et område, bestemmes av Stortinget.</li>
</ul>
</div>
</div><a></a><h4>Minst ti år</h4><p>Selv om det rovdyrprioriterte området i Region 6 er stort nok til å nå bestandsmålet, viser rapporten også at det beste habitatet er i grensetraktene mot Sverige, og den sørvestlige delen av Namdalen. </p><p>– Bjørnene som oppholder seg i de gode områdene tett inntil grensa har høyere risiko for å bli skutt om de krysser over til Sverige, sier Ole-Gunnar Støen, seniorforsker ved NINA.</p><p>I 2011 var det 11 binner i Region 6. Med en vanlig bestandsutvikling ville det i 2019 vært 29 binner om det ikke var felling hverken på norsk eller svensk side, og ikke 12 binner slik man estimerte for 2019, ifølge forskerne.</p><p>– Utfordringen er habitatfordelingen. Skal man nå bestandsmålet i nær fremtid må nok antallet binner øke mer vestover, sier Støen.</p><p>NINA estimerer at det vil ta minst ti år å før bestanden av binner er høy nok til å sikre tre årlige bjørnekull i regionen, dersom binnene forstetter å oppholde seg langs grensa og antall fellinger er tilsvarende som det har vært de siste årene.</p><a></a><h4>Mer om viltforvaltning</h4><p>Norge har den siste villreinstammen i Europa, og har derfor et særlig <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/' target='_self'>forvaltningsansvar</a>. </p><p>JEGER.no holder deg oppdatert på skrantesjuka og hvordan viltet generelt i Norge forvaltes. Les mer om <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/minst-36-gauper-felt-siden-jaktstart' target='_self'>kvotejakt på gaupe</a> og <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/ulv-skutt-i-aurskog-reviret' target='_self'>lisensjakt på ulv</a>. </p><p>Hold deg <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/forlenger-vedtak-om-jaktstopp' target='_self'>oppdatert på fugleinfluensa i Norge</a> og hvilke konsekvenser det får for jakt og fangst.</p>


Målet for bestanden av bjørn i region 6 er tre kull i året. Men ny forskning viser at bjørn med tilhold i Norge ofte skytes på svensk side, og at det vil ta årevis å nå bestandsmålene.

Jakt i Sverige gir langsom bjørnevekst i Norge

<p>Mattilsynet og Miljødirektoratet ser ut til å ha bestemt seg for å ikke ta ut hele villreinstammen på Hardangervidda i kampen mot skrantesjuka (CWD).</p><p>– Når det gjelder spørsmålet om å ta ut hele stammen på Hardangervidda, ser vi ikke at det er faglig grunnlag for å anbefale det ut fra denne VKM-rapporten, sier Ingunn Midttun Godal, administrerende direktør i Mattilsynet i en <a href='https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2021/februar-2021/skrantesjuke-forste-mote-i-lokal-arbeidsgruppe-er-avholdt/' target='_self'>pressemelding</a>. </p><p>Da Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) la frem <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/gaar-mot-begrensing-eller-utryddelse-paa-hardangervidda' target='_self'>sin rapport om skrantesyka på Hardangervidda</a> i januar, var målet å gi oppdatert kunnskap om trolige konsekvenser av tre strategier for å bekjempe utbredelse av skrantesjuka:</p><ul>
<li>Ikke iverksette noen tiltak</li>
<li>Begrense smitten</li>
<li>Utrydde villreinstammen på Hardangervidda</li>
</ul><a></a><h4>Flere tiltak</h4><p>Nå ser det ut til at Mattilsynet og Miljødirektoratet går for alternativet om å begrense smitten med en rekke ulike tiltak.</p><p>– For å begrense smitten med håp om å utrydde sykdommen, må flere omfattende tiltak iverksettes tidlig nok. Det er den samlede effekten av tiltakene som er avgjørende for resultatet, sier Midttun Godal.</p><p>Dette er de aktuelle tiltakene:</p><ul>
<li>Redusere villreinbestanden på Hardangervidda</li>
<li>Minimere andelen voksen bukk i bestanden på Hardangervidda</li>
<li>Forhindre inn- og utvandring av rein til Hardangervidda</li>
<li>Redusere eller holde omkringliggende hjorteviltbestander på et lavt nivå</li>
<li>Utvide villreinens arealbruk på Hardangervidda</li>
<li>Hindre menneskeskapte samlingsplasser for hjortevilt</li>
</ul><p>Statens Naturoppsyn fikk allerede i <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/fryktet-at-foreslaatte-tiltak-mot-skrantesjuke-kunne-vaert-verre' target='_self'>oppdrag å hindre viltkrysninger</a> inn og ut av Hardangervidda i januar. </p><p>Mattilsynet og Miljødirektoratet har etablert en arbeidsgruppe sammen med Veterinærinstituttet, villreinnemda, villreinutvalget på Hardangervidda og Norsk institutt for naturforskning (NINA). </p><p>Arbeidsgruppen hadde sitt første møte torsdag 18. Februar.</p><a></a><h4>Ikke samme smitte som i USA</h4><p>Forskere har dokumentert at <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/vil-se-om-cwd-kjoett-kan-vaere-farlig' target='_self'>skrantesjuka i Norge ikke er identisk med CWD-smitten i Nord-Amerika</a>.</p><p>I tillegg har Atle Mysterud, professor ved UiO, og hans kolleger lansert en teori om at smitten kan skyldes <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/cwd-kan-skyldes-gevirgnaging' target='_self'>gevirkannibalisme</a>, der villrein på Nordfjella Sone 1 gnagde på hverandres gevir i veldig stor grad. </p><a></a><h3>Mer om skrantesyke</h3><p>Forskning tyder på at smitten av <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/' target='_self'>skrantesyke</a> må ha <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/vil-se-om-cwd-kjoett-kan-vaere-farlig' target='_self'>oppstått i Norge</a>. Utstrakt <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/cwd-kan-skyldes-gevirgnaging' target='_self'>gevirgnaging</a> blant villrein i Nordfjella Sone 1 kan være grunnen til smittespredningen der.</p>


Mattilsynet kommer ikke til å gå inn for å ta ut hele villreinstammen på Hardangervidda. Men reduksjon av stammen er trolig for å hindre spredning av skrantesyka. 

Utrydder ikke villrein på Hardangervidda på grunn av skrantesyke

Neppe utryddelse på Hardangervidda

<p>Miljødirektoratet kommer ikke til å videreføre fritaket for avlegging av skyteprøven for storviltjegere fra 2020. </p><p>– Siden det er mange jegere som ikke har avlagt skyteprøven siden 2019, er det viktig at prøven nå blir gjennomført som normalt for å sikre dyrevelferden. Kravet gjeninnføres etter dialog med Norges jeger- og fiskerforbund (NJFF) og Det frivillige skyttervesen (DFS) om saken, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.</p><p>Covid-19 kom for fullt til Norge og samfunnet stengte ned akkurat i det mange jegere begynte å planlegge avlegging av skyteprøven.</p><p>Derfor bestemte Miljødirektoratet at <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/regler-for-oppskyting-til-jaktaaret-2020-2021' target='_self'>gyldig skyteprøve fra 2019 også skulle gjelde for jaktåret 2020/21</a>.</p><p>Miljødirektoratet mener at arrangører av skyteprøven i år har god tid på seg til å legge til rette for en smittevernmessig trygg gjennomføring. Storviltjegerne vil også ha mulighet til å planlegge sesongen og dermed spre trykket på banene utover sesongen.</p><p>Vi i JEGER har testet forskjellige <a href='https://www.jeger.no/jaktvaapen/test-rifler/test-av-riflerigger-for-rekrutter' target='_self'>riflepakker inkludert kikkertsikte og lyddemper for nybegynnere her</a>.</p><p>Jegere som også skyter i terminfestede prøver i samme kalenderår som jaktåret, kan etter en endring i Utøvelsesforskriften få disse skuddene godkjent <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/gode-nyheter-for-konkurranseskyttere' target='_self'>som obligatoriske treningsskudd</a>.</p><p>Miljødirektoratet kommer likevel til å følge med på situasjonen fremover. En økning i smittetrykk og eventuelle restriksjoner vil føre til at direktoratet tar en ny vurdering etter påske.</p><p>Her finner du en guide til hvordan du velger <a href='https://www.jeger.no/jegerskolen/hvordan-velge-riktig-rifle' target='_self'>rifle som passer deg</a>, og hvordan du bør <a href='https://www.jeger.no/jegerskolen/skyting/guiden-til-skytebanen' target='_self'>oppføre deg på skytebanen</a>.</p><p>I vår <a href='https://www.jeger.no/jegerskolen' target='_self'>jegerskole</a> finner du flere gode tips til hvordan du <a href='https://www.jeger.no/jegerskolen/skyting/slik-klarer-du-storviltproeven-lett' target='_self'>lykkes med storviltprøven</a>.</p>


Miljødirektoratet mener at det er forsvarlig å kreve avlegging av skyteprøve for storviltjegere i år. Men bare om smitten av Covid-19 ikke øker.

I år må du skyte opp – om ikke smitten øker

<p>Den syvende januar skjedde en historisk lovendring i Sverige som kan få store konsekvenser for svenske jegere – og nordmenn som jakter hos söta bror.</p><p>I 83 år har Svenska Jägerforbundet hatt som sitt allmenne oppdrag å drive med forvaltning av klovvilt, ettersøk ved påkjørsler og viltovervåkning. Midlene har kommet fra Viltvårdsfonden, som i sin tur samler pengene som kommer inn fra jegere når de løser det statlige jaktkortet. </p><p>Fra og med 01.01.22 overtar Naturvårdsverket de ovennevnte oppgavene fra Jägarforbundet. Naturvårdsverket er et forvaltningsorgan som ligger under det svenske Miljödepartementet.</p><a></a><h4>Må søke om midler</h4><p>Og ikke nok med det, lovendringer medfører at Naturvårdsverket nå deler ut penger fra Viltvårdsfonden etter en søkeprosess der både organisasjoner og selskap kan søke om midler. </p><p>Kriteriene for støtte er det svenskene kaller «viltvård», altså å tilrettelegge for bærekraftig utvikling av viltet og sikre god dyrevelferd, samt liknende oppdrag som er forenlige med målene i landets jaktlov. </p><p>For å sikre langsiktig bærekraftig utvikling og bruk av landets viltbestand, skal prioritet gis til søkere som: </p><p>- jobber for å utøve svensk viltforvaltning</p><p>- retter seg mot jaktbare eller potensielt jaktbare arter</p><p>- viser en kobling mellom jakt på og vern om viltet</p><p>Både organisasjoner og selskaper kan søke om midler. Om man tidligere har fått midler, skal også rapporteringen av hvordan man har brukt tidligere tildelte midler være en del av evalueringskriteriene. </p><p>Det betyr i ytterste konsekvens at også foreninger som jobber mot jakt kan få penger fra jegernes lommebøker, forutsatt at de jobber for å fremme viltvården. </p><p>På direkte spørsmål fra Svensk Jakt vil Gunilla Skotnicka Ewing, påtroppende avdelingssjef ved Naturvårdsverkets naturavdeling, ikke utelukke at for eksempel Rovdjursföreningen kan få midler.</p><p>– Alle kan jo søke, så får vi bedømme søknadene, sier<a href='https://svenskjakt.se/start/nyhet/naturvardsverket-alla-far-soka-bidrag-ur-viltvardsfonden-aven-rovdjursforeningen/' target='_self'> hun til jaktmagasinet</a>. </p><a></a><h4>– Helt sprøtt</h4><p>Ole Henning Lagerstedt har jaktet i Sverige i 20 år, og er sporprøvedommer og jaktprøvedommer her hjemme.</p><p>– Det er helt sprøtt at jeg betaler for å jakte i Sverige og at disse pengene kan gå til jaktmotstandere, sier han. </p><p>Ifølge Lagerstedt har Svenska Jägereförbundet tidligere fått ca 50 millioner for sitt arbeid. Han hevder at den svenske motsatsen til NJFF nå ikke får halvparten en gang. </p><p>– Etter hva jeg vet har flere svenske ettersøksjegere lagt ned jobben i protest. Det er helt krise, sier han. </p><p>Derimot kan Jägereförbundet søke om flere penger til enkelttiltak på lik linje med andre foreninger i Sverige. </p><p>– Det burde vært som i Norge, at pengene som kommer inn på fellingsavgiftene blir i kommunene og går tilbake til skogen og viltet. Jeg vet om flere svenske jegere som er så imot disse endringene at de vegrer seg for å betale jegeravgiften, sier Lagerstedt. </p>


Penge fra svensk jegeravgift samles i et fond. Svenska Jägareförbundet kan søke fondet om midler til sitt arbeid – men også jaktmotstandere kan søke fra samme pott.

Penger fra svensk jegeravgift kan gå til jaktmotstandere

<p>Et nytt lovforslag er ute på høring i Danmark. Om forslaget blir vedtatt, etableres 15 nye nasjonalparker i Danmark. Her skal natur få lov til å være natur: </p><p>– Trær skal få lov til å velte, vannet skal få løpe mer fritt. Og vi skal ikke ha skog- eller landbruksproduksjon disse stedene. Det skal settes ut store planteetere som kan være med på å skape en villere natur, sier landets miljøvernminister Lea Wermelin (Socialdemokratiet) i <a href='https://fvm.dk/nyheder/nyhed/nyhed/lovforslag-om-danmarks-nye-naturnationalparker-er-klar-til-hoering/' target='_self'>en uttalelse</a> til det danske ministeriet for matvarer, landbruk og fiskeri. </p><p>Wermelin mener det er på tide med en endring av lovverket i Danmark. </p><p>–  Dette er et skifte i naturpolitikken. Det krever et nytt regelverk som gir bedre rammer for natur og biodiversitet, sier Wermelin.  </p><p>Hun vil skape spennende naturopplevelser for danskene. Dog inkluderer det generelt ikke jakt, selv om det skal kunne foregå en viss bestandsregulering og jakt på invasive arter.</p><p>Elg og andre hjortedyr, villhester og visent (europeisk bison) er noen av artene som er foreslått utsatt, skriver <a href='https://svenskjakt.se/start/nyhet/rewilding-danmark-i-full-sving-inklusive-jaktforbud/' target='_self'>Svensk Jakt</a>. </p><p>Det er ikke lenge siden Danmark ble <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/danmark-forbyr-blyammunisjon' target='_self'>det første landet i verden</a> som har et fullstendig forbud mot bly i jaktammunisjon.</p>


Danske politikere vil ha flere ville dyr i landet. Elg og andre hjortedyr er noen av drøvtyggerne som kanskje skal settes ut i 15 nye nasjonalparker.

Vil få elgen tilbake til Danmark

<p>Minst 36 gauper felt under årets lisensjakt, men gaupejakta er langt fra over. Kvotejakta går fram til 31.mars. </p><p>Det er fortsatt inntil 46 dyr igjen på kvota. Dog stoppes jakta tidligere om hunndyrkvoten fylles.</p><a></a><h3>Fant kadaver før jaktstart</h3><p>Én av de som fikk full uttelling allerede første jaktdag, var laget til jaktleder Sigbjørn Skar fra Ålvundfjord på Nordmøre.</p><p>– I dagene før jakta fant vi flere spor. Først fant vi et rådyrkadaver, og senere også et hjortekadaver. Vi satte opp viltkamera begge stedene, forteller han.</p><p>Skar og jaktlaget jakter i Sunndal kommune i rovviltregion 6. <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/aapner-for-aa-felle-82-gauper-under-aarets-jakt' target='_self'>Her ble det år tildelt en kvote på 30 gauper, og inntil 10 hunndyr</a>. </p><a></a><h3>Effektiv innringing</h3><p>Bilder fra kamera, god sporsnø og hyppige observasjoner gjorde det enkelt for jaktlaget å slå ring rundt fire gauper i dagene før jaktstart. </p><p>Én enslig gaupe gikk ut av ringen, og jaktlaget valgt å fokusere på denne gaupa. </p><p>Med å slå ring menes enkelt og greit at man uten skytevåpen går i området der man tror dyret er, og følger med på sportegn. Det er ingen ting som hindrer dyret i å gå ut av ringen. Men på denne måten har jegerne oversikt over hvor dyret befinner seg når det skal jaktes. </p><p>– Da jakta starta, satte vi opp postrekker på hver side, og hadde fire mann inne i ringen. To var hundeførere med én erfaren plotthund og en ung støver, sier jaktlederen. </p><p>Etter noen timer der gaupa lurte hundene opp i bratt terreng, ble gaupa til slutt felt da den passerte postrekka på 50 meters hold. Gaupa var ei hunngaupe på 17.7 kg. </p><p>Nå venter jaktlaget på en ny kvotetildeling.</p><p>– Vi har ganske tett bestand av gaupe, kanskje mer enn det som kommer fram i registreringen. Vi kommer til å søke om tilleggsdyr og håper på det beste, sier Skar. </p><p>Les vår reportasje fra tidligere gaupejakt, om jegerkvartetten som medvirket til <a href='https://www.jeger.no/rovdyrjakt/gaupejakt-med-hund' target='_self'>fem gaupefall i Rovviltregion 2</a>. Eller hvordan gaupejakt<a href='https://www.jeger.no/jaktreiser/europa/gaupejakt-i-latvia' target='_self'> foregår i Latvia</a>. </p><a></a><h3>Flest gauper i Sør- og Midt-Norge</h3><p>Den største kvota under årets jakt ble tildelt Rovviltregion 2, med 32 dyr. Foreløpig er åtte av gaupene felt.</p><p>Rovviltnemnda i region 2 har sekretariat hos Statsforvalteren i Oslo og Viken.</p><p>– Det er nok litt vanskelige sporingsforhold ved at det ikke lenger er nysnø flere steder i Region 2, sier Olav Thøger Haaverstad, seniorrådgiver for Statsforvalteren i Oslo og Viken. </p><p>Det er region Midt-Norge som har nest størst kvote på 30 dyr. Her er totalt 17 dyr tatt, hvorav 16 gauper er felt på ordinær jakt og en gaupe ble påkjørt.</p><p><strong>Slik er statusen for de alle regionene i Norge per 11. februar:</strong></p><p><strong>Region</strong> – <em>Kvote (hunndyr) </em>– Antall felte dyr</p><p><strong>1: Vest-Norge</strong> – <em>Kvotefri jakt*</em> – 1 gaupe</p><p><strong>2: Sør-Norge</strong> – <em>32 (12)</em> – 12 gauper</p><p><strong>3: Oppland</strong> – <em>8 (4)</em> – 3 felte gauper og én påkjørt av toget, totalt 4 dyr</p><p><strong>4: Oslo/Akershus/Østfold</strong> – Ingen jakt</p><p><strong>5: Hedmark</strong> – Ingen jakt</p><p><strong>6: Midt-Norge</strong> – <em>30 (10)</em> – 16 felte gauper og én som 1 ble påkjørt, totalt 17 dyr</p><p><strong>7: Nordland</strong> – <em>6 (3)</em> – 2 </p><p><strong>8: Troms og Finnmark</strong> – <em>6 (3)</em> – Ingen gauper felt.</p><p>Du kan selv følge med på <a href='https://rovbase.no/filter?Carnivore=3&CarnivoreDamage=1,2,3,4,5&Country=1&Evaluation=1,2,3&FromDate=2021-02-01&Observation=1&Offspring=false&ToDate=2021-02-04' target='_self'>Rovbasen</a> for å holde deg oppdatert over gaupejakta. Legg merke til at det kan ta litt tid før nettjenesten er helt oppdatert. </p><p>Grunnen er at alle felte dyr skal undersøkes av Statens Naturoppsyn (SNO), som tar DNA-prøver, veier dyret og bestemmer alder og kjønn. Først når rapporten fra skuddplassen og kontrollen av gaupa er godkjent, legges fellingen ut i Rovbasen. </p><p>Jakta pågår fram til 31. mars.</p><a></a><h3>Hold deg oppdatert</h3><p>Vi holder deg oppdatert på <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning' target='_self'>viltforvaltningen i Norge</a>, og hva som skjer med forekomsten av <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/gaar-mot-begrensing-eller-utryddelse-paa-hardangervidda' target='_self'>skrantesjuka på Hardangervidda</a>.</p>


Så langt er minst 36 gauper blitt felt under vinterens jakt. Fortsatt gjenstår inntil 47 dyr av kvoten på landsbasis. 

Minst 36 gauper felt siden jaktstart

Flere gauper felt i Telemark og Viken

<p>Utøvelsforskriften ble nylig oppdatert, og en liten endring gjør livet for konkurranseskyttere enklere.</p><p>Forskriftens § 18, som regulerer hvordan den obligatoriske skyteprøven skal gjennomføres, har fått et nytt tillegg:</p><p>«Skudd som avlegges i terminfestet konkurranse i det kalenderåret som jaktåret starter gjelder som obligatoriske skudd i skyteprøve for storvilt»</p><p>– Dette berører i hovedsak alle som skyter jaktfelt. Hoveddelene av stevnene går fra januar til påske. Dette har vi ønsket de siste 10-15 årene, sier jaktkonsulent Vidar Nilsen i Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF). </p><p>Nilsen estimerer at hverdagen nå blir noe enklere for flere tusen skyttere. </p><p>– Nå trenger ikke konkurranseskyttere ta obligatoriske treningsskudd etter 1. april når de allerede har skutt mange hundre skudd tidligere i kalenderåret, sier han. </p><p>Jaktåret går som kjent fra 1. april til 31. mars året etter. </p><a></a><h4>Frigjør kapasitet på banene</h4><p>– Dette vil også frigjøre kapasitet på skytebanene, noe som heller ikke er dumt med tanke på Covid-19, sier Nilsen.</p><p>Han håper endringen også lokker flere jegere til å delta i konkurranseskyting. </p><p>– Det er lett å komme igang. Du trenger bare være medlem i NJFF, registrere deg som konkurranseskytter og ta med jaktbørsa di. </p><p>Du registrerer deg som konkuranseskytter på jaktskyting.no. Grunnen er at du skal føres opp i riktig klasse etter dine ferdigheter og konkurrere blant likekvinner og -menn.  </p><p>Endringen i Utøvelsesforskriften gjelder all terminfestet konkurranseskyting med rifle i regi av lokale lag og foreninger som er tilsluttet Det frivillige Skyttervesen (DFS) og NJFF.</p><p>Fra før har vi skrevet om at endringene i Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst åpner for <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/tillater-lettere-kuler-i-kaliber-6-5' target='_self'>lettere kuler fra og med kaliber 6,5</a> og at det stilles <a href='https://www.jeger.no/jegerproeven/tydeligere-regler-for-instruktoerer-paa-jegerproevekurs' target='_self'>strengere krav til jegerprøveinstruktører</a>. </p><a></a><h5>Hold deg oppdatert</h5><p>Vi holder deg løpende oppdatert om jegeres <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn' target='_self'>rolle i samfunnet</a>, <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/jegerjuss/klart-for-ny-vaapenlov' target='_self'>oppdateringer i lovverket</a> og <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/elgen-taaler-aa-bli-jaktet-paa-bedre-enn-bjoernen' target='_self'>relevant forskning</a> som kan få endring for hvordan vi jakter i Norge.</p>


Endringer i Utøvelsesforskriften gjør at konkurranseskyttere får godkjent obligatoriske treningsskudd også før jaktåret starter.

Gode nyheter for konkurranseskyttere

<p>All jakt, fangst og bruk av feller i Norge reguleres gjennom Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst (også kalt Utøvelsesforskriften).</p><p>Nå har flere endringer i forskriften blitt vedtatt, etter at den var ute på høring i høst. Her forklarer vi en viktig endring om kulevekt:</p><a></a><h4>Lettere kuler uten bly</h4><p>Den delen av forskriften som beskriver vekt og anslagsenergi på kuler, er noe forenklet. Heretter er det lov å bruke en 120 grains kule uten bly, og en 140 grains kule med mantel og blykjerne 6,5-kaliber og oppover.</p><p>JEGERs våpenskribent Abraham N. Grimstvedt <a href='https://www.jeger.no/jaktammunisjon/aapner-for-lettere-kuler-i-6-5?fbclid=IwAR0NhzyEEYLyzQ34D27LqA0ZK6IQOSA91xZ3ithb1nkP_RgjpNHuI1TQGTs' target='_self'>var positiv til forslaget</a> da det kom ut på høring:</p><p>– Det vil være en gledelig nyhet for dem som jakter med rifler i ulike 6,5-kaliber. 140 grains kobberkuler blir veldig lange og følgelig ofte ustabile i 6,5-kaliber. Ei 120 grains kobberkule går ofte like dypt eller dypere enn ei tyngre kule med bly, sa han i fjor.</p><p>Grimstvedt forklarte at 120 grains-kula heller ikke få problemer med stabiliteten og være så utsatt for å velte tilfellet er med 140 grs kobberkuler.</p><p>En lettere kobberkule vil ifølge Grimstvedt gå dypt inn i dyret og skape en stor sårkanal. Den humane jaktutøvelsen påvirkes altså ikke av at vekten og anslagsenergien går ned.</p><p>Forskrift om <a href='https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2002-03-22-313' target='_blank'>utøvelse av jakt, felling og fangst</a> finner du oppdatert på Lovdata.</p><a></a><h5>Les mer om ammunisjon og hjemmelading</h5><p>Vi tester ny <a href='https://www.jeger.no/jaktammunisjon' target='_self'>ammunisjon på markedet</a>, og har også skrevet en guide til hvordan du <a href='https://www.jeger.no/jaktammunisjon/slik-lader-du-patronene-selv' target='_self'>kommer igang med hjemmelading</a>. Vi forteller deg også hvilke <a href='https://www.jeger.no/jaktammunisjon/ikke-gjoer-disse-feilene-ved-hjemmelading' target='_self'>feil du bør unngå</a> når du lader selv.</p>


Fra og med nå er det lov å jakte med 120 grains kuler i kaliber 6,5 om kula er blyfri. Sårkanal og dypdeinntrengning i dyret blir like god med en lettere kobberkule, sier JEGERs våpenskribent.

Tillater lettere kuler i kaliber 6,5

<p>I flere år har forskere ved Høgskolen i Innlandet utstyrt både bjørn og elg med temperaturmålere og pulsmålere i samarbeid med kollegaer i både Sverige og USA. Totalt har omtrent 150 blitt utstyrt med slike sensorer. </p><p>Målet har vært tredelt; teste utstyr på markedet, finne fram til normale referanseverdier for dyrene, og til sist å kunne måle forandringer i både elg og bjørn ved stressende situasjoner som jakt, forskningsmerking og lignende. </p><p>– Vi ser at både elg og bjørn blir stresset av en jaktsituasjon. Men elgen takler påkjenningen mye bedre enn bjørnen, sier Jon Martin Arnemo, professor ved fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi ved Høgskolen i Innlandet. </p><a></a><h4>Høyere puls og temperatur</h4><p><strong>Dette fant forskerne ut av:</strong></p><ul>
<li>Kroppstemperaturen til både elg og bjørn gikk opp da de ble jaget av hund</li>
<li>Hjerterytmen økte hos begge arter</li>
<li>Elgene beveget seg over fire kilometer lengre og med større hastighet enn de gjorde dagen etter at de ble jaktet på</li>
<li>Elgen hvilte halvannen time lengre enn normalt i dagen etter jakten.</li>
<li>Bjørnen får vesentlig høyere kroppstemperatur enn elgen, men viser ikke endret adferd i døgnene etter en jaktsituasjon</li>
</ul><p>Begge arter fikk en pulsmåler under huden. I tillegg fikk bjørnene operert inn en temperaturmåler i bukhulen, mens elgene svelget en måler som ble liggende i vomma. </p><p>Sammen med et GPS-halsbånd for å vise hvor langt dyrene flyttet seg, kunne forskerne måle stress i dyret.</p><p>– Stress er litt et moteord, det kan være litt uklart hva man mener med. Litt stress er gunstig, det øker overlevelsesevnen din. Er du litt stresset går det litt mer blod til hjernen, hjertet og muskulaturen. Det er et adrenalinkick som øker overlevelsen i naturen, sier Arnemo. </p><p>Han utdyper at det er viktig å skille mellom én enkelt stressende situasjon og intensitet og varighet over en lengre periode. </p><p>– Om det stressmomentet er vedvarende, kan man se for seg at dyret blir utmattet eller overopphetet. Og da inntrer det potensielt skadelige effekter i muskulatur, overbelastninger, blod i urinen osv, sier han.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/loshundjakt_elg_juliana_spahr/8756320-1-nor-NO/loshundjakt_elg_juliana_spahr-crop980.png" width="980" height="658"  style="border: 0px;" alt="Vitenskapelig illustrasjon av forskning på elg. Illustrasjon: Juliana Spahr/Høgskolen i Innlandet" title="Elgen får økt kroppstemperatur og puls ved jakt ved løshund. Men den roer seg raskt ned, med mindre den utsettes for gjentatt stress over lengre tid. Illustrasjon: Juliana Spahr/Høgskolen i Innlandet" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Elgen får økt kroppstemperatur og puls ved jakt ved løshund. Men den roer seg raskt ned, med mindre den utsettes for gjentatt stress over lengre tid. Illustrasjon: Juliana Spahr/Høgskolen i Innlandet</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4>Kan påvirke kjøttkvaliteten</h4><p>Slik langvarig belastning på dyret kan gå utover kjøttkvaliteten. Ifølge Arnemo kommer det neppe som en overraskelse på erfarne elgjegere. </p><p>– Mange hundeførere og jaktledere ved at langvarige drev på samme dyr kan ødelegge for utblødning og dødsstivhet om det kommer til fall. Men nå har vi forskning som underbygger dette.</p><p>Det er også verdt å merke seg at belastningen for dyrene i en jaktsituasjon ikke ser ut til å være høyere enn andre stressende situasjoner gjennom året utenfor jakta, som brunst, krangling om revir og lignende. </p><p>Dog skal det nevnes at kroppstemperaturen på flere av bjørnene i forskningen var klart høyest i og rett etter en simulert jaktsituasjon. </p><a></a><h4>Elgen bedre rustet enn bjørnen</h4><p>Både elgen og bjørnen er flinke til å regulere kroppstemperaturen etter en stressende situasjon.  </p><p>– Bjørnen legger seg gjerne i et vått område som et vann eller en myr. Elgen drikker veldig mye. Det gir et raskt fall i kroppstemperatur. Dog har elgen sensoren i vomma, så faller er trolig litt drastigere der enn ellers i dyret, sier han.  </p><p>Ifølge forskeren fikser elgen et slikt stressmoment bedre enn bjørnen av rent evolusjonsmessige årsaker.</p><p>– Elgen er vant til å være et byttedyr. Bjørnen er ikke det. Det er heller ikke sånn at en løshund på jakt, eller en ulv for den saks skyld, skaper voldsomt stress i resten av elgene i området. Vi ser at elg som ikke jaktes på egentlig er ganske avslappet og kul, sier Arnemo.</p><p>I tillegg til egen data, refererer forskeren til videoer fra Yellowstone nasjonalpark i USA der ulver jakter på hjort. Der fremgår det tydelig at hjortene som ikke jaktes på nærmest ikke enser ulven som løper gjennom hjortestammen på jakt etter det dyret de har plukket seg ut.</p><p>– Det er ikke noe av denne forskningen som tilsier at det bør bli forbud mot løshundjakt på elg. Fra et dyrevelferdsperspektiv ville jeg vært mer bekymret for treffpunkt ved skyting eller risikoen for skadeskyting enn akkurat stressmomentet knyttet til selve jaktformen med hund, sier Arnemo. </p><a></a><h4>Forskjellig reaksjon avhengig av hundetype</h4><p>Det er også interessant at bjørnen oppfører seg noe annerledes om den blir jaktet på av støvere eller spisshund. Spisshunder står mer i los med bjørnen, mens støvere jakter bjørnen over større avstander. </p><p>Forskerne målte også forandringene i bjørnen om det nærmet seg turgåere, og oppdaget da at dette gir en vesentlig mindre stressreaksjon enn en jaktsituasjon.</p><p>Generelt sett øker belastningen på bjørnen mer om den blir jaktet på av to støvere enn av én spisshund. Du kan laste ned den norske forskningsartikkelen om bjørn samt den engelske varianten her: </p><div>
<div class="content-view-embed">
    <div class="class-file">
            <div class="content-body attribute-pdf">
        <a href='https://www.friflyt.no/content/download/773556/8756316/file/StÃ¸enetal2018HundbjÃ¸rnNINARapport1501.pdf'>Støen et al 2018 Hund bjørn NINA Rapport 1501.pdf</a>
    </div>
           </div>
</div>
</div><div>
<div class="content-view-embed">
    <div class="class-file">
            <div class="content-body attribute-pdf">
        <a href='https://www.friflyt.no/content/download/773557/8756319/file/LeGrandetal2019Bearsdogshumans.pdf'>Le Grand et al 2019 Bears dogs humans.pdf</a>
    </div>
           </div>
</div>
</div><p>Om du vil lese deg mer opp på forskningsresultatene på elgjakt med hund finner du en rapporten her:</p><div>
<div class="content-view-embed">
    <div class="class-file">
            <div class="content-body attribute-pdf">
        <a href='https://www.friflyt.no/content/download/773555/8756313/file/GrÃ¦slietal2020Huntingmoosedogs.pdf'>Græsli et al 2020 Hunting moose dogs.pdf</a>
    </div>
           </div>
</div>
</div><a></a><h4>Mer elgjakt</h4><p>Her samler vi våre <a href='https://www.jeger.no/elgjakt' target='_self'>artikler om elgjakt</a>. Har du for eksempel fått med deg hvordan du <a href='https://www.jeger.no/elgjakt/slik-lokker-du-elg' target='_self'>loser best på skogens konge</a>?</p>


For første gang har forskere analysert hva som skjer med både elg og bjørn når de blir jaktet på. Men det er ikke grunnlag for å forby løshundjakt på elg, sier forsker.

Elgen tåler å bli jaktet på bedre enn bjørnen

<p>Den nye formålsparagrafen i § 1 i våpenloven setter tonen: Lovens formål er å trygge samfunnet mot uønskede hendelser med våpen og å fremme trygg våpenbruk. Utgangspunktet er at du kan skaffe deg jaktvåpen hvis du står i Jegerregisteret. Kravet til skikkethet videreføres og tydeliggjøres gjennom krav til vandel, edruelighet, og annen skikkethet. </p><p>Innholdet i vandelskravet følger av forskriften: Det kreves ikke plettfri vandel. For å avslå en søknad på grunn av tidligere kontakt med politiet, må det være sammenheng mellom lovbrudd og tilliten til at våpenet brukes lovlig. Typisk vil fartsovertredelser ikke ha betydning, mens forarbeidene trekker frem brudd på våpenlovgivningen, volds- og seksuallovbrudd som forhold som kan gi avslag.</p><p>Det kan ha betydning om du er domfelt eller bøtelagt én eller flere ganger. Vandelskravet skal praktiseres strengt, og i tvilstilfeller skal samfunnsvernet veie tyngre enn den enkelte jegers rett til å ha våpen.</p><p>Selv med plettfri vandel kan du anses uskikket når evnen eller tilliten til deg som våpeneier er svekket, typisk på grunn av helseforhold som demens og psykisk helse, eller tilknytning til kriminelle miljø.</p><p><em><a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/jegerjuss/naar-skuddet-ikke-sitter' target='_blank'>Les også hva du må gjøre om skuddet ikke sitter slik som planlagt</a></em></p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611912956/2021-jeger/jegerjuss-våpenlov-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Garderobeskap: De fleste klarer seg med ett til tre jaktvåpen, men snart kan du ha inntil åtte våpen.</div></p><a></a><h3>Etterlengtet vekst i garderoben</h3><p>Statistisk klarer de fleste jegere seg med 1-3 våpen, men noen trenger mer. Før loven ble vedtatt, ble det heftig diskutert hvor mange våpen du skal få kjøpe til jakt. Det endte med en hovedregel i § 11 på åtte komplette våpen. </p><p>Du kan få unntak hvis du har «særlig behov». Dispensasjonspraksis skal bli snillere enn dagens krav til «meget kvalifisert behov». Etter våpenforskriften kan det gis dispensasjon enten du driver med jaktformer som krever våpen med særskilte egenskaper (typisk et spesialisert kaliber), eller om du regelmessig gjennomfører ettersøk.</p><p><em><a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/jegerjuss' target='_blank'>Les flere saker om jegerjuss</a></em></p><a></a><h3>Utlån av våpen</h3><p>Særlig for <a href='https://www.jeger.no/jegerproeven/veien-etter-jegerproeven' target='_blank'>ferske jegere </a>kan det være praktisk å låne en våpentype man ikke har selv. Nå kommer det to endringer knyttet til utlån: Den tidligere begrensningen om kun fire uker er tatt bort, slik at forskriften bare sier at utlånserklæringen må angi en bestemt tidsperiode. </p><p>Men det blir en innstramming ved at du må ha våpenkort for tilsvarende våpen som det du skal låne. Har du ikke det, må politiet gi tillatelse. Med dagens saksbehandlingstid for våpensøknader, blir det spennende å se om slikt utlån blir praktisk mulig. Du kan i hvert fall ikke spontant stikke innom naboen og låne hagla for helga hvis du kun har rifle fra før. Heldigvis berøres ikke <a href='https://www.jeger.no/jegerskolen/ung-manns-jakt' target='_blank'>opplæringsjakt</a>, for det kreves fortsatt ikke tillatelse hvis våpeneieren er med og har forsvarlig oppsyn.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611912966/2021-jeger/jegerjuss-våpenlov-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Forbudte halvautomater: Fra våren 2022 blir det trolig forbud mot enkelte halvautomatiske rifler. Isåfall har du bare ett år på deg til å selge våpenet ut av land</div></p><a></a><h3>Oppbevaring og kontroll av våpen</h3><p>Samtidig som reglene iverksettes, endres våpenloven § 19 om oppbevaring: Forskriften gir et unntak fra kravet om at du bare kan oppbevare våpen, våpendeler og ammunisjon i din faste bolig. Hvis du gir melding til politiet, kan dette oppbevares i annen bolig enn der du er registrert. Det er aktuelt for pendlere og studenter eller de som har to boliger. Men du kan fortsatt ikke oppbevare våpen på hytta når du ikke er der selv. </p><p>Brudd på reglene oppdages i dag gjerne av politiet i forbindelse med våpenulykker og innbrudd. Den nye forskriften gir politiet rett til å kontrollere våpenoppbevaring uten at det har skjedd noe kriminelt. Men politiet må varsle deg med minst 48 timers frist, og kontrollen skal skje på det stedet i huset der du oppbevarer våpen, ikke i andre deler av boligen din. Høyesterett vurderte en tilsvarende bestemmelse i 2004, og mente den verken var i strid med Grunnloven eller menneskerettskonvensjonen (EMK).</p><p><strong>LES OGSÅ</strong>: <a href='https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-lykter/test-av-kraftige-haandholdte-lykter' target='_blank'>Test av kraftige håndholdte lykter</a></p><a></a><h3>Halvautomatiske våpen</h3><p>Det er ikke noe generelt forbud mot halvautomatiske <a href='https://www.jeger.no/jaktvaapen/test-rifler' target='_blank'>rifler</a>, men våpenloven lovfester et forbud mot å kjøpe og eie halvautomatiske rifler som opprinnelig er konstruert for helautomatisk funksjon eller militær/ politibruk. Med noen snevre unntak for sportsskyttere, innebærer det at enkelte våpentyper som i dag kan kjøpes på bakgrunn av avlagt jegerprøve, vil bli forbudt. </p><p>Hvis du eier et slikt våpen, må du enten selge det til et land hvor det fortsatt er lovlig, levere det inn til politiet eller få det forskriftsmessig deaktivert. Kostnader og verditap må du bære selv. Nå foreslås det i tillegg å kutte den planlagte overgangsperioden for forbudet fra tre til ett år. Vedtas dette av Stortinget i vår, blir hovedregelen at slike våpen vil være forbudt fra våren 2022.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Jegerjuss</h3>
<div class="factbox">
<p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-800/v1611912974/2021-jeger/jegerjuss-våpenlov-4-crop400.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p>
<p>JEGERs jussekspert Håvard H. Holdø har over 25 års erfaring med jakt. Han har gitt ut boka «Viltloven kommentarutgave» (Universitetsforlaget 2016), og har skrevet kommentarene til viltloven og naturoppsynsloven på Rettsdata.no. Han skriver også kommentarene til ny våpenlov for Karnov lovkommentar. I det daglige jobber Holdø som advokat (H) hos Regjeringsadvokaten. Vurderinger i artiklene er imidlertid hans egne.</p>
</div>
</div>


Stortinget vedtok ny våpenlov i mars 2018, men først nå til våren ser loven ut til å tre i kraft. JEGER gir deg oversikt over hva de nye reglene betyr for jegere flest.

Klart for ny våpenlov

<p>Denne uken presenterte Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) en <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/gaar-mot-begrensing-eller-utryddelse-paa-hardangervidda' target='_self'>kunnskapsoppdatering angående skrantesyka på Hardangervidda</a>.</p><p>Oppdraget til VKM var å analysere tre strategier; å ikke gjøre noe med smitten, å begrense smitte eller å utrydde smitten.</p><p>– Jeg synes ikke det er en god idé å skyte ned hele bestanden med den kunnskapen vi har i dag. Samtidig forsto jeg det slik at VKM ikke uten videre anbefalte det, sier professor Knut Røed ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).</p><p><strong>Les også:</strong> Myndighetene kommer trolig ikke til å <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/gaar-mot-begrensing-eller-utryddelse-paa-hardangervidda' target='_self'>utrydde all villrein på Hardangervidda</a>.</p><p>Røed mener det er sannsynlig at den smittede bukken på Hardangervidda ikke kom vandrende fra Nordfjella.</p><p>– Vi gjorde en analyse av det smittede dyret, og sammenlignet med den genetiske profilen vi generelt sett finner på Hardangervidda og Nordfjella. Da ser vi at DNA-profilen ser ut til å høre hjemme på Hardangervidda, sier han.</p><p>Det er tatt prøver av 4247 villrein på Hardangervidda. Kun ett dyr har så langt fått påvist smitte.</p><p>– Smitten dukket altså opp i ett av over fire tusen dyr. Det åpner også for muligheten for at smitten kan dukke opp i andre bestander uten at vi vet det.</p><p><strong>Les også:</strong> Forskere tror nå at utbredt <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/cwd-kan-skyldes-gevirgnaging' target='_self'>gevirgnaging</a> kan være med på å forklare spredningen av skrantesjuken.</p><p>Røed ønsker seg derfor et større tallgrunnlag før det tas drastiske beslutninger for å prøve å kontrollere skrantesjuka på Hardangervidda.</p><p>– Jeg mener at det viktigste målet nå må være å få en best mulig oversikt over hvor og hvor hyppig smitten er til stede i samtlige villreinbestander før man bestemmer seg for mer drastiske tiltak.</p><p>Han sier det er mulig å holde smitten i sjakk ved å redusere bestandene. Samtidig mener han at det er liten sannsynlighet for at en ren reduksjon kan utrydde smitten fullstendig.</p><p>– Usikkerheten er for stor. Vi må ha mer tallgrunnlag og undersøke dyr i alle de andre villreinbestandene rundt Hardangervidda.</p><p>Inntil videre er fokuset satt på å hindre smittespredning ut av villreinområdet. Statens Naturoppsyn (SNO) er allerede i gang med å <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/fryktet-at-foreslaatte-tiltak-mot-skrantesjuke-kunne-vaert-verre' target='_self'>sperre viltkrysninger på Europavei 134 og Riksvei 7</a>.</p><a></a><h3>Mer om skrantesyke</h3><p>Forskning tyder på at smitten av <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/' target='_self'>skrantesyke</a> må ha <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/vil-se-om-cwd-kjoett-kan-vaere-farlig' target='_self'>oppstått i Norge</a>. Utstrakt <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/cwd-kan-skyldes-gevirgnaging' target='_self'>gevirgnaging</a> blant villrein i Nordfjella Sone 1 kan være grunnen til smittespredningen der.</p><p>Myndighetene vurderer nå hvordan <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/utrydder-ikke-villrein-paa-hardangervidda-paa-grunn-av-skrantesyke' target='_self'>smitten på Hardangervidda</a> skal håndteres på beste måte.</p>


Professor Knut Røed ved NMBU mener forskerne bør vite mer om omfanget av skrantesyke blant Hardangervidda-reinen før myndighetene gjør drastiske tiltak.

Ønsker mer tallgrunnlag

<p>I går presenterte Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) en kunnskapsoppdatering <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/gaar-mot-begrensing-eller-utryddelse-paa-hardangervidda' target='_self'>angående skrantesyka på Hardangervidda</a>.</p><p>Oppdraget til VKM var å analysere tre strategier; å ikke gjøre noe med smitten, å begrense smitte eller å utrydde smitten.</p><p>– Jeg er positivt overrasket, og synes at VKM holdt en grundig og god gjennomgang av sitt arbeid. Jeg opplever at det er umulig å velge utryddelse når VKMs leder Bjørnar Ytrehus er så tydelig på all usikkerheten som rår så lenge det kun er funnet én smittet bukk på Hardangervidda, sier leder Johnny Vikne i Ullensvang fjellstyre.</p><p>Han har <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/skrantesyke-doedsdom-eller-tid-til-pause' target='_self'>tidligere uttalt til JEGER</a> at han mener noen bør stilles for «krigsrett» om myndighetene vedtar nedskyting på Hardangervidda på samme måte som på Nordfjella Sone 1.</p><p>– Det var mye diffust og usikkert under presentasjonen også. Jeg synes nesten at myndighetene innrømmet at det kanskje hadde gått for fort i svingene i Nordfjella, sier han.</p><p><strong>Les også:</strong> Forskere tror nå at utbredt <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/cwd-kan-skyldes-gevirgnaging' target='_self'>gevirgnaging</a> kan være med på å forklare spredningen av skrantesjuken.</p><p>Vikne er glad for kunnskapsoppdateringen, og er spent på fortsettelsen 4. februar når myndighetene skal ha møte med lokale interessenter. Men han kan ikke love at alle tiltak nødvendigvis blir like godt tatt imot.</p><p>– Myndighetene kan for eksempel komme til å foreslå jakt på bukk om vinteren. Det vil være uheldig for bestanden. Det kolliderer med dyrevelferden siden det også vil stresse drektige dyr. Da tror jeg det blir krig, sier han.</p><p>Vikne ønsker seg en sesong med vanlig jakt og skikkelig prøvetaking samt mer kunnskap til jegerne om hvordan de kan ta enda bedre prøver. Han er også for å GPS-merke flere dyr for å kartlegge bevegelser ytterligere.</p><p>– Norge er forpliktet til å ta vare på villreinen. Derfor jobber vi i fjellstyrene og grunneierne knallhardt mot inhuman jakt. Vi har hatt veldig mange jegere i våre terreng de siste årene, så jeg tror vi hadde hørt flere rapporter dersom det hadde vært flere syke dyr, sier han.</p><a></a><h4>Sperrer krysningspunkter</h4><p>Vikne understreker at han ikke er imot tiltak på generelt grunnlag. Han er særlig positivt innstilt til tiltaket om å sperre krysningspunktene for villreinen i trekkrutene mot de tilgrensende villreinområdene i Setesdal og Nordfjella.</p><p>Knut Nylend er seniorrådgiver i Statens naturoppsyn (SNO) med ansvar for oppsyn i Hardangervidda nasjonalpark. Han forklarer arbeidet SNO skal gjøre med å hindre viltkryssning:</p><p>– Vi bruker naturoppsynsloven i vårt arbeid. Den gir oss lov til å bruke motoriserte verktøy. Vi trenger derfor ikke særskilte løyver for å drive vårt arbeid, men vi trenger et oppdrag fra arbeidsgiver som løser ut disse hjemlene, sier han.</p><p><strong>Les også:</strong> Myndighetene kommer trolig ikke til å <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/gaar-mot-begrensing-eller-utryddelse-paa-hardangervidda' target='_self'>utrydde all villrein på Hardangervidda</a>.</p><p>Nyland forklarer at forskningsmerking av villrein krever løyve for å bruke scooter eller helikopter. Forvaltningsmerking som SNO gjennomfører i Nordfjella Sone 2 krever ingen løyver, men også her trengs et oppdrag for at hjemlene skal løses ut.</p><p>– Norsk institutt for naturforskning (NINA) har fått løyve til å bruke scooter og helikopter i sin forskningsmerking av villrein på Hardangervidda og områdene rundt, bekrefter han.</p><p>Nyland sier at SNOs oppdrag først og fremst handler om å hindre villreinen i å bevege seg fra et villreinområde til et annet ved å krysse Riksvei 7 eller Europavei 134.</p><p>– Men om dyrene ikke lar seg skremme eller snu, så har vi anledning til å avlive, sier han.</p><a></a><h3>Mer om skrantesyke</h3><p>Forskning tyder på at smitten av <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/' target='_self'>skrantesyke</a> må ha <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/vil-se-om-cwd-kjoett-kan-vaere-farlig' target='_self'>oppstått i Norge</a>. Utstrakt <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/cwd-kan-skyldes-gevirgnaging' target='_self'>gevirgnaging</a> blant villrein i Nordfjella Sone 1 kan være grunnen til smittespredningen der.</p><p>Myndighetene vurderer nå hvordan <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/utrydder-ikke-villrein-paa-hardangervidda-paa-grunn-av-skrantesyke' target='_self'>smitten på Hardangervidda</a> skal håndteres på beste måte.</p>


Lederen i Ullensvang fjellstyre er positivt overrasket over rapporten om skrantesyke som Vitenskapskomiteen for mat og miljø har levert, men varsler at dyrevelferden må være viktigst i tiltakene som kommer. 

Lederen i Ullensvang fjellstyre er positivt overrasket over rapporten om skrantesjuke som Vitenskapskomiteen for mat og miljø har levert, men varsler at dyrevelferden må være viktigst.

– Fryktet at foreslåtte tiltak mot skrantesyke kunne vært verre

Fryktet at foreslåtte tiltak kunne vært verre

<p>I dag presenterte Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) rapporten med klare anbefalinger om hvordan skrantesjuken blant villrein på Hardangervidda kan håndteres.</p><p>I rapporten skulle VKM vurdere tiltak for å <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/hva-skjer-videre-paa-hardangervidda' target='_self'>begrense eller utrydde CWD</a>, men også konsekvensene av å ikke gjøre noe.</p><a></a><h3>Velger handling</h3><p>Mattilsynet uttalte allerede i slutten av presentasjonen at det er uaktuelt å la smitten spre seg uten tiltak. Framover skal Mattilsynet og Miljødirektoratet samarbeide for å komme med en anbefaling:</p><p>– Denne rapporten er et viktig bidrag til vår håndtering av sykdommen fremover. Rapporten er omfattende, og sammen med Miljødirektoratet vil vi bruke den nærmeste tiden på å gå gjennom rapporten, sier administrerende direktør Ingunn Midtun Godal i Mattilsynet.</p><p>Hun forklarer at det ikke er et alternativ for Mattilsynet å velge en strategi om å ikke gjøre noe.</p><p>– Da står vi igjen med å forsøke å begrense smitten eller utrydde smitten. Begge strategiene krever mye arbeid i årene som kommer, sier hun.</p><p><strong>Mer om villrein / reinsjakt:</strong> <a href='https://www.jeger.no/jaktvaapen/test-rifler/harde-pakker-for-de-kresne' target='_blank'>Rifletest på øverste hylle</a></p><a></a><h4>Nasjonal sak</h4><p>Godal er tydelig på at skrantesjuka på Hardangervidda er en nasjonal sak.</p><p>– Sykdommen har potensiale til å spre seg til både flere villreinområder og andre hjortedyr, sier hun. </p><p>Videre oppfølging vil avklares i samråd med Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet. </p><p>– Når Mattilsynet og Miljødirektoratet nå skal vurdere aktuelle tiltak, er det en rekke forhold som må vurderes, og tiltakene må avveies mot ulike hensyn. Her må vi både ta hensyn til bestandene, smittespredning, dyrevelferd og konsekvenser for samfunnet for øvrig, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.</p><p><strong>Mer om villrein / reinsjakt:</strong> <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/villreinjeger-forklarer-hodeskuddet' target='_blank'>Villreinjegeren forklarer hodeskuddet</a></p><a></a><h4>Særlig ansvar</h4><p>– Populasjonen på Hardangervidda utgjør omtrent 30 prosent av all villrein i Europa. Det gir Norge et særskilt ansvar for arten, sier avdelingsdirektør Ivar Myklebust i Miljødirektoratet.</p><p>Han beskriver at bestanden av villrein på Hardangervidda har dårlig kondisjon og sykdommer som parasitter og fotråte fra før. Fortsatt er det kun påvist smitte hos én bukk på Hardangervidda per 25.01.2021. </p><p>Du kan følge med på Veterinærinstituttets statistikk <a href='https://apps.vetinst.no/skrantesykestatistikk/NO/#omrade' target='_blank'>her</a>.</p><p>Myklebust understreker at direktoratet er innstilt på å jobbe med en kort tidshorisont, men at jobben samtidig må gjøres grundig.</p><p><strong>Mer om villrein / reinsjakt:</strong> <a href='https://www.jeger.no/villreinjakt/jegerveteran-paa-rekruttjakt' target='_blank'>Jegerveteran på førstegangsjakt</a></p><a></a><h3>Holder fast ved tidligere anbefalinger</h3><p>VKM la i dag fram sin <a href='https://vkm.no/risikovurderinger/allevurderinger/skrantesykeoppdatertkunnskapomsykdomogspredningsrisiko.4.3d07086f174afc8d59d94e2c.html' target='_blank'>rapport med forslag til bekjempelsesstrategier</a>. Hovedbudskap er at det vil bli svært krevende å stanse spredningen i Norge.</p><p>VKM har vurdert relevant forskning som er publisert i 2018 til 2020, og gått gjennom pågående forskningsprosjekter. Analyseresultater er satt inn i en smitteoppdagelsesmodell og en bestandsestimeringsmodell og er brukt til å estimere forekomst av skrantesyke på Hardangervidda.</p><p>Kunnskapsoppdateringen har ikke avdekket ny forskning som tilsier at håndteringen av skrantesjuke bør endres.</p><p>– Kunnskapsgrunnlaget fra tidligere VKM-rapporter er fortsatt relevant. Det har derimot kommet nye studier som styrker og utdyper kunnskapen vi har på området, sier Bjørnar Ytrehus som har vært faglig leder av arbeidet.</p><p>Det er blant annet gjort studier som underbygger at prionene kan føre til sykdom selv etter at de har vært utsatt for vær og vind i miljøet i mange år. Skrantesjuke i kadavere som blir liggende i terrenget, kan være smittsom i fem år.</p><p><strong>Mer om villrein / reinsjakt:</strong> <a href='https://www.jeger.no/jaktvaapen/test-rifler/test-av-lette-rifler-som-skyter-bra' target='_blank'>Test av lette rifler for når du skal gå langt</a></p><a></a><h4>Kan hjelpe å skyte flere bukker</h4><p>Det er også gjort studier av sammenhengen mellom jakt på bukker og forekomst av skrantesyke. Konklusjonen er at hard beskatning av voksne bukker kan holde forekomsten lav.</p><p>– I en tidlig fase av sykdomsutbruddet er det en viss mulighet for at utbruddet kan stanses ved at alle infiserte dyr tas ut før de rekker å smitte andre. Men det skal ikke mer enn fem smittede dyr til, før det som regel går mot fullt utbrudd, ifølge Ytrehus.</p><p>I presentasjonen av rapporten sier han at det å utrydde bestanden er det eneste tiltaket hvor man kan være sikker på å få bort alle smittede dyr i flokken.</p><p>– Dette er et drastisk tiltak som vil kreve lang brakklegging for å unngå få tilbakesmitte fra miljøet.</p><p>Han beskriver at tiltaket vil ha stor negativ effekt på økosystemet.</p><p>– Om vi gjennomfører full utryddelse av villrein på Hardangervidda med mål om å fjerne smitten fra Norge, så vet vi ikke per i dag nok om forekomsten av skrantesjuke hos andre bestander og/eller hjortevilt i Norge til å vite at en full utryddelse nytter.</p><p><strong>Mer om villrein / reinsjakt:</strong> <a href='https://www.jeger.no/villreinjakt/reinsjakt-ved-snoehetta' target='_blank'>Tålmodig jakt ved Snøhetta</a></p><a></a><h4>Tiltak for å begrense smitten</h4><p>Dette er noen av tiltakene som nevnes for å forsøke å begrense smitten på Hardangervidda:</p><p><strong>Skyte ut mer stor bukk:</strong> Relevant forskning fra USA tyder på at smittetrykket minker om det er færre store bukker.</p><p><strong>Redusere bestander i nærheten:</strong> Ved å redusere antall dyr i bestandene rundt Hardangervidda håper man å begrense overlappende arealbruk mellom ulike bestander.</p><p><strong>Redusere tilgangen til miljøsmitte:</strong> Fjerne smittepunkter som utsatte saltsteiner. Disse brukes av både sau, villrein og annet hjortevilt. Her møtes ulike arter, og smittede dyr vil kunne etterlate smitte i bakken med avføring og urin.</p><p><strong>Stenge krysningspunkt:</strong> Ved å stenge de kjente plassene villreinen krysser over til andre områder, håper man å kunne hindre spredning til andre villreinbestander.</p><p>– Statens naturoppsyn (SNO) har allerede fått i oppgave å prøve å hindre villrein fra Hardangervidda i å krysse over til Nordfjella eller til Setesdal, sier Myklebust.</p><a></a><h4>Gevir-kannibalisme</h4><p>Norske forskere har en teori om at skrantesjuka i Norge kan ha oppstått fordi <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/cwd-kan-skyldes-gevirgnaging' target='_self'>reinsdyrene gnager på hverandres gevir</a>. Særlig i Nordfjella ble det funnet utbredte tilfeller av dette, der opp mot 90 prosent av simlene under nedskytingen i 2018 hadde ødelagte gevir.</p><p>– Dette er et superspesielt fenomen. Det er urovekkende og sært på alle vis. Jeg er fryktelig nysgjerrig på hvorfor reinsdyrene gjør det, sier forsker Olav Strand ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) til avisa <a href='https://www.nationen.no/nyhet/reinsdyrene-er-blitt-kannibaler-det-er-urovekkende-og-saert-pa-alle-vis/' target='_blank'>Nationen</a>.</p><p>Gevirgnagingen har blitt observert i både Rondane, Knutshø og Snøhetta, og må ikke forveksles med at reinen gjerne gnager på felte gevir som ligger på bakken.</p><p><strong>Mer om villrein / reinsjakt:</strong> <a href='https://www.jeger.no/villreinjakt/bukkefeber' target='_blank'>Bukkefeber!</a></p><a></a><h4>Lokale behov og lokal støtte</h4><p>I prosessen videre ønsker Mattilsynet og Miljødirektoratet å ha god dialog med lokale interesser. Første dialogmøte skal være 4. februar. Disse skal allerede være invitert til et nytt møte om saken. Utover det er tidsplanen ikke satt. </p><p>– Etter dialogmøte tar vi med oss innspillene inn i vårt videre arbeid, før vi igjen inviterer lokale krefter til høring av våre anbefalinger. Deretter går saken videre til regjeringen som tar den endelige beslutningen, sier Myklebust.</p><a></a><h4>Ikke lik smitte som i Nord-Amerika</h4><p>Ny forskning viser at prionstammen som ga skrantesjuka i Norge ikke er identisk med smitten i Nord-Amerika. Tidligere i januar 2020 <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/vil-se-om-cwd-kjoett-kan-vaere-farlig' target='_self'>bestilte Mattilsynet en ny rapport fra VKM</a> der de ber om oppdatert kunnskap på dette området.</p><p>Atle Mysterud er forsker ved Universitet i Oslo. I et tidligere intervju med JEGER svarer han blant annet på hvorfor <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/usannsynlig-grad-av-uflaks' target='_self'>villreinen ikke kan utvikle immunitet </a>mot skrantesjuke.</p><p>Johnny Vikne i Ullensvang fjellstyre uttalte ved samme anledning at <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/skrantesyke-doedsdom-eller-tid-til-pause' target='_blank'>full nedskyting ikke kan være et alternativ på Hardangervidda</a>. </p><a></a><h3>Mer om skrantesyke</h3><p>Forskning tyder på at smitten av <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/' target='_self'>skrantesyke</a> må ha <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/vil-se-om-cwd-kjoett-kan-vaere-farlig' target='_self'>oppstått i Norge</a>. Utstrakt <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/cwd-kan-skyldes-gevirgnaging' target='_self'>gevirgnaging</a> blant villrein i Nordfjella Sone 1 kan være grunnen til smittespredningen der.</p><p>Myndighetene vurderer nå hvordan <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/utrydder-ikke-villrein-paa-hardangervidda-paa-grunn-av-skrantesyke' target='_self'>smitten på Hardangervidda</a> skal håndteres på beste måte.</p>


VKM presenterte i dag sin rapport om skrantesyke på Hardangervidda. Endelig strategi for bekjempelse er ikke klar, men Mattilsynet bekrefter at det er utelukket å la smitten utvikle seg uhindret.

Går mot begrensing eller utryddelse på Hardangervidda

<p>Mattilsynet har bestemt seg for å tillate fangst av kråkefugl, og lemper dermed delvis på jaktforbudet som ble hastevedtatt på grunn av fugleinfluensa rett før jul.</p><p>– Vi har som mål å ikke ha strengere regler enn nødvendig, og restriksjoner og forbud skal oppheves så snart det er smittemessig forsvarlig, sier Ole Herman Tronerud, seksjonssjef dyrehelse i Mattilsynet.</p><p>Han forklarer at Mattilsynet mener at fangst ikke har det samme potensiale for å skremme fugler som ordinær jakt, og at det derfor må være lov å drive fangst igjen.</p><p>Dermed gjør Mattilsynet som tidligere varslet da vi <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/forlenger-vedtak-om-jaktstopp' target='_self'>skrev om at jaktforbudet ble forlenget</a> 8. januar.</p><p>Fugleinfluensaen som nå påvises er først og fremst en risiko for fugler, og ikke for mennesker. Risikoen for smitte til mennesker vurderes av Folkehelseinstituttet som svært lav.</p><p>Tronerud minner likevel om gode forholdsregler.</p><p>– Det er alltid viktig å ha god hygiene ved rensing og håndtering av vilt. Vask hendene før og etter, og om nødvendig underveis i jobben. Bruk gjerne engangshansker. Ha rene redskaper, og vask eller bytt disse hvis de blir forurenset underveis, sier han.</p>


Mattilsynet løsner litt på jaktforbudet som kom på grunn av fugleinfluensa. Nå er det lov med fangst av kråkefugl igjen.

Mattilsynet lemper på kravene - fritt fram for kråkefangst

<p>I en artikkel på <a href='https://forskersonen.no/dyresykdommer-hjernen-meninger/kan-gevir-kannibalisme-forklare-utbrudd-av-skrantesyke-blant-villrein/1802371' target='_blank'>Forskersonen.no</a> (Forskning.no) viser forskerne hvilken hypotese de jobber etter: At den norske varianten av skrantesjuke har oppstått som en følge av at "sporadisk skrantesjuke" har smitta videre i villreinflokken. Forskerhypotesen er også omtalt på <a href='https://www.hjortevilt.no/kan-gevirgnaging-forklare-skrantesjuke/' target='_blank'>Hjorteviltportalen</a>. </p><p>– Det er bare hos reinsdyr at hunndyra (simler) har gevir. Hos simler brukes geviret til å slåss om beitegroper vinters tid, der simlene med gevir klarer å vinne konkurransen over bukkene som da har felt gevir. Med tanke på den viktige funksjonen gevira har, var det overraskende å se omfanget i Nordfjella av gnaging mens geviret ennå sitter på hodet!</p><p>At reinsdyr gnager på felte gevir, er et kjent fenomen. Det knyttes gjerne til mineralmangel, uten at man per i dag har dokumentert om dette er den bakenforliggende årsaken til den utbredte gnagingen i Nordfjella mens gevirene ennå sitter på hodet. </p><p>Forskerne har funnet skriftlige kilder som omtalte dette allerede i 1973, men fotografier av reinsdyrflokker tilbake til 1984 antyder at dette forekom langt sjeldnere da. Fenomenet har derfor økt i den perioden hvor skrantesjuke antas å ha oppstått. </p><p><strong>Les også:</strong> <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/vil-se-om-cwd-kjoett-kan-vaere-farlig' target='_blank'>Vil se om CWD-kjøtt kan være farlig</a></p><a></a><h3>Avslørt av kannibalisme</h3><p>Forskerne spør seg nå om gevirgnaginga kan regnes som en form for kannibalisme – og om det kan forklare opprinnelsa til skrantesjuke i Norge. For nettopp kannibalisme har vist seg å overføre dødelige prionsykdommer før, nemlig på Ny-Guinea i Sørøst-Asia.</p><p>Der ble det påvist at smitteoverføring av den dødelige prionsykdommen kuru skjedde blant mennesker ved at stammemedlemmer spiste avdødes hjerne som en del av et kannibalsk ritual.</p><p>– De sporadiske prionsykdommene er også overførbare, men det er sjelden det blir eksponering for andre individer, sia disse prionene sitter innkapsla i hjernen. Kannibalisme er derfor et unntak, sia det gir eksponering og dermed potensiell smitteoverføring, sier Atle Mysterud ved Universitetet i Oslo til <a href='https://www.apollon.uio.no/artikler/2021/1_gevirgnaging.html' target='_blank'>Apollon.no</a></p><p>Han forklarer at forskernes teori er at skrantesjuka kan ha oppstått ved at gevirgnaging har gitt eksponering for prioner fra et individ med sporadisk prionsykdom.</p><p>– Deretter kan det ha skjedd en såkalt prionstamme-seleksjon med overgang til en sykdom som spres i lymfesystemet. Det er funnet prioner hos pasienter med Creutzfeldt-Jakobs sykdom hos mennesker i de samme nervebanene som går ut i gevir under vekst, sier Mysterud.</p><p><strong>Les også:</strong> <a href='https://www.jeger.no/villreinjakt/slik-lykkes-du-paa-villreinjakt' target='_blank'>Slik lykkes du på reinsjakt</a></p><div class="factboxwrap">
<h3>Mer om skrantesjuke</h3>
<div class="factbox">
<p><a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/skrantesyke-paavist-paa-hardangervidda' target='_blank'>CWD påvist på Hardangervidda</a></p>
<p><a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/skrantesyke-doedsdom-eller-tid-til-pause' target='_blank'>Dødsdom eller tid for å tenke seg om?</a></p>
<p><a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/usannsynlig-grad-av-uflaks' target='_blank'>– Usannsynlig grad av uflaks</a></p>
<p><a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/ulike-cwd-prioner-i-norge-og-usa' target='_blank'>Ulike CWD-prioner i USA og Norge</a></p>
<p><a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/mer-kulekritikk' target='_blank'>Kulekritikk mot Statens naturoppsyn</a></p>
</div>
</div><a></a><h4><strong>Mer om skrantesyke</strong></h4><p>Forskning tyder på at smitten av <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/' target='_self'>skrantesyke</a> må ha <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/vil-se-om-cwd-kjoett-kan-vaere-farlig' target='_self'>oppstått i Norge</a>. Utstrakt <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/cwd-kan-skyldes-gevirgnaging' target='_self'>gevirgnaging</a> blant villrein i Nordfjella Sone 1 kan være grunnen til smittespredningen der.</p><p>Myndighetene vurderer nå hvordan <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/utrydder-ikke-villrein-paa-hardangervidda-paa-grunn-av-skrantesyke' target='_self'>smitten på Hardangervidda</a> skal håndteres på beste måte.</p>


Norske forskere lanserer nå en ny teori om hvorfor skrantesyke har dukka opp i Nordfjella. I forbindelse med nedskytinga i Nordfjella, ble det oppdaga at over 90 prosent av simlene hadde ekstreme nivåer av gevirgnaging.

CWD kan skyldes gevirgnaging

<p>Lørdag ble 48 år gamle Kjell Tømmerdal meldt savnet da han ikke kom hjem i 15-16 tiden.</p><p>Navnet er i frigitt i samråd med de pårørende.</p><p>Jegeren fra Melhus ble meldt savnet av familien, opplyser politiet.</p><p>Det ble satt i gang leteaksjon klokken 19 lørdag 23. Januar. Klokken 22.16 ble Tømmerdal funnet i skredet.</p><p>– Det var en skredhund som fant den omkomne jegeren. Ingen andre er tatt av skredet, sa operasjonsleder Rune Brandmo i politiet i Trøndelag <a href='https://www.nrk.no/trondelag/jegeren-som-har-vaert-savna-i-vassfjellet-er-funnet-omkommet-1.15342442' target='_blank'>til NRK</a> da mannen ble funnet.</p><p>Jegeren ble funnet i et bratt terreng på den sørvestlige siden av Vassfjellet på ca. 600 meters høyde.</p><p>Skrevet var omtrent 100 meter bredt. Tømmerdal var på skitur og hadde med seg hund.</p><p>Politiet beskrev området som særlig rasutsatt. <br>– Det er et veldig rasfarlig område, sa operasjonsleder Brandmo rett etter leteaksjonen.</p><p>Han advarer mot å ferdes i fjellområdet nå. <br>– Det er kommet store mengder bløt tung snø, som har lagt seg opp på fokksnø fra de siste dagene med mye vind. Til sammen blir dette veldig stor skredfare, uttalte han <a href='https://www.adressa.no/nyheter/trondheim/2021/01/23/Jeger-funnet-omkommet-i-stort-skred-p%C3%A5-Vassfjellet-23372403.ece' target='_blank'>til Adresseavisen</a>.</p>


Det var Kjell Tømmerdal som mistet livet i snøskredet i Vassfjellet i Trøndelag lørdag 23. januar.

Jeger døde i skredulykke

<p>Kvotene på seljakt bestemmes av Fiskeridirektoratet etter innspill fra Havforskningsinstituttet. I år var den totale kvoten på steinkobbe 257, med blant annet 15 dyr i Viken fylke og 25 dyr i Vestfold og Telemark fylke.</p><p>Og kvota? I Vestfold ble den fylt samme dag som jakta startet 02.01.21.</p><p>– Vi har over ganske mange år prøvd å fortelle Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet at det er mye mer sel i Oslofjorden enn de hadde i sine beregninger. Til slutt gikk Havforskningsinstituttet med på å bli med oss ut i båt og telle selv, sier Øystein Cock Rønning, fylkessekretær i NJFF Vestfold.</p><p>Tellingen ble gjennomført i august 2014, når selen trekker opp av vannet og har hårfelling.</p><p>– Bare på ett skjær kunne vi se flere steinkobber enn det Havforskningsinstituttet hevdet var i hele Oslofjorden, sier han.</p><p>– Men alle skjønner at dette er minimumstall. Men hvor mange flere seler det er enn vi klarer å se, det vet vi ikke. Dette burde det vært forsket på. I all annen viltforvaltning legger man jo på et antall dyr for å kunne gi en mer reell bestandsanalyse. Men det gjør man ikke med selen, sier Cock Rønning.</p><p>Even Moland, seniorforsker ved Havforskningsinstituttet (HI), tilbakeviser uttalelsen fra NJFF.</p><p>– I perioden 2011-2016 beregnet HI antallet steinkobber i Oslofjorden til 429. Så store grupper får sjelden plass på ett skjær. Når det gjelder bestandsberegningene, er det usikkerhet rundt disse som tas med i vurderingen. Når Fiskeridirektoratet fastsetter kvoter, tas det også hensyn til en viss dødelighet som skyldes at sel er sårbar for drukning i fiskeredskaper, sier han.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/dronebilde_sel_4_3_michael_poltermann/8734691-1-nor-NO/dronebilde_sel_4_3_michael_poltermann-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Sel på et skjær i sjøen. Foto: Michael Poltermann / Havforskningsinstituttet" title="Havforskningsinstituttet har blant annet tatt i bruk stille droner i sitt arbeid med å telle kystsel. Foto: Michael Poltermann / Havforskningsinstituttet" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Havforskningsinstituttet har blant annet tatt i bruk stille droner i sitt arbeid med å telle kystsel. Foto: Michael Poltermann / Havforskningsinstituttet</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4>Forsiktig uttak</h4><p>Nettopp argumentet om drukning i garn er ifølge Cock Rønning én av grunnene til at Fiskeridirektoratet setter det NJFF opplever som ei lav kvote.</p><p>– Nå er det forbud mot bruk av garn i hele Oslofjorden for å verne torsken – og kvota har likevel ikke økt, selv om daværende fiskeriminister Harald T. Nesvik lovte å øke selkvota med 20 prosent som kompensasjon for torskefredningen. Men dette velger Fiskeridirektoratet å ignorere.</p><p>– Både steinkobben og skarven spiser også næringen til torsken. Med andre ord er det et stort press på torsken. Da må vi løse problemet fra flere hold, sier Cock Rønning.</p><p>Fiskeridirektoratet svarer at kvota ble økt med 20 prosent det året torskefredningen ble innført.</p><p>– Da kysttorsk-vernet ble innført i 2019, ble samtidig kvota økt på steinkobbe i Østfold, Vestfold og Telemark. Det gjaldt kun dette året, og det var en politisk beslutning, sier seniorrådgiver i Fiskeridirektoratet Olav Løkved.</p><p>Han understreker av Fiskeridirektoratet som forvaltningsmyndighet forholder seg til kunnskapen om kystselbestander som de får fra Havforskningsinstituttet.</p><p>Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen bekrefter også kvoteøkningen i 2019:</p><p>– Det er riktig at det ble foretatt en ad hoc 20 prosent økning av kystselkvotene i Østfold, Vestfold og Telemark for året 2019, i forbindelse med fastsettelse av beskyttelsestiltak for kysttorsk, sier han til JEGER.</p><p>Ingebrigsten forklarer at kvotefastsettelsen skjer for ett år av gangen, på grunnlag av råd fra Havforskningsinstituttet, og man kan ikke vedta generelt at en viss kvoteøkning for ett år skal gjelde også for senere år.</p><p>Fiskeri- og sjømatministeren opplyser også om at Nærings- og fiskeridepartementet i oktober 2020 ba Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet om å gjennomføre revisjon av forvaltningsplanene for kystsel.</p><p>Det vil blant annet i løpet av 2021 samles inn genetiske prøver av steinkobber som grunnlag for en inndeling av bestanden i genetisk begrunnede forvaltningsenheter.</p><p>– Dette innebærer en prosess som sikrer at kvoterådene for kystsel står seg best mulig over tid. Vi er også opptatt av selbestandens betydning for fiskebestandene, ettersom kystsel og kysttorsk virker i stor grad å konkurrere om samme mat. Alt dette er med på å understreke prinsippet om at forvaltning av sjøpattedyr og deres bestandsstørrelse baseres på den best tilgjengelige vitenskapelige kunnskapen, sier han.</p><p>Ifølge Ingebrigsten vil departementet vurdere tiltak løpende dersom det skulle oppstå en særskilt situasjon som tilsier endringer i kvotene.</p><a></a><h4>Beveger seg over store områder</h4><p>Havforskningsinstituttets nyeste estimat anslår at det er omtrent 600 steinkobber med tilhold i ytre Oslofjord, og ytterligere 300 om man regner fra Agder til svenskegrensen. Forskere fra instituttet har GPS-merket et antall steinkobber som kan følges på <a href='https://sealtracker.hi.no/' target='_blank'>sealtracker.hi.no</a>.</p><p>Steinkobbene, som ble merket høsten 2020, beveger seg fra nasjonalparkene Jomfruland og Færder til Ytre-Hvaler og Kosterhavet nasjonalpark.</p><blockquote><p>Mennesket har total dominans i kystøkosystemet. Likevel klorer selen seg fast langs kysten vår og opprettholder bestander mot alle odds. Det er ganske fascinerende, og et sunnhetstegn for økosystemet</p></blockquote><p>– Sporingen viser at steinkobbene i indre Skagerrak har et stort hjemmeområde. Dyrene beveger seg gjennom to land, tre fylker og fire nasjonalparker. Disse store bevegelsene bidrar til å forklare at det i noen perioder er flere dyr i noen områder enn det var da tellingen ble utført, forklarer Moland.</p><p>Han mener den fylkesvise forvaltningen og den fylkesvise kvoteberegningen mildt sagt er mangelfullt fundert i lys av den kunnskapen som nå er tilgjengelig Moland ledet prosjektet «Krafttak for kysttorsken», der feltarbeidet pågikk fra 2017 til 2019.</p><p>– I dette prosjektet opplevde vi selv å finne druknet sel i våre ruser og teiner. Det forteller noe om hvor sårbar selen er for å drukne i fiskeredskap. Det er store mørketall, fordi yrkesfiskerne sjelden rapporterer inn bifangst av sel, sier han.</p><a></a><h4>– Driver ikke predatorkontroll</h4><p>Han viser til at yrkesfiskere har dispensjon fra både torskeforbudet og garnforbudet i Indre Skagerrak og ytre Oslofjord.</p><p>Havforskningsinstituttet har videre brukt stille droner for å fotografere sel som ligger på land under hårfellingen for å få så nøyaktige tellinger som mulig. Moland minner om at all høsting av jaktbart vilt reguleres etter prinsippet om et bærekraftig uttak over tid.</p><p>– Mennesket har total dominans i kystøkosystemet. Likevel klorer selen seg fast langs kysten vår og opprettholder bestander mot alle odds. Det er ganske fascinerende, og et sunnhetstegn for økosystemet. Hovedoppgaven vår nå er å bidra med kunnskap for å restaurere økosystemer, ikke å drive predatorkontroll, sier Moland.</p>


Selkvotene skytes i rekordfart etter at jakta starter. Kvotene er for lave og satt på feilaktig grunnlag, mener NJFF Vestfold.

NJFF mener selkvotene er altfor lave

<p>Tidene for når du kan jakte hvilken type vilt i Norge er på høring hvert femte år. I forkant av de faste jakttidsrevisjonene ber Miljødirektoratet om innspill fra Norges Jeger- og fiskeforbund (NJFF) og andre organisasjoner.</p><p>Nå ber NJFF sine fylkeslag om innspill til hvilke endringer forbundet skal jobbe videre med.</p><p>Administrasjonen i NJFF har også følgende forslag som de ber fylkeslagene om innspill på:</p><p><strong>Utvide jakten på stokkender til januar eller februar:</strong> Ifølge NJFF har tiden for jakt på stokkand stått uendret i mange år, samtidig som bestanden øker og antall felte dyr har sunket fra omtrent 15.000 til omtrent 10.000.</p><p>Administrasjonen skriver at flere stokkender nå overvintrer i Norge, og at en utvidelse til januar/februar trolig ikke påvirker bestanden i vesentlig grad.</p><p><strong>Utvide jakten på rådyr og hjort ut januar:</strong> Også vinterjakt på rådyr og hjort er et av forslagene NJFF sentralt ber om innspill på. Bestandene er høye, og en utvidelse av jakttiden ut januar vil bidra til å utnytte bestanden av viltartene bedre, mener organisasjonen.</p><p>NJFF sentralt ønsker å heller jobbe for dette fremfor å gå inn for vårjakt på bukk slik det er f.eks i Danmark og i Tyskland.</p><p><strong>Vinterjakt på tiur og orrhane:</strong> Ønsket om vinterjakt på tiur og orrhane har blitt fremmet av NJFF inn mot Milljødirektoratet tidligere, uten at forbundet fikk gjennomslag for det. Nå har fylkeslagene mulighet til å be NJFF sentralt om å fortsette å jobbe for dette.</p><p><strong>Lisensjakt på oter:</strong> Også lisensjakt på oter har vært fremmet av NJFF tidligere, uten gjennomslag. NJFF sentral spør igjen fylkeslagene om forbundet skal jobbe for å endre forvaltningen av oter slik at arten blir jaktbar på lisens, slik som de store rovdyrene.</p><p>Oteren var ikke en del av den forrige bestandsvurderingen NINA leverte som grunnlag for siste jakttidsrevisjon.</p><p><strong>Tidligere start på mårjakt:</strong> Dagens regelverk slår fast at jakttiden på mår er 01.11 til 15.03. Foreningen spør sine fylkeslag om det er ønskelig å jobbe for at jakta kan starte allerede i slutten av august eller starten av september, for å få felles jakttid med andre mårviltarter som røyskatt og grevling.</p><p>Tanken er at måren er solid predator på annet sårbart småvilt, og at jakttidene bærer preg av å henge igjen fra en tid der man primært jaktet mår når pelskvaliteten var på topp.</p><a></a><h4>Kun innspill i første omgang</h4><p>– Dette er temaer som har vært gjengangere fra fylkeslag, forskere og andre hold. Men det er viktig å presisere at vi i første omgang kun ønsker innspill til hva vi skal jobbe videre med som forslag i høringen, sier Roar Lundby, jaktkonsulent i NJFF.</p><p>Til høringen for jakttider i perioden 1. april 2022 – 31. mars 2027 har Miljødirektoratet også bestilt en rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA). Rapporten skal si noe om statusen på bestanden og utviklingstrender for jaktbart småvilt de fem siste årene.</p>


Lyst til å jakte rådyr og hjort i januar? I disse dager ber NJFF fylkeslagene om innspill til hvilke endringer i jakttidene forbundet skal jobbe for.

Vurderer å jobbe for vinterjakt på rådyr og hjort

<p>– Så langt vi vet er det ikke noen risiko for mennesker ved spise skrantesjuke dyr, men av føre var prinsippet gjør vi ikke det i Norge. Men kunnskap er ferskvare. Nå som vi ser at prionstammene ikke er helt identiske, stiller det flere spørsmål som forhåpentligvis kan besvares i tiden fremover, sier beredskapskoordinator Harald Øverby i Mattilsynet.</p><p>Mattilsynet ber derfor Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) om en ny rapport som sammenstiller eventuell ny kunnskapsoppsummering på dette området også, i tillegg VKM-rapporten som kommer torsdag 21.01.</p><p>Sistnevnte skal forhåpentligvis gi viltmyndighetene flere svar for å bekjempe utbredelsen av skrantesjuke på Hardangervidda. Myndighetene kommer trolig ikke til å <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/gaar-mot-begrensing-eller-utryddelse-paa-hardangervidda' target='_self'>utrydde all villrein på Hardangervidda</a>.</p><p>Hovedpunktene i rapporten får du oppsummert her på jeger.no.</p><p>– Jeg er veldig spent på hva som kommer fram i den nye rapporten, men jeg er veldig sikker på at jegerne blir viktige for å bekjempe sykdommen. Prionene er så overlevelsesdyktige, at smitte i miljøet kan komme fra et dyr som allerede er dødt. Da får vi en eksponentiell vekst, og bestandene går ned. Nå er vi inne i en innledende fase av smitten og kan fortsatt gjøre noe, sier Øverby.</p><a></a><h5>Skryt til jegerstanden</h5><p>Han ønsker å berømme jegerne: Jobben som jegerstanden har gjort med å sende inn prøver av felt vilt har vært uvurderlig i arbeidet med å få mer kunnskap om CWD. Samtidig understreker han at selv den nye rapporten som kommer 21.01 ikke kan svare på alle spørsmål.</p><a></a><h5>Langdryg prosess</h5><p>Å undersøke prionstammer er en tidkrevende prosess, der forskere over hele verden samarbeider. Forskere ved Veterinærinstituttet har arbeidet sammen med kollegaer i Roma der klatremus har blitt infisert med materiale fra smittet elg og rein fra Norge.</p><p>Forskere tror nå at utbredt <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/cwd-kan-skyldes-gevirgnaging' target='_self'>gevirgnaging</a> kan være med på å forklare spredningen av skrantesjuken.</p><p>Ny forskning viser at prionstammen som ga skrantesjuke hos rein i Nordfjella Sone 1 er litt forskjellig fra skrantesjuka som finnes flere steder hos hjortevilt i Nord-Amerika. Dermed skiller all skrantesjuke vi har i Norge seg fra smitte i Nord-Amerika.</p><p>– Hos elgen og hjorten så vi med en gang at typene av skrantesjuke var nye, mens når det gjelder villrein så det ut til å være identisk med prionstammene i Nord-Amerika. Men nå kan vi ikke lenger si at det er den samme stammen. Vi sier ikke at denne nye stammen er mer farlige for mennesker, men vi trenger mer forskning for å vite hva disse forskjellene utgjør for både dyrenes og menneskenes helse, forklarer seniorforsker Sylvie Benestad ved Veterinærinstituttet.</p><p>Studiene ble satt i gang i 2016 med materiale fra de første skrantesjuke dyrene i Norge. De viser nå tydelig at elg, hjort og reinsdyr har forskjellige prionstammer, og at alle også er forskjellige fra smitten i Nord-Amerika.</p><div class="factboxwrap">
<h3></h3>
<div class="factbox">
<p><strong>Fakta: Slik forsker man på CWD</strong></p>
<ul>
<li>Den første testen er å se etter smitte (prioner) i hjernen og lymfeknutene. Alle villrein fra Nordfjella og det smittede dyret fra Hardangervidda, hadde prioner i lymfeknuter. Slik er det også for de fleste av dyrene som har CWD i Nord-Amerika. Går det lang nok tid, kan sykdommen utvikle seg videre slik at de også får prioner i hjernen. Hjorten og de smittede elgene i Norge hadde derimot kun påvist prioner i hjernen, men ikke i lymfeknutene. </li>
<li>Den andre testen er å se på forskjeller i selve prionproteinet hos smittede dyr. Både elg og hjort i Norge har prionproteiner som skilte seg fra de nordamerikanske, mens reinsdyr var identisk med de nordamerikanske.</li>
<li>En presis undersøkelse av prionstammer kan bare basere seg på en tredje metode, som kan ta flere år. Denne metoden kalles for poding: Man sprøyter en liten dose med hjerne fra smittet hjortevilt inn i hjernen til mus. Inkubasjonstiden, det vil si tiden mellom podingen og til musen utvikler symptomer eller dør, kan variere fra 60 til 700 dager. Man tar etter dette litt hjernevev fra de døde/ smittede musene og sprøyter inn i hjernen til nye mus. Dette kalles en passasje. Etter andre og tredje passasje blir inkubasjonstiden vanligvis kortere, og resultatene man får er stabile. </li>
<li>Man sammenlikner da hvor lang tid det tok for musene å utvikle sykdommen, hvor hjerneskadene ligger og hvordan selv prionproteinet er laget. Slik kan man avgjøre om sykdommen tilhører en ny stamme eller ikke.</li>
</ul>
</div>
</div><p>Per i dag har CWD 100 prosent dødelighet for smittet hjortevilt. Men hva er det egentlig for en sykdom, og hvordan smitter den? <br>Prionproteinet er et helt spesielt protein som alle pattedyr har, inkludert mennesker. Når et prionprotein blir infisert, bretter det seg sammen på en feil måte. Disse feilfoldete proteinene brytes ikke ned i kroppen på vanlig måte, men klumper seg sammen i klynger. Det feilfoldede proteinet kalles for et prion. Prioner gjør at hjernen slutter å fungere som den skal og dyrene dør gradvis.</p><a></a><h5>Smittsomme i lang tid</h5><p>– Dyr som smittes, får det inn gjennom munnen, og så tas det opp i tarmsystemet. Derfra går det til lymfesystemet og til slutt til hjernen, der det angriper nervesystemet. Prosessen kan ta inntil ett år. Men under hele denne tiden skilles små mengder av prioner ut i spytt, urin og avføring, forklarer Atle Mysterud, professor ved Universitet i Oslo.</p><p>Norsk institutt for naturforskning (NINA) har laget en forklarende video om CWD, se den under:</p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  src='https://player.vimeo.com/video/231379061' width='640' height='360' frameborder='0' allow='autoplay; fullscreen; picture-in-picture' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item '></iframe></div><p>Mysterud mistet selv jaktterrenget sitt i Nordfjella sone 1 og var involvert i forskningsarbeidet rundt CWD der. <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/usannsynlig-grad-av-uflaks' target='_self'>Du kan lese et tidligere intervju med ham om sykdommen her</a>.</p><p>– Jeg ville nok ikke servert kjøtt fra Nordfjella til venner og familie med en god magefølelse nå hvis det var fare for prioner i kjøttet. Dette vil vi unngå å ha i næringskjeden vår. Prionene kan endre og utvikle seg. Dette er jo en av grunnene til at man forsøker å bekjempe CWD, understreker han.</p><p>Du kan også lese mer om CWD og se Veterinærinstituttets interaktive statistikk over prøver og positive svar <a href='https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/chronic-wasting-disease' target='_blank'>her</a>.</p><a></a><h3>Mer om skrantesyke</h3><p>Forskning tyder på at smitten av <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/' target='_self'>skrantesyke</a> må ha <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/vil-se-om-cwd-kjoett-kan-vaere-farlig' target='_self'>oppstått i Norge</a>. Utstrakt <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/cwd-kan-skyldes-gevirgnaging' target='_self'>gevirgnaging</a> blant villrein i Nordfjella Sone 1 kan være grunnen til smittespredningen der.</p><p>Myndighetene vurderer nå hvordan <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/utrydder-ikke-villrein-paa-hardangervidda-paa-grunn-av-skrantesyke' target='_self'>smitten på Hardangervidda</a> skal håndteres på beste måte.</p>


Mattilsynet bestiller en ny rapport for å få mer kunnskap om skrantesyke i Norge. Målet er å finne ut om det er større fare for at den smitter til mennesker og for å gjøre bekjempelsen av sykdommen best mulig.

Vil se om CWD-kjøtt kan være farlig

<p>SNO har fått i oppdrag å skadefelle en ulv i deler av Ytre Sogn og Sunnfjord. Ulven skal ha tatt beitedyr i området de tre siste sesongene.</p><p>– Vi får nå forhåpentligvis en periode med snø og gode forhold for å spore ulven i området. For å hindre ytterligere skade på beitedyr fra denne ulven, har vi valgt å gi Statens naturoppsyn (SNO) i oppdrag å gjøre et forsøk på felle den. Ulven har vært i området i tre år og har vist seg vanskelig å få felt. Fellingsforsøket vil skje i løpet av de nærmeste dagene, sier seksjonsleder Knut Morten Vangen i Miljødirektoratet ifølge en pressemelding på <a href='https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2021/januar-2021/skal-forsoke-a-felle-ulv-i-vestland/' target='_blank'>direktoratets nettsider</a>.</p><p><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/aapner-for-aa-felle-82-gauper-under-aarets-jakt' target='_blank'>Gaupekvotene er klare</a></p><a></a><h3>Trolig tatt 500 sau</h3><p>Lisensjegere og det lokale skadefellingslaget skal ha forsøkt å felle ulven de tre siste årene uten å lykkes. I samme periode har Statsforvalteren i Vestland samlet sett erstattet i underkant av 500 sau og/ eller lam som drept av ulv. Alle disse tilfellene skal med stor sannsynlighet være gjort av den samme ulven.</p><p>Ifølge Stortingets bestandsmål for ulv skal det ikke være ulv i rovviltregion 1, som Vestland fylke er del av. Du kan lese mer om bestandsmål og måten rovvilt forvaltes på <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/aapner-for-aa-felle-82-gauper-under-aarets-jakt' target='_self'>i denne artikkelen</a>.</p><p>LES OGSÅ: <a href='https://www.jeger.no/jaktreiser/europa/gaupejakt-i-latvia' target='_blank'>Actionfylt drev etter gaupe</a></p><p>Statens Naturoppsyn har etter fellingsinstruksen lov til å bruke ekstraordinære virkemidler som ellers ikke er tillatt under alminnelig jakt. Du kan lese hele vedtaket <a href='https://miljovedtak.no/VedtakS%C3%B8k/VisSak?SakId=44059' target='_blank'>her</a>.</p><p>Det pågår fortsatt ordinær lisensjakt på ulv innenfor ulvesonen.</p><p><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/ulv-skutt-i-aurskog-reviret' target='_self'>Ulv skutt i Aurskog-reviret</a></p>


Miljødirektoratet har gitt Statens naturoppsyn (SNO) i oppdrag å gjennomføre forsøk på skadefelling av en ulv i deler av Ytre Sogn og Sunnfjord. 

Skal forsøke å felle ulv i Vestland

<p>For første gang på åtte år er det registrert 66,5 familiegrupper av gaupe i Norge. Det er over Stortingets vedtatte bestandsmål på 65 familiegrupper. Dermed åpnes det for kvotefelling på vårt største kattedyr her til lands i de nordligste regionene.</p><p>I region 7 Nordland har bestanden økt fra 5,5 til 11 familiegrupper, og det blir en kvote på totalt 7 gauper med maksimalt 3 voksne hunndyr.</p><p>I region 8 Troms og Finnmark er økningen fra 5 til 11 familiegrupper. Her settes kvoten til totalt 6 gauper med en totalkvote på 3 voksne hunndyr.</p><p>LES OGSÅ: <a href='https://www.jeger.no/jaktreiser/europa/gaupejakt-i-latvia' target='_blank'>Actionfylt drev på gaupe</a></p><p>– Vi åpner nå forsiktig for kvotejakt for å forhindre skade på beitedyr i de to nordligste fylkene. Målet er at bestanden holder seg på Stortingets bestandsmål, slik at rovviltnemnda kan ta over forvaltningsansvaret. En lav kvote gjør det også enklere å iverksette skadefelling ved behov, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet på direktoratets <a href='https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2020/desember-2020/82-gauper-kan-felles-i-kvotejakta/' target='_blank'>egne nettsider</a>.</p><p>Her er en fullstendig oversikt over regionene og vedtatte kvoter:</p><p><strong>Forvaltningsregion – Totalkvote – Myndighet</strong><br>1: Vest-Norge – Kvotefri jakt* – Rovviltnemda<br>2: Sør-Norge – 32 (12) – Rovviltnemda<br>3: Oppland – 8 (4) – Rovviltnemda<br>4: Oslo/Akershus/Østfold – Ingen jakt – Miljødirektoratet<br>5: Hedmark – Ingen jakt – Miljødirektoratet<br>6: Midt-Norge – 30 (10) – Rovviltnemda<br>7: Nordland – 6 (3) – Miljødirektoratet<br>8: Troms og Finnmark – 6 (3) – Miljødirektoratet<br><strong>Sum – 82 (32)</strong></p><p><em>* I Vest-Norge er det ikke fastsatt bestandsmål for gaupe. Tall i parentes viser maksimalt antall hunndyr. Kilde: Miljødirektoratet</em></p><div class="factboxwrap">
<h3>Rovviltforvaltningen i Norge</h3>
<div class="factbox">
<p>Fakta om rovviltforvaltningen i Norge</p>
<ul>
<li>Stortinget vedtar et bestandsmål for hver av de store rovdyrartene ulv, gaupe, bjørn, jerv og kongeørn. Sistnevnte regnes ikke som et jaktbart rovdyr. I tillegg er mårhund et uønsket rovdyr i Norge og kan jaktes uten kvote.</li>
<li>Rovdyrforvaltningen er delt inn i de åtte regionene Vest-Norge, Sør-Norge, Oppland, Oslo/Østfold/Akershus, Hedmark, Midt-Norge, Nordland, Troms og Finnmark.</li>
<li>Hver region har sine fastsatte bestandsmål. Dersom registreringer av bestanden gjennom sportegn, avføring etc, i gjennomsnitt har vært over bestandsmålet de tre siste årene, er det rovviltnemdene i hver region som bestemmer kvoten av hvert rovdyr det åpnes for jakt for.</li>
<li>Dersom bestanden i snitt de tre siste årene ikke har vært over bestanden, fastsetter Miljødirektoratet eventuell kvote på aktuelt rovdyr i regionen.</li>
</ul>
</div>
</div><p>Desidert størst kvote er det i region 2 Sør-Norge (tidl. Buskerud, Vestfold, Telemark og Aust-Agder). Jan Brekke, for mange et kjent fjes gjennom skytebriller.no, uttalte tidligere til JEGER at kvoten deles ut på et altfor stort område:</p><p>– Gaupekvoten blir delt ut på en altfor stor region. Det ender omtrent alltid med at kvoten blir fylt lengre inn i landet før sporsnøen i det hele tatt kommer her nede. «Førstemann til mølla»-prinsippet blir helt feil i gaupeforvaltninga: Kvotene skulle blitt delt ut på mindre regioner, slik at også vi hadde fått sjansen til å redusere gaupebestanden langs kysten. Den er altfor stor her nede, sier han.</p><p><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/tenker-langsiktig-viltforvaltning' target='_self'>Ønsker seg mer langsiktig viltforvaltning</a></p><p>Rune Hogsnes er leder for rovviltenemda i region 2. Han synes problemstillingen er interessant:</p><p>– Det vi har hatt fokus på er den totale bestandsstørrelsen og rapporter om tap av beitebyr. Det er hele tiden motstridende interesser mellom de som ønsker å felle flere rovdyr og de som ønsker å bevare alle rovdyr. Vi fra politisk hold har nok ikke hatt så stor fokus på den problemstillingen som nevnes her. Men den er absolutt interessant å diskutere videre i rovviltnemdene.</p><p>Hogsnes tar forbehold om at problemstillingen kan ha vært diskutert tidligere før han tiltrådte som leder for et år siden.<br>– Vi har et litt mer overordnet ansvar, vi går sjeldent inn i detaljene rundt jakta med mindre det er snakk om en direkte skadefelling.</p><p><strong>Skal du ut på gaupejakt?</strong> Da kan det være lurt å sjekke <a href='https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-truger' target='_self'>JEGERs tester av truger</a> eller vår <a href='https://www.jeger.no/jaktklaer/test-varmeplagg/stor-test-av-varmevest-og-varmeplagg' target='_self'>store test av varmevester/ varmeplagg</a>.</p>


For første gang siden 2017 tildeler Miljødirektoratet kvoter på jakt etter gaupe i Nordland, Troms og Finnmark. Men det blir ingen jakt i Hedmark, Oslo, Østfold eller Akershus.

Åpner for å felle 82 gauper under årets jakt

<p>Per 12. januar er det trolig tre dyr igjen i Aurskog-reviret, og jakta fortsetter foreløpig til reviret er tømt eller den ordinære fristen løper ut 15. februar.</p><p>– Jeg vil bli veldig overrasket om kvoten ikke blir tatt ut innen fristen, det er jo dyktige folk som driver med dette, sier Lise Hagen Rebbestad, leder i rovviltnemnda i Region 4 Oslo / Østfold / Akershus.</p><p>Hun forklarer at været den siste tiden med mye snø gir gode forhold for jakta.</p><p>Rovviltnemdene i ulvesonen besluttet i oktober 2020 at det skulle taes ut fire helnorske norske flokker og én norsksvensk flokk i Rømskog. </p><p><strong>Les også:</strong> <a href='https://www.jeger.no/rovdyrjakt/vil-at-halvparten-av-ulvene-i-norge-skal-skytes' target='_self'>Vil at halvparten av ulvene i Norge skal skytes</a></p><p>Etter klage havnet saket hos Klima- og Miljødepartementet, som så fulgte Statsforvalterens anbefaling om å ta ut de to norske flokkene i Aurskog og Kynna.</p><p>– Normalt sett regner man ett revir eller én flokk som åtte dyr. Åtte kan være ti dyr, eller tre dyr, det vet man ikke før man har fått telt nøayktig. Og det igjen er ikke så lett å gjøre før man har fått snø, sier Rebbestad.</p><p>I Kynna har man økt kvoten fra åtte til ti dyr.</p>


I dag ble det felt en ulv til i Aurskog-reviret. Etter nye observasjoner er det nå antakelig tre dyr igjen.

Ulv skutt i Aurskog-reviret

<p>Hastevedtaket som stoppet all jakt på blant annet andefugl, gjess, storskarv og kråkefugl grunnet fugleinfluensa ble forlenget før helgen. Hensikten var, <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/fugleinfluensa-stopper-fuglejakt' target='_self'>slik vi skrev om tidligere</a> å ikke støkke mulig smittet fugl slik at de flytter seg videre og dermed sprer smitten.</p><p>Foreløpig er det usikkert hvor lenge vedtaket blir stående.</p><p>– Det er ikke så lett å si hvor lenge jaktforbudet skal vare. Senest i går hadde vi to påvisninger hos svaner i Bergen. Grunnen til at vi har jaktforbudet er jo ikke fordi vi ønsker at syk fugl ikke skal skytes, men å hindre at fuglen blir skremt og flytter på seg og kommer i kontakt med flere dyr som ikke tidligere er smittet, sier Ole-Herman Tronerud, veterinær og seksjonssjef i Mattilsynet.</p><p>Han poengterer at det også er en risiko at fugler i kulda vil trekke mot områder der det er produksjon av fjørfe på grunn av lett tilgjengelig fór eller andre fristelser for villfugl.</p><p>– Det kan få store konsekvenser å få smitten inn i fjørfeproduksjonen på Vestlandet. Det vil vi unngå, forklarer han.</p><p>Mattilsynet vurderer likevel fortløpende å endre forskriften for å f.eks kunne tillate lydløst fangst av kråkefugl ved bruk av feller.</p><p>Veterinærinstituttet har laget et interaktivt kart som viser hvor det er tatt prøver av fugl og hvor det er mistanke om, eller påvist, smitte:<br></p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  src='https://www.vetinst.no/static/VIkart2Seeds.html' name='iFrame Name' scrolling='No' height='500px' width='100%' style='border: none;' class='embed-responsive-item '></iframe></div><span type="custom" class="ezoeItemCustomTag iframe_fancybox"></span><p>Kartet viser primært prøver av villfugl, samt noen prøver tatt av fugl i en fuglepark, og oppdateres hver dag. De eldste prøvene på kartet er fra 18. november 2020. Prøvetatte fugler markeres i de respektive kommunenes geografiske sentrum. Positive prøver i en kommune får bare én markering selv om det eventuelt er flere påvisninger.</p><p>Dersom du ser en svekket eller død viltlevende and, gås, svane, vadefugl, måke eller rovfugl bør du melde fra til Mattilsynet på telefon 22 40 00 00. Du skal ikke selv gå bort til fuglen.</p>


Mattilsynet bestemte 8. januar å forlenge tiltakene for å forhindre spredning av fugleinfluensa sør for Nordland. Det betyr at det fortsatt er uvisst om det blir lov å jakte en rekke fuglevilt til høsten.

Forlenger vedtak om jaktstopp

<p>Sjøl synes han rettsaken har blitt så mye belastning at det har gitt reinsjakta bismak: – Jeg mista lysten, men håper det bedrer seg. Som vanlig uttaler jegere seg skråsikkert på Facebook uten å ha satt seg inn i detaljene. Hodeskudd på dette holdet kan høres mye ut, men faktum er at rifla var innskutt på samme avstand, det var ikke sidevind og jeg skjøt et frontalt hodeskudd liggende med tofot og kolbestøtte.</p><p>Han mener at saken er prinsipielt interessant, samtidig som han ikke ønsker å bli fokus. Derfor vil han være anonym. Han beskriver seg sjøl som rutinert etter storviltjakt i over tjue år, med omtrent 40 felte hjortevilt og ingen skadeskytinger, og sel i ti år der hodeskudd er vanlig. Han er militært trent på feltskyting og avstandsbedømmelse i variert terreng. Han trener mye avtrekk med luftgevær, i tillegg til 60-100 skudd med storviltrifla årlig.</p><p><em><a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/villreinjeger-forklarer-hodeskuddet' target='_blank'>Les også villreinjegerens forklaring om hodeskuddet</a></em></p><a></a><h3>Opprørt oppsyn</h3><p>Episoden skjedde 6. september i fjor ved Knutshø: </p><p>– Jeg fant en flokk etter kort speiding. Jeg vurderte holdet til rett under 150 m. En middels bukk og to dyr sto litt for seg sjøl. Jeg ålte meg fram, for da passa terrenghellinga optimalt med anlegg bak på kolben og tofot foran. Trådkorset lå dønn stille i bogen. Bukken sto med breisida til, men litt nært et anna dyr, så jeg holdt igjen. Da den tok noen skritt fram, ble vinkelen for spiss til bogskudd, men hodet vendte rett mot meg. Jeg flytta trådkorset til panna, og visste jeg kunne avgi et dødelig skudd. Jeg trakk rolig av, og bukken gikk rett i bakken.</p><p>Det jegeren ikke visste, var at fjelloppsynet så på. Oppsynsmannen kom og kommenterte skuddreaksjonen.</p><p>– Jeg sa at jeg hadde skutt i hodet. Det var ikke i mine tanker at det var kontroversielt. Da ble oppsynsmannen opprørt og spurte «Med første skuddet?» Jeg skjønte ikke hva han mente, for jeg hadde jo bare skutt ett skudd. Da svarte han at det var ulovlig og måtte rapporteres.</p><a></a><h3>Hodeskudd forfra vs. fra sida</h3><p>– Mange reagerer generelt på hodeskudd, særlig på langt hold. Hvorfor vil du si at det var forsvarlig og humant?</p><p>– Skudd fra sida kan medføre treff i kjeven og er mer problematisk, mens frontalskudd er dødelig når man treffer. I Jegerprøveboka oppføres åtte punkt som prinsipp for human jakt: Avfyr aldri et skudd om det ikke er drepende, kjenn våpenet ditt, unngå skudd på lang avstand, ikke skyt på vilt i bevegelse, pass på at skuddfeltet er reint, sikre med dødelig skudd mot vitale organer, skyt aldri mora fra kalven, og ikke skyt på dyr i flokk. Alle punktene var oppfylt slik jeg er trent. </p><p>– At noen mener man ikke skal skyte i hodet, betyr ikke at det er ulovlig. Jeg mener hjerte-/ lungeregionen bør være hovedregelen. Men det er jegeren sjøl som kan bedømme situasjonen opp mot sine ferdigheter. Jeg har skutt flere titalls hjortedyr i bogen, og tre dyr med hodeskudd. De tre har lidd desidert minst. Sjøl ved gode hjerte-/ lungetreff kan dyr gå flere hundre meter. </p><p><em><a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/jegerjuss/human-jakt-og-hodeskudd' target='_blank'>Les om human jakt og hodeskudd</a></em></p><a></a><h3>Sel-som etikk og lov</h3><p>– Human jakt har alltid vært viktig for meg, og forelegget innebar å innrømme inhuman jakt. Det var uvirkelig å havne i retten, og at det ble brukt så mye ressurser. Jeg sliter med å forstå logikken: Både sel og hjortedyr er pattedyr, men skal det gjelde en annen etikk fordi førstnevnte havna i et anna departement? Hvorfor kan Statens naturoppsyn bruke hodeskudd, bare fordi det er nedskyting og ikke jakt, når akkurat samme bestand jaktes på? Det at et mål er lite, er ingen grunn for at det skal være ulovlig, for da må man jo forby riflejakt på fugl?</p><p>– Hva tenker du om at du nær ble dømt for noe som ikke står i klartekst i loven?</p><p>– Jeg var bekymra for rettssikkerheten. Loven må bestemme hva som er ulovlig, og det må stå slik at «mannen i gata» forstår det. Jeg er glad for at dommen var klar, og at lagmannsretten avviste anken, sier jegeren.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1604917123/2020-jeger/pål-s-jensen-advokat-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Ikke forbud: – Dommen fastslår at det ikke eksisterer noe forbud mot hodeskudd, sier jegerens forsvarer Pål S. Jensen.</div></p><a></a><h3>– Best til internjustis</h3><p>Jegerens forsvarer Pål S. Jensen synes dommen fra Nord-Gudbrandsdal tingrett er god. </p><p>– Det er ikke noe generelt forbud mot hodeskudd etter viltloven § 19. Retten konkluderte også med at skuddet var forsvarlig. Likevel bør det ikke oppmuntres til hodeskudd. Tvert imot bør det bare brukes i noen få situasjoner av meget kyndige skyttere. Det samme gjelder en rekke andre krevende jaktskudd, for eksempel mot vilt i bevegelse. Men det betyr ikke at det skal være forbudt, en distinksjon som påtalemyndigheten og en del jegere ser ut til å slite med. Diskusjonen preges mye av føleri og vanetenkning. </p><p>Jensen sier at det er umulig å lage en katalog for hvilke jaktskudd som skal være (u)lovlige: </p><p>– Nettopp derfor trengs en skjønnsmessig regel som viltloven § 19. Paragrafen fungerer bra til internjustis for jegerstanden, men er en krevende straffebestemmelse som bør reserveres for de klare tilfellene. Det håper jeg påtalemyndigheten nå har merka seg. Det er synd at påtalemyndigheten skal utforske strafferettens periferi på denne måten. Det er dessverre noe Økokrim generelt er blitt kritisert for, blant anna av tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch, sier Jensen.</p><a></a><h3>Ankes ikke videre</h3><p>Tiltalen i Nord-Gudbrandsdal tingrett var på 10.000 kroner i bot eller 20 dagers fengsel. Påtalemyndigheten mente det var viktig å avklare om hodeskudd kan brukes til noe anna enn fangskudd og anka derfor frikjennelsa.</p><p>– Vi er uenige i premissene for domsavsigelsen. Hodeskudd gir for høy risiko for skadeskyting, sier politifullmektig Einar Gauslaa Bergem ved Innlandet politidistrikt.</p><p>Lagmannsretten valgte å ikke ta anken fordi straffeprosessloven isåfall krever at det «foreligger særskilte grunner». Gauslaa Bergem bekrefter nå at de ikke vil forfølge saken lengre. Se også spalten jegerjuss (s. 64).</p>


En villreinjeger havna i rettsak etter at han ikke vedtok et forelegg for å ha felt rein med hodeskudd på 141 meters hold. Her er jegerens egen historie om fulltreffet som fikk ham tiltalt for inhuman jakt.

Frikjent for hodeskudd

<p>Opprinnelsen til nettverket er som den berømte snøballen som begynte å rulle: Det hele starta med at Amalie la ut en post på Facebook-gruppa Jaktjenter, for å høre om noen vil danne jaktlag sammen med henne.</p><p>– Over førti jenter tok kontakt med meg i løpet av den første timen, og vi passerte 110 etter et døgn. Da skjønte jeg at det var et reelt behov for dette, ler Amalie. Hun syntes det virka for dumt å håndplukke 4–5 jenter som hun sjøl ville jakte med, og la resten i stikken. Da Bente foreslo at de kunne danne et større nettverk, så Amalie at det var nøkkelen for å nyttiggjøre seg alt engasjementet der ute. </p><p>LES OGSÅ: <a href='https://www.jeger.no/hjortejakt/smygjakt-etter-hjorten' target='_blank'>Helga-Maris tips til smygjakt</a></p><a></a><h3>Overveldende respons</h3><p>– Med fargekoder delte vi inn dem som tok kontakt, alt etter sted, jaktform og hundetilgang, men måtte gi opp da vi passerte femten lag og hadde kommet til bronse på fargepaletten. Da skjønte vi at dette måtte organiseres i landsdekkende regioner, forteller Amalie.</p><p>Og allerede nå, tre uker etter den formelle stiftelsen, er det fem landsdekkende regioner med kontaktpersoner og fungerende styrer. Flere av disse er igjen organisert i distrikter, der jentejaktlagene nå etableres.</p><p>– Vi vil gi konkret hjelp for å få jenter ut på jakt ved å organisere jaktlag og aktiviteter: Sjøl om jentene utgjør nær en tredjepart av dem som tar jegerprøven, er det blant dem som drar på jakt trolig bare 5-6 prosent jenter.</p><p>LES OGSÅ: <a href='https://www.jeger.no/jaktreiser/europa/den-tvilende-debutjegeren' target='_blank'>Kristins returbukk fra Skottland</a> </p><a></a><h3>Utafor NJFF</h3><p>– Hvorfor gjøres dette på sida av NJFF-systemet?</p><p>– NJFF er kjempeflinke med rekruttering og å få jenter til å ta jegerprøven. Samtidig ser vi ofte at når NJFF arrangerer «jentejakter», er det 5-6 mannfolk som stiller som instruktører. Vi vil bruke de jenteressursene som finnes, og trekke veksler på kvinnelige jegerforbilder. </p><p>– Kan ikke reine jentelag  gjøre det vanskeligere for jenter å bli inkludert i jakta ellers?</p><p>– Responsen på Facebook-innlegget og det faktum at vi nå har passert 1500 medlemmer, tyder på et stort behov. Jeg tror mange jenter har høyere terskel og behøver mer samhold for å komme seg ut: Mens kjæresten min bare drar ut alene hvis jeg ikke kan bli med, er terskelen min for høy til at jeg jakter alene. Det samme gjelder på skytebanen. Jeg håper at Jegerjentene gjør at jentene isteden avtaler å møtes på skytebanen eller på jakt, sier Amalie.</p><p>Du finner mer informasjon på <a href='https://jegerjentene.no' target='_self'>jegerjentene.no</a> og <a href='https://www.facebook.com/JegerJenteneINorge' target='_blank'>Jegerjentenes Facebook-side</a>. Følg også med i neste nummer av JEGER, der vi har vært med Jegerjentene ut på rådyrjakt i Bamble!</p><p>LES OGSÅ: <a href='https://www.jeger.no/jaktvaapen/test-hagler/stor-test-av-hagler-til-dame' target='_self'>Damene tester hagler for JEGER</a></p>


Amalie Bjorøy og Bente Beate Bråthen etablerer Jegerjentene, et landsdekkende nettverk for jenter som vil jakte. Ambisjonene er å tilby konkret hjelp til damer som vil danne jaktlag.

Etablerer nettverk

<p>I alle fylker sør for Nordland blir det med øyeblikkelig virkning forbudt å jakte andefugl, gjess, storskarv og kråkefugl (se uttømmende oversikt lengre nede). Ved å stanse fuglejakta, håper Mattilsynet å redusere faren for at villfugl blir jaga og sprer smitten til nye områder. Her kan du lese informasjonen som <a href='https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/dyrehelse/dyresykdommer/fugleinfluensa/Fugleinfluensa_i_Norge_hoesten_2020/informasjon_til_jegere.41433' target='_blank'>Mattilsynet nå går ut med til jegerne</a>, samt hjemmelen som matloven gir for slike vedtak.</p><p>LES OGSÅ: Samleoversikt over <a href='https://www.jeger.no/jaktvaapen/test-hagler' target='_self'>JEGERs test av hagler</a></p><p>– ​​Vi har stor forståelse for at dette oppleves som inngripende for jegerne som har gleda seg til julas andemiddag. Samtidig håper vi at jegerne forstår hvorfor det er viktig å stanse utbredelsen av dette viruset. Sykdommen er dødelig for fuglene, sier seksjonssjef Ole-Herman Tronerud i Mattilsynets avdeling for dyrehelse.</p><a></a><h3>Vidtgripende forbud</h3><p>Forbudet gjelder for Trøndelag, Møre og Romsdal, Vestland, Rogaland, Agder, Vestfold, Telemark, Viken, Oslo og Innlandet. Her kan du lese <a href='https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2020-12-14-2728' target='_blank'>forskriften om forbud mot jakt og fangst</a>.</p><p>Disse artene blir det nå forbudt å jakte på (årets jakt er avslutta for noen av artene)</p><ul>
<li>Brunnakke</li>
<li>Krikkand</li>
<li>Stokkand</li>
<li>Laksand</li>
<li>Siland</li>
<li>Kvinand</li>
<li>Svartand</li>
<li>Toppand</li>
<li>Ærfugl</li>
<li>Grågås</li>
<li>Kanadagås</li>
<li>Kortnebbgås</li>
<li>Stripegås</li>
<li>Knoppand</li>
<li>Mandarinand</li>
<li>Stivhaleand</li>
<li>Storskarv</li>
<li>Kråke</li>
<li>Skjære</li>
<li>Ravn</li>
</ul><p>Forbudet får altså ingen innvirkning på rype- og skogsfugljegerne: Det er fortsatt lov å jakte på rype og skogsfugler som tiur, røy, orrhane, orrhøne og jerpe. </p><p>LES OGSÅ: <a href='https://www.jeger.no/rypejakt/lirypebestanden-oeker' target='_blank'>Vekst i lirypebestanden</a></p><a></a><h3>Viktig hygiene</h3><p>Mattilsynet understreker at det er svært lav risiko for at mennesker skal bli smitta, og at det er trygt å spise fugler som allerede er skutt. Men dersom du skal håndtere fugl som allerede er felt, er det viktig med fokus på renslighet: </p><p>– Det er alltid viktig å ha god hygiene ved rensing og håndtering av fuglevilt. Vask hendene før og etter, og om nødvendig underveis i jobben. Brukt eventuelt engangshansker under arbeidet. Ha rene redskaper og vask eller bytt disse hvis de blir forurensa underveis, sier Tronerud til <a href='https://www.nationen.no/nyhet/stopper-fuglejakta/' target='_blank'>Nationen</a>.</p><p>Her kan du lese mer om <a href='https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/dyrehelse/dyresykdommer/fugleinfluensa/Fugleinfluensa_i_Norge_hoesten_2020/' target='_blank'>utbruddet av fugleinfluensa</a>.</p><p>LES OGSÅ: <a href='https://www.jeger.no/rypejakt/naar-kulda-setter-inn' target='_blank'>Tips til vinterjakt på rype</a></p>


Mattilsynet har vedtatt en hasteforskrift som med umiddelbar virkning stanser jakta på en rekke fuglearter i Sør-Norge. Hensikten er å stoppe spredning av fugleinfluensa.

Fugleinfluensa stopper fuglejakt

<p>Som alle viltlevende bestander av hjortedyr, påvirkes også rådyrstammen hele tiden av de økologiske forholdene. Et områdes bæreevne – altså de naturgitte leveforholdene som til enhver tid kan tilfredsstille artens minimumskrav – er avgjørende for antall individer i en populasjon.</p><p>Et godt leveområde for rådyr betyr tilstrekkelig tilgang til mat og vann, samt vern mot vær og naturlige fiender. Ikke minst må geitene finne områder hvor de trygt kan føde sine lam, slik at de er mest mulig forskånet for rovdyr og menneskelig påvirkning den første og mest sårbare perioden.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1604916284/2020-jeger/rådyrjakt-viltforvaltning-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">RIKTIG UTTAK: Ved å legge uttaket primært på lam og bukk, sikres en god produksjon også til neste år.</div></p><a></a><h3>Kantsoner og kulturlandskap</h3><p>Slike biotoper (leveområder) kjennetegnes i stor grad av oppdelte skogsområder hvor de forskjellige terrengavsnittene glir over i hverandre, med kort vei til kantsoner ut mot åker, eng og hei. Det er stor variasjon i nødvendige nyttevekster, og plantelivet kjennetegnes av mye urter som er viktig i artens kosthold sommers tid. Like viktig er det at dyrene har god tilgang til åkerbeite og blåbærlyng om vinteren, samt nødvendig beite i de mest produktive kantsonene i vanskelige overgangsperioder.</p><p>I praksis er det mange individer som ikke lever i slike optimale leveområder. Da må de i løpet av året vandre mellom de forskjellige markavsnittene (habitater) som til enhver tid dekker dyrenes behov for skjul og føde best mulig.</p><p><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/er-trofejakt-god-forvaltning' target='_blank'>Er troféjakt god viltforvaltning?</a></p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1604916296/2020-jeger/rådyrjakt-viltforvaltning-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">SÅRBARE: Særlig de første to ukene er rådyrlammene svært utsatt for predasjon fra rev – og bondens slåmaskin!</div></p><a></a><h3>Den røde røveren</h3><p>Ved optimale tilstander er <a href='https://www.jeger.no/raadyrjakt' target='_blank'>rådyras</a> naturlige dødelighet lav, særlig i perioder med gode klimatiske forhold. Under gunstige forhold kan årlig tilvekst i en rådyrbestand utgjøre så mye som 60-70 prosent. Da sier det seg nesten selv at jaktas reduserende effekt er relativt marginal. Det ble tydelig illustrert da den største dødelighetsfaktoren forsvant en stund fra midten av 70-tallet: </p><p>I 1976 ble en liten middbeslektet parasitt med det velklingende navnet Sarcoptes scabiei påvist i Lierne i Trøndelag, noe de fleste jegere og skogsfolk raskt lærte å kjenne som reveskabb. I løpet av de neste tjue årene ble <a href='https://www.jeger.no/revejakt' target='_blank'>rødreven</a> utsatt for en massiv biologisk krigføring, noe som førte til en betydelig redusert revebestand over mesteparten av landet. </p><p>Dette hadde en svært positiv effekt for rådyrstammen, som mange steder opplevde nærmest eksplosiv vekst: Aldri tidligere har vi hatt så mye rådyr i Norge som på slutten av 80-tallet og omtrent gjennom hele 90-tallet. Vi trodde at bestandsutviklingen nærmest ingen ende ville ta og forlangte lengre jakt, vårjakt på bukk og kvotefri jakt.</p><blockquote><p>«Heldigvis har rådyret blitt betydelig oppgradert som jaktobjekt, og ivrige jegere vet å verne om viltet. Men ennå ser det ut til at verken sentrale eller lokale forvaltningsmyndigheter helt forstår at også rådyrbestanden må forvaltes med aktsomhet.»</p></blockquote><a></a><h3>Tre bremser</h3><p>Men reven er for lengst tilbake, tilsynelatende enda mer livskraftig enn den var før reveskabben kom snikende inn fra øst. Vi jegere har fått en betydelig og farlig konkurrent til rådyrjakta: Forskerne har påvist at voksne geiter i snitt føder 2,4 lam, men at rødreven kan drepe langt over 50 prosent av alle levendefødte lam. </p><p>Noen steder utgjør også gaupa en vesentlig dødsårsak i lokale rådyrbestander. I tillegg står slåmaskinene stedvis bak et betydelig uttak av nyfødte rådyrlam.</p><p>Til sammen sørger disse tre hovedpredatorene for en langt mindre nettotilvekst med rådyr enn tilfellet var på 80-tallet. Dette toppes enkelte år av en streng norsk vinter som utgjør en betydelig bestandsregulerende faktor. Her blir det spennende å se om klimaendringene utelukkende vil slå positivt ut for rådyrene.</p><p><em><a href='https://www.jeger.no/raadyrjakt/med-kortbeint-hund-paa-raadyrjakt' target='_blank'>Les også om å ha med kortbeint hund på rådyrjakt</a></em></p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1604916319/2020-jeger/rådyrjakt-viltforvaltning-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">VALGET ER DITT: Ønsker du å skyte få, men store bukker? Eller mange små isteden? Du kan ikke få alt på en gang.</div></p><a></a><h3>Døde geiter føder ikke lam</h3><p>Heldigvis har rådyret blitt betydelig oppgradert som jaktobjekt, og ivrige jegere vet å verne om viltet. Men ennå ser det ut til at verken sentrale eller lokale forvaltningsmyndigheter helt forstår at også rådyr-bestanden må forvaltes med aktsomhet.</p><p>Forskningsresultater fra Sverige og Danmark er ikke direkte overførbare, men et uttak av mer enn 20 prosent geit vil fort gi reduksjon i bestanden. Og det er ganske enkelt det som skjer mange steder: Det felles primært for mange voksne geiter. </p><p>Hos rådyrbestanden utgjør nemlig geitene i større grad den verdifulle bestandskapitalen og bærende aktiva, som sørger for at vi kan ha et stabilt uttak av renter i form av lam og ungdyr. Selv for en erfaren jeger er det ikke enkelt i en kjapp skuddsituasjon å avgjøre om det er bukk eller geit som dukker opp, særlig på slutten av jaktsesongen når bukkene som regel har felt geviret. Dette gjelder spesielt i forbindelse med jakt med drivende hund.</p><p>LES OGSÅ: <a href='https://www.jeger.no/jaktvaapen/test-rifler/test-av-4-kombivaapen-fra-blaser' target='_blank'>Test av kombivåpen</a></p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1604916329/2020-jeger/rådyrjakt-viltforvaltning-5-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Den røde fare: Rødreven er rådyrets verste fiende. Den jeger som ønsker å skyte mange rådyr, bør skyte minst like mange rever.</div></p><a></a><h3>Domino-effekt</h3><p>Ved å felle et høyproduktivt avlsdyr, tar du i realiteten samtidig ut mange flere dyr enn bare dette ene:</p><p>Rådyret har forsinket implantasjon. Det betyr at geita etter å ha blitt bedekket i juli-august, går med de befruktede eggene i livmoren. Disse begynner først å utvikle seg i januar. For jegeren er det altså umulig å avgjøre om det felte hunndyret er befruktet under ordinær jakttid på høsten.</p><p>Under normalt gode forhold føder friske geiter tvillinger allerede som treåringer, og ikke sjelden fortsetter de med dette fram til de er 8-9 år. Trolig fødes det også en større andel trillinger enn vi tror, men ett eller flere av lammene blir borte på grunn av predasjon før vi ser dem. </p><p>I tillegg til å skyte vekk neste års produksjon, blir også årets lam svært utsatt hvis geita felles. Disse er svært uerfarne individer som ikke har fått nødvendig opplæring fra mordyret i kunsten med å overleve gjennom en norsk vinter, på grensen av artens utbredelsesområde. </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1604916334/2020-jeger/rådyrjakt-viltforvaltning-6-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">FARLIG KATT: Også gaupa gjør grove innhugg i lokale rådyrstammer. Ei hunngaupe med to unger spiste denne bukken i løpet av ei vinternatt.</div></p><a></a><h3>Vanskelig samarbeid</h3><p>Dagens oppdeling og arrondering av rådyrvald er på ingen måte egnet til samarbeid og enighet over valdgrensene. Rådyret har en noe særpreget spredningsbiologi og foretar i tillegg som regel sesongmessige vandringer. Det kan medføre at en mer eller mindre lokal rådyrstamme lett overbeskattes:</p><p>I områder der dyrene sprer seg mye, kan enkelte rettighetshavere skyte mange dyr og likevel få stadig tilførsel fra områdene rundt. Det skaper naturlig nok på ingen måte gode samarbeidsforhold mellom jaktnaboer og er et dårlig utgangspunkt for en felles, enhetlig forvaltningspolitikk over større arealer. Slikt naboskap vil fort virke negativt på de fleste fellestiltak som ellers er positive for rådyrstammen, eksempelvis intensiv bekjempelse av rødreven. </p><p><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href='https://www.jeger.no/raadyrjakt/slik-lykkes-du-med-raabukkjakta' target='_blank'>Slik lykkes du med råbukkjakta</a></p><p><a href='https://www.jeger.no/raadyrjakt/slik-lykkes-du-med-raabukkjakta' target='_blank'><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1604916387/2020-jeger/rådyrjakt-viltforvaltning-7-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">GAMMEL OG GRÅ: Ei gammel geit uten i fjorlam har uten tvil gjort sitt i produksjonens tjeneste. Skrantende kondisjon understrekes av svært liten aksjonsradius og partier med pelslus.</div></a></p><a></a><h3>Driftsplanområder</h3><p>Jo flere rettighetshavere og jegere som har samme innstilling og målsetting for en rådyrbestand, jo enklere er det å styre utviklingen i ønsket retning. I klartekst betyr det at etablering av driftsplanområder er et stort skritt i riktig retning.</p><p>Her er det en rekke faktorer man må enes om: Er man fornøyd med dagens jaktutbytte i antall dyr, er viltskadene innen jord- og skogbruk akseptable, og hva med frekvensen på trafikkulykker forårsaket av rådyr? Videre er det nødvendig å enes om en felles avskytingspolitikk: Ønsker man å felle flest mulig dyr eller er målet å ha eller felle store bukker? Det er ikke mulig å få til alt. Men med en ensartet og lojal avskyting i et større område, er det økte muligheter til å styre utviklingen i ønsket retning. </p><p>Et grunnleggende problem er å få alle mindre grunneiere og rettighetshavere til å organisere seg og enes om et felles mål. Men har man først lykkes i dette, spiller det liten rolle når rådyrene tas ut innenfor de biologiske rammene for arten, noe som er positivt for dem som vil ha lengst mulig jakt.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1604916404/2020-jeger/rådyrjakt-viltforvaltning-8-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">GULL VERDT: Ei slik høyproduktiv geit bør bokstavelig talt vernes om av den ivrige jegeren. Hun er selve garantien for en stor og stabil bestandstilvekst.</div></p><a></a><h3>Mange muligheter</h3><p>Virker alt dette veldig komplisert? Husk at rådyrenes mange utfordringer også gir like mange muligheter for de jegere og rettighetshavere som ønsker å forvalte sin rådyrstamme på best mulig biologisk måte. </p><p>Som en tommelfingerregel anbefales et uttak på 20 prosent geit, 30 prosent bukk og 50 prosent lam. Trolig er dagens jakttrykk i største laget i en del områder. Det felles ikke nødvendigvis totalt sett for mange dyr, men selve jaktaktiviteten er såpass intensiv at dyrene blir stresset av gjentatte forstyrrelser og velger å forflytte seg fra optimale beiteområder til roligere terrengavsnitt.</p><p>Uansett hvordan vi forvalter rådyrbestanden ved jakt, vil stammens størrelse variere betydelig fra år til år, avhengig av økologiske faktorer vi ikke kan styre. Men ved riktigere uttak vil det bli flere dyr å jakte på.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Fem råd for flere dyr</h3>
<div class="factbox">
<p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-800/v1604916414/2020-jeger/rådyrjakt-viltforvaltning-9-crop400.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p>
<p>1) Man må ikke nødvendigvis fylle kvota hvert år, særlig hvis vinteren har vært tøff og bestanden er i nedgang.</p>
<p>2) Om mulig, skyt heller bukkelam enn geitelam. </p>
<p>3) Premier jegerne som aktivt går inn for å felle ungdyr og årslam. Refusjon på en del av fellingstillatelsen er en belønning som trolig oppmuntrer flere til å tenke forvaltning. </p>
<p>4) En annen løsning er at jegerne kan felle to årslam i stedet for et voksent dyr.</p>
<p>5) Husk at rødreven kan ta halvparten av tilveksten i rådyrstammen. De som heretter vil skyte mange rådyr, bør skyte minst like mange rever!</p>
</div>
</div>


Norske rådyrbestander er generelt livskraftige, og vårt minste hjortevilt er tallrikt mange steder. Men til tross for høy avskyting, kunne vi med enkle grep felt enda flere rådyr.

Rådyret – norsk viltforvaltnings stebarn

<p>Gjennom et stort dugnadsarbeid har engasjerte elgjegere i Lierne kommune i Trøndelag klart å fjerne hele 18 tonn med slakteavfall over fire jaktsesonger. Dette utgjør omtrent en fjerdedel av slakteavfallet i skogen i kommunen. Jegerne ønsket å gjøre noe med årsakene til at smårovvilt og kråkefugl øker i antall, særlig med tanke på slakteavfall og påkjørt vilt, men også kommunens håndtering av matrester og søppel.</p><p>– Menneskelig aktivitet kan gi lettere tilgang på mat og dermed føre til høyere tetthet av åtseletere. Flere nyere studier dokumenterer økte forekomster av rødrev og kråkefugl der det er mye matavfall, som langs veier og i hyttefelt. Forekomst av kadaver og slakteavfall bidrar også til å opprettholde tette bestander av smårovvilt og kråkefugl, sier forsker Lars Rød-Eriksen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).</p><p>– Med bakgrunn i generelt høye tettheter av elg, ble det eksempelvis beregnet å være 12 kg slakteavfall (indre organer) tilgjengelig per kvadratkilometer om høsten i gamle Nord-Trøndelag fylke, tilføyer universitetslektor Bjørn Roar Hagen ved Nord Universitet.</p><p>I Lierne ble det innsamlete slakteavfallet gjenbrukt som åte i jakttida. Åtene ble fulgt opp aktivt hele jaktsesongen, for ikke å fungere som en «fôringsstasjon». En bevisst håndtering av slakteavfall og andre kilder til mat kan trolig bidra til å begrense generalistartenes utbredelse og tetthet, og føre til at de forsyner seg mindre av annet småvilt, som skogsfugl og ryper.</p><p><em><a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/predatorjakt-hjelper' target='_blank'>Les også om da vi tok turen til Lierne for å sjekke ut prosjektet i 2018</a></em></p><a></a><h3>Mer hønsefugl å jakte på</h3><p>For skogsfugl er estimatet det høyeste som er registrert i de 11 siste jaktsesonger i Lierne, og de to siste sesongene har jaktutbyttet på lirype økt.</p><p>– Vi har gode takseringsdata for lirype, og det er ingen tvil om at bestanden har økt i perioden etter at prosjektet startet. I fellingsstatistikken ser vi også en markert økning i uttaket av skogsfugl i Lierne fra nest siste til siste jaktsesong, sier Rød-Eriksen.</p><p><em><a href='https://www.jeger.no/rypejakt/lirypebestanden-oeker' target='_blank'>Les også om at lirypebestanden har økt i Norge de siste ti årene</a></em></p><p>Generelt synes økningen i hønsefuglbestanden å være større i Lierne sammenliknet med tilsvarende statistikk for nabokommunene. Dette samsvarer med at forekomsten av rødrev og mår har gått ned i samme tidsperiode. Det er verdt å merke seg at nabokommunene ikke har observert tilsvarende nedgang.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jakt-i-lierne-figur-1/8603533-1-nor-NO/jakt-i-lierne-figur-1-crop980.png" width="980" height="710"  style="border: 0px;" alt="Jakt i Lierne Figur 1"  />            
    
    
    
</div><a></a><h3>Engasjerte yngre jegere</h3><p>Jakt i Lierne-prosjektet har også motivert folk i bygda til mer jakt på smårovvilt (rødrev, mår, mink, røyskatt og grevling) og kråkefugl (kråke og ravn). Det har skjedd ved at initiativtaker Fjellstyret i Lierne har arrangert jaktkurs. Mange ulike jaktformer er benyttet, og gamle fangsttradisjoner er tatt opp igjen. Antall jegere som jaktet på smårovvilt gikk betydelig opp gjennom prosjektperioden, og mange yngre jegere har også engasjert seg.</p><p>Jaktuttaket tok seg opp mye gjennom prosjektperioden (2014-2019), særlig for mår, mink og røyskatt – og ikke minst for kråke – mens uttaket av rødrev jevnt over var høyt fra før </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jakt-i-lierne-figur2/8603537-1-nor-NO/jakt-i-lierne-figur2-crop980.png" width="980" height="745"  style="border: 0px;" alt="Jakt i Lierne Figur2"  />            
    
    
    
</div><p>– Vi har forsøkt å evaluere effekter av jakt på smårovvilt ved hjelp av flere metoder. Systematisk snøsporing tyder på en generell nedgang i forekomsten av rødrev og mår i skogen, og det har vi til en viss grad fått bekreftet ved å bruke viltkamera. Snøsporing ser faktisk ut til å være en mer pålitelig metode enn viltkamera for å overvåke hvordan forekomsten av ulike arter endrer seg, sier seniorforsker Nina E. Eide i NINA.</p><p>– I områder med hardt jakttrykk kan rødreven utvikle åteskepsis som gjør at de skyr kamera som er satt opp på åte. Systematisk innsamling av DNA virker å være den beste måten å måle effekter av økt jaktuttak på, fordi den kan brukes til å beregne faktiske bestandstettheter. Det er imidlertid kostbart og krever betydelig feltinnsats, legger Eide til.</p><p><em><a href='https://www.jeger.no/revejakt/reveknep-mot-revestreker' target='_blank'>Sjekk ut gode tips til revejakt!</a></em></p><a></a><h3>Oppfordrer til nasjonal dugnad</h3><p>Jakt i Lierne-prosjektet ble initiert av Fjellstyret i Lierne i 2014. Prosjektet viser at det er mulig å motivere til en ekstra jaktinnsats lokalt.</p><p>– Blant annet har innsamling av slakteavfall for gjenbruk som åte vært et populært tiltak, og det har bidratt til et bredt engasjement rundt den lokale småviltforvaltningen, sier prosjektleder i Jakt i Lierne, Nils Vidar Bratlandsmo. Han legger til at tiltaket krever relativt lite tilrettelegging, og oppfordrer til en nasjonal dugnad.</p><p>Prosjektet har også utviklet seg til et solid forvaltnings- og forskningssamarbeid mellom Fjellstyret i Lierne, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Nord Universitet. NINA og Nord har dratt stor nytte av det lokale engasjementet i prosjektet, særlig med tanke på å høste data som kan benyttes til å få svar på mange faglige spørsmål.</p><p>Forskerne har imidlertid ikke grunnlag for å konkludere endelig rundt at økt uttak av smårovvilt og kråkefugl gir mer hønsefugl. De håper på å få til en videreføring av prosjektet for å få bekreftet tendensene som hittil er observert.</p><p><strong>LES OGSÅ:</strong> Alle våre fine saker om<a href='https://www.jeger.no/rypejakt' target='_blank'> rypejakt </a> og <a href='https://www.jeger.no/skogsfugljakt' target='_blank'>skogsfugljakt</a></p>


Slakteavfall og åtsler i skogen gir gode tider for smårovvilt og kråkefugl. Det kan skape trøbbel for hønsefuglene. I Lierne har de klart å snu trenden, og her er det mer skogsfugl enn på lenge.

Mer skogsfugl i Lierne etter prosjekt

<p>– Vi mener det er viktig at lovverket har en rød tråd, slik at det framstår enkelt og logisk for jegerne under jaktutøvelsa. Slik høringsnotatet er utforma, framstår det ikke helt konsekvent noen steder, sier forbundsstyreleder Knut Arne Gjems i Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF).</p><p>Gjems påpeker at man for eksempel kan felle både rødrev og villsvin under kunstig, fastmontert lys. Men sitter man på det samme åtet med termisk optikk, kan ikke reven skytes, ifølge høringsnotatet. Her er det mest logiske å få med både rødrev og alle svartelista arter, og da særlig mårhund, mener Gjems.</p><a></a><h3>Trengs på ettersøk</h3><p>– Det samme gjelder for ettersøk: Her åpner høringsforslaget for termisk utstyr på villsvin. Da bør man kunne bruke dette på alle typer ettersøk. Når det har vært en påkjørsel eller ei skadeskyting, skal vi gjøre så godt vi kan for å få felt viltet så raskt som mulig. Da bør vi også få bruke de beste verktøyene som er tilgjengelige. Der vil vi gå lengre enn det departementet legger opp til, sier Gjems.</p><p>Han påpeker også at det er unødvendige og kompliserende restriksjoner i lovforslaget ved at bruken av kunstig lys og termisk begrenses til nattes tid:</p><p>– Noe av poenget med termisk utstyr er jo at det også med god nytte kan brukes på dagtid. NJFF mener det er et verktøy som er kommet for å bli. Når det kan styrke det humane aspektet i jakta, mener vi det bør tillates.</p><p>LES OGSÅ: <a href='https://www.jeger.no/hjortejakt/test-av-ettersoek-med-termisk-kikkert' target='_blank'>Test med simulert ettersøk og termisk</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/njff-leder-knut-arne-gjems/8601955-1-nor-NO/njff-leder-knut-arne-gjems-crop980.jpg" width="980" height="748"  style="border: 0px;" alt="NJFF-leder Knut Arne Gjems villreinjakt" title="NJFF-leder Knut Arne Gjems mener det ikke er riktig å åpne for termisk utstyr på ordinær jakt." /><div class='alternativeImgTextNormal'>NJFF-leder Knut Arne Gjems mener det ikke er riktig å åpne for termisk utstyr på ordinær jakt.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Ikke til hjortejakta</h3><p><em>– Hva med bøjakt på hjort?</em></p><p>– Til ordinær jakt mener vi at jegerne har tilstrekkelig med verktøy for å regulere bestandene slik situasjonen er i dag, sjøl om mange helt sikkert ville likt å bruke ulike typer nattoptikk. Termisk anser vi som et spesialverktøy.</p><p><em>– Både Tyskland og Sverige tillater termisk optikk på villsvin, som forvaltes som gjennom ordinær jakt. Samtidig åpnes det for termisk med henblikk på å begrense bestandene og demme opp for afrikansk svinepest. Ligger det ikke her en klar parallell til CWD-situasjonen og viltmyndighetenes ønske om hardere nedskyting rundt Nordfjella og trolig Hardangervidda etter hvert?</em></p><p>– NJFF mener det er riktig å følge Sverige og Tyskland som åpner for kunstig lys på villsvin, men ikke på hjortevilt. Verktøykassa er ganske stor og jakttidene er forlenga for å ta hensyn til økte kvoter. Mener myndighetene at vi må ta ned bestandene raskere grunnet CWD, så får de vurdere kunstig lys som et ekstra verktøy ut fra sykdomssituasjonen.</p><p>LES OGSÅ: <a href='https://www.jeger.no/jaktvaapen/test-rifler/harde-pakker-for-de-kresne' target='_blank'>Test av riflepakker for de kresne</a></p><a></a><h3>– Viktig å balansere</h3><p>For villsvin mener Gjems derimot at kunstig lys er nyttig for å begrense skader i landbruksområdene:</p><p>– Her langs grensetraktene ved Åsnes er det snart felt tjue villsvin i år. Med nattaktive dyr og stadig mindre sporsnø, vil kunstig lys være et uvurderlig verktøy når målet er å begrense villsvininvasjonen og ta ut dyr som gjør skade i åkeren. Vi skal åpne for å ta i bruk ny teknologi, men vi må samtidig balansere mot det etiske i jaktutøvelsa.</p><p><em>– At termisk gjør det for lett for jegerne?</em></p><p>– Nei, at vi har de verktøyene vi trenger for å forvalte vanlig klauvvilt. Men for svartelista arter bør det være rom for å ta i bruk ekstra verktøy.</p><p>LES OGSÅ: <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/er-trofejakt-god-forvaltning' target='_blank'>Er trofejakt god forvaltning?</a></p><a></a><h3>Brei høring</h3><p>NJFF har hatt en brei høringsrunde hos sine fylkeslag. Da forbundsstyret behandla saken i digitalt styremøte sist tirsdag, var det et enstemmig styre som fatta vedtak, etter at noen justeringer fra høringsrunden var bakt inn.</p><p>– Høringsinnspillene har stort sett vært i tråd med forbundsstyrets og administrasjonens innstilling, så jeg opplever ikke at det er noen stor uenighet om dette i organisasjonen. Dette viser at den norske jeger er opptatt av å ha verktøyene i orden, men at vi ikke ønsker å strekke strikken lengre enn det som behøves, sier Gjems.</p><p>Forbundsstyret landa på følgende vedtak:</p><p><em>«Høringsforslaget fra LMD ivaretar i hovedtrekk NJFFs ønske om bruk av kunstig lys ved jakt på villsvin, jamfør tidligere landsmøtevedtak. Der lys er foreslått tillatt, inneholder imidlertid reglene unødvendige og kompliserende begrensninger i hva slags lys/ teknologi som kan brukes. Forbundsstyret henstiller om at det utarbeides et regelverk som er enkelt og praktisk for den utøvende jeger. NJFF skal arbeide for å åpne for bruk av kunstig lys (synlig lys, nattoptikk av ulike typer, termisk optikk etc.) ved åtejakt på rev og villsvin, hvor det i dag kun er tillatt med fastmontert synlig lys. Kunstig lys bør videre kunne brukes ved felling av alle svartelistede arter. Det bør også åpnes for bruk av kunstig lys på alle typer ettersøk uansett art, og uansett lysforhold og tid på døgnet.»</em> </p><p>LES OGSÅ: <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/villreinjeger-forklarer-hodeskuddet' target='_blank'>Villreinjeger forklarer hodeskudd på langt hold</a></p><a></a><h3>– Må balanseres</h3><p><em>– Våpenrådets leder Frode Larsen har ytra ei bekymring for at NJFF til tider er i overkant restriktiv og vel politisk korrekt?</em></p><p>– Det får stå for hans regning. NJFF snakker jegernes sak med klar stemme og forsøker å få resultater så langt som det er realpolitisk mulig. Vi mener det er viktig å balansere NJFFs standpunkt, til beste for jegerens og fiskerens sak i det lange løp. Vi er avhengige av sterk tillit hos beslutningstakere og befolkning. 86 prosent i Norge har tiltro til at jakta utøves på en god måte, en unik standing i Europa som vi kun deler med svenskene. Vi må forvalte den tilliten på en god måte. Ja, vi trenger gode verktøy for å utøve forvaltning og jakt på en god og bærekraftig måte. Men vi må også sørge for at jakta blir utøvd på en etisk måte som har støtte blant folk som ikke er jegere, sier Gjems.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Mer om termisk</h3>
<div class="factbox">
<p>VÅPENRÅDET: <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/jaktetikk/vaapenraadet-vil-slaass-for-termisk' target='_blank'>Vil slåss for termisk</a></p>
<p>JEGERNES INTERESSEORGANISASJON: <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/jaktetikk/jegernes-interesseorganisasjon-gaar-imot-termisk-forbud' target='_blank'>Mener jegerne må få velge verktøy sjøl</a></p>
<p>TEST: <a href='https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-kikkerter/test-av-pulsar-helion-xp50-termisk-nattkikkert' target='_blank'>Pulsar Helion XP50 nattkikkert</a></p>
<p>STORTEST: <a href='https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-kikkertsikter/stor-test-av-lyssterke-kikkertsikter-til-skumringsjakt' target='_blank'>Kikkertsikter til skumringsjakt</a></p>
<p>LEDER: <a href='https://www.jeger.no/meninger/leder/lys-i-tunnelen' target='_blank'>Kunstig lys i tunnelen</a></p>
<p>JEGERJUSS: <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/jegerjuss/har-du-lov-til-aa-jakte-om-natta' target='_blank'>Har du lov til å jakte om natta?</a></p>
<p>TEST: <a href='https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-kikkerter/test-av-pulsar-accolade-xp50-lrf-termisk-kikkert' target='_blank'>Pulsar Accolade XP50 LRF nattkikkert</a></p>
<p>JEGERGUIDE: <a href='https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-kikkerter/hvilken-kikkert-boer-du-velge-i-skumringen' target='_blank'>Valg av optisk kikkert til skumring</a></p>
</div>
</div>


NJFF støtter kun begrensa bruk av termisk utstyr, men ber om ei mer logisk tilnærming enn det Landbruks- og matdepartementet legger opp til når kunstig lys nå skal avklares i viltloven.

NJFF vil ikke ha frislipp for termisk

<p>Prionene som er påvist hos norsk elg ble i 2018 beskrevet som hittil ukjente typer.</p><p>En studie som nå er publisert i det prestisjetunge PNAS*-tidsskriftet (<a href='https://www.pnas.org/content/early/2020/11/18/2013237117' target='_blank'>Studies in bank voles reveal strain differences between chronic wasting disease prions from Norway and North America</a>), bekrefter den samme konklusjonen. Men i tillegg påvises det at prionene funnet hos norsk villrein ikke er identiske med tilsvarende hos nordamerikanske hjortedyr, på tross av at de tidligere ikke har latt seg skille med andre metoder, melder <a href='https://www.vetinst.no/nyheter/skrantesjuke-cwd-unike-prionstammer-er-bekreftet-hos-hjortedyr-i-norge' target='_blank'>Veterinærinstituttet</a>.</p><p>Den publiserte artikkelen et resultat av langt samarbeid mellom Veterinærinstituttet, Institute Superior of Health (ISS) Roma (IT), Canadian Food Inspection Agency of Ottawa (CA) og Colorado State University of Fort Collins (USA).</p><p>Ved å pode klatremus med prionstammene som er funnet hos hjortedyr i Norge, har forskerne funnet at disse ikke er identiske med stammer som er funnet på hjortedyr i Nord-Amerika.</p><p>Forskere tror nå at utbredt <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/cwd-kan-skyldes-gevirgnaging' target='_self'>gevirgnaging</a> kan være med på å forklare spredningen av skrantesjuken her hjemme.</p><a></a><h3>Forvaltning på scratch</h3><p>Klatremus er en art som er lett mottakelig for prionsykdommer og derfor egner seg godt til slike studier. Når det kommer til fininndeling og klassifisering av ulike prionstammer, er poding i klatremus eller genmodifiserte mus de viktigste verktøyene.</p><p>Myndighetene kommer trolig ikke til å <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/gaar-mot-begrensing-eller-utryddelse-paa-hardangervidda' target='_self'>utrydde all villrein på Hardangervidda</a>.</p><p>– Sia den norske varianten tidligere ikke har vært karakterisert, kan informasjonen ha stor betydning for hvordan vi skal forvalte sykdommen hos hjortedyra. Særlig gjelder det stammene hos elg, som ser ut til å spre seg ulikt den som sees hos villrein. Med nye stammer følger også spørsmål om disse kan være farlige for oss mennesker, sier prionforsker Sylvie Benestad ved Veterinærinstituttet.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Mer om skrantesjuke/ CWD</h3>
<div class="factbox">
<p><a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/skrantesyke-paavist-paa-hardangervidda' target='_blank'>Skrantesyke påvist på Hardangervidda</a></p>
<p><a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/sanering-er-ikke-loesningen-naa' target='_blank'>– Sanering er ikke løsningen nå</a></p>
<p><a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/skrantesyke-doedsdom-eller-tid-til-pause' target='_blank'>Dødsdom eller tid for pause?</a></p>
<p><a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/usannsynlig-grad-av-uflaks' target='_blank'>– Usannsynlig grad av uflaks</a></p>
<p><a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/hva-skjer-videre-paa-hardangervidda' target='_blank'>Hva skjer videre på Hardangervidda?</a></p>
</div>
</div><a></a><h3>Mer om skrantesyke</h3><p>Forskning tyder på at smitten av <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/' target='_self'>skrantesyke</a> må ha <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/vil-se-om-cwd-kjoett-kan-vaere-farlig' target='_self'>oppstått i Norge</a>. Utstrakt <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/cwd-kan-skyldes-gevirgnaging' target='_self'>gevirgnaging</a> blant villrein i Nordfjella Sone 1 kan være grunnen til smittespredningen der.</p><p>Myndighetene vurderer nå hvordan <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/utrydder-ikke-villrein-paa-hardangervidda-paa-grunn-av-skrantesyke' target='_self'>smitten på Hardangervidda</a> skal håndteres på beste måte.</p>


Forskere har nå avklart at prionstammene med skrantesyke som er funnet på hjortedyr i Nord-Amerika, ikke er identiske med de stammene som er funnet på norsk villrein. Det kan få betydning både for hvordan smitta villreinstammer forvaltes, og for om det er farlig for mennesker.

Ulike CWD-prioner i Norge og USA

<p>§19 lister ikke opp hva som er lov eller ikke, og gir lite veiledning. Kravet om human jakt er en såkalt rettslig standard. Bestemmelsen lovfester den til enhver tid gode jegerskikk i Norge. Rammene for human jakt blir til i et samspill mellom jegerstanden, lovgiver og domstolene.</p><p>Kravet til human jakt gjelder både ved storvilt- og småviltjakt, uavhengig av våpentype. Det stilles krav til teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter, der Jegerprøven sikrer at alle har et minimum av kunnskap. Men den er bare en begynnelse.</p><a></a><h3>Fare for unødig lidelse</h3><p>Det er den unødige lidelsen som er forbudt. Uhell og skadeskyting kan skje, og det er i seg selv ikke straffbart å skadeskyte. Men skadeskyting kan være et utslag av inhuman jakt. Høyesterett har flere ganger sagt at handlinger som medfører fare for unødig lidelse, kan være et lovbrudd. Om skuddet dreper dyret momentant eller bommer klart, kan det likevel ha medført unødig fare og være straffbart.</p><p>Etter en skadeskyting er hovedfokus å avlive viltet for å unngå unødig lidelse. Du skal alltid være klar for et raskt oppfølgingsskudd. Da kan det være lov å skyte skudd som normalt ikke er forsvarlige. Merk at du likevel må holde tilbake skudd som kan påføre viltet ytterligere lidelse: Også ved avliving av storvilt bør du sette et velrettet skudd mot vitale organer. På kloss hold kan et fangskudd mot hode- og nakkeregionen da være forsvarlig.</p><p><em><a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/jegerjuss/naar-skuddet-ikke-sitter' target='_blank'>Hva gjør du når skuddet ikke sitter? </a></em></p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605094749/2020-jeger/human-jakt-jegerjuss-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Flokkmentalitet: …eller småvilt som ryper. Sjansen for å felle flere fugler med ett skudd er stor her – men det er også faren for å skadeskyte en eller flere. (Foto: Bernt Østhus)</div></p><a></a><h3>Hest eller elg?</h3><p>Du må med sikkerhet kunne se at viltet er rett art. På fuglejakt må du altså kjenne forvekslingsarter, mens på storviltjakt må du kunne fastslå alder og kjønn. </p><p>I en eldre høyesterettsdom skjøt en elgjeger en hest. Han unnskyldte seg med at det var vanskelig å se på grunn av skog og lysforhold. Høyesterett sa at dette er forhold jegeren må vurdere før det skytes. Det følger ellers av rettspraksis at spørsmålet <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/jegerjuss/har-du-lov-til-aa-jakte-om-natta' target='_blank'>om tilstrekkelig lys</a> må skje etter en konkret helhetsvurdering.</p><a></a><h3>Forsvarlige skudd</h3><p>Human jakt krever at du skyter forsvarlige skudd. Det innebærer et krav om at du må lære deg å skyte godt, men vel så viktig er det å holde igjen når forholdene og ferdighetene krever at du ikke skyter. </p><p>Du bør unngå skudd på vilt i bevegelse ved rifleskyting. Selv om det ikke er et absolutt forbud når det skytes på nært hold, er en god tommelfingerregel at skudd løsnes når viltet står i ro eller tilnærmet stille. Du bør ha trent på skytebanen, og ikke prøve skudd på løpende elg første gang på jakt. I en lagmannsrettsdom fra 1997 ble tre jegere dømt for skudd mot en reinflokk i bevegelse på 120–150 meters hold. Faren for skadeskyting var åpenbar. Tre dyr ble skadeskutt. I 1995 ble en jeger dømt for stående skyting med anlegg mot et tre etter et stillestående reinsdyr på 180–190 meters hold. Han skjøt tre skudd til da flokken satte seg i bevegelse. Alle skuddene bommet, men det ble likevel dømt som brudd på § 19. </p><p>Dommene berører også en annen del av human jakt-kravet: Du må ikke skyte inn i flokker av vilt, verken stor- eller småvilt. Det gir fare for å skade flere dyr, enten ved gjennomskyting og rikosjett fra rifle eller med haglsvermen.</p><p><a href='https://www.jeger.no/jegerskolen/skyting/skyting-paa-langt-hold' target='_blank'>Langholdskyting</a> er en fin sport – på skytebanen: Feilmarginene er så store at det ikke er i samsvar med kravet til human jakt. Det kan ikke fastsettes noen absolutt grense i meter. Hva som er forsvarlig, må vurderes ut fra type vilt, anlegg, skuddvinkel, sikt, vær, utstyr og ferdigheter. I jaktlitteraturen anbefales ofte 150-200 meter som en øvre grense på storvilt. I dommen fra 1995 heter det at liggende skudd med godt anlegg under optimale forhold kan være forsvarlig på 200-250 meter på villrein – men da skal du være en god skytter.</p><p>LES OGSÅ: <a href='https://www.jeger.no/jegerskolen/vaadeskuddet' target='_blank'>Vådeskuddet</a></p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605094761/2020-jeger/human-jakt-jegerjuss-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Vitale organ: Når dyret står skrått, blir treffsonen i de vitale organene mindre, og det kreves mer av deg som skytter. Samsvarer det da med kravet til human jakt å sikte på nakken eller hjernen?</div></p><a></a><h3>Hode- og nakkeskudd</h3><p>Er hode- og nakkeskudd under vanlig jakt et brudd på kravet om human jakt? De vitale treffpunktene i hode og nakke er svært små, og en skadeskyting vil ofte gi krevende ettersøk. Kravet om human jakt er en rettslig standard, noe som betyr at den utvikler seg over tid. Mange mener tiden er inne for å fastslå at hode- og nakkeskudd på storvilt er et brudd på viltlovens § 19, selv om skuddet sitter og viltet dør. Jeg er enig i dette.</p><p>I jaktlitteratur har gjengs holdning vært at det ikke skal skytes hode- og nakkeskudd, slik JEGER også er inne på i artikkelen "<a href='https://www.jeger.no/jegerskolen/indremedisin-for-jegere' target='_blank'>Indremedisin for storviltjegere</a>". Rådet for dyreetikk fraråder også slike skudd. At hode- og nakkeskudd er ulovlige, støttes av at departementet oppsummerer kravet slik i proposisjonen til Stortinget under viltlovens endring i 2014 (Prop. 161 L, 2012–2013): «Jegeren må kunne fastslå at viltet er av rett art, rett alder og har rett kjønn. Dernest må jegeren plassere skuddet forsvarlig, d.v.s. i hjerte- /lungeregionen, og om nødvendig gjennomføre et oppfølgingsskudd.»</p><p>I en fersk <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/villreinjeger-forklarer-hodeskuddet' target='_blank'>tingrettsdom ble en jeger som skjøt hodeskudd</a> på en villreinbukk imidlertid frifunnet. Retten la til grunn at det ikke er generelt forbudt, og at det konkrete skuddet var forsvarlig. Dommen ble ikke overraskende anket, men lagmannsretten ga ikke samtykke til at anken ble behandlet. Dermed tenker du vel at dommen åpner for hodeskudd? </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605094766/2020-jeger/human-jakt-jegerjuss-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Jegerjussekspert: Håvard H. Holdø er advokat (H) ved Regjeringsadvokatens kontor, og skriver JEGERs jusspalte. Alle vurderinger i artikkelen er hans egne. Som ivrig småviltjeger har han gitt ut  «Viltloven. Kommentarutgave».</div></p><a></a><h3>Risiko for deg og viltet</h3><p>Så enkelt er det ikke. For det første sier dommen ikke at det er fritt fram for hodeskudd. Tvert om påpekes det optimale værforhold, liggende skyting med tofot, at jegeren var en erfaren skytter, og at retten mener faren for skadeskyting var mindre siden dyret ble skutt rett forfra. </p><p>For det andre: Når det bare foreligger en tingrettsdom, gir den ikke såkalt presedens for andre saker. Lagmannsretten ga ingen begrunnelse for hvorfor anken ikke slapp gjennom, utover at det bare var påstått bot. Straffeprosessloven krever da «særlige grunner» før en anke tillates behandlet. Prinsipielle spørsmål kan være «særlige grunner», og dette burde vært en sak for prinsipiell avklaring i Høyesterett. I stedet må vi nå vente enten til det kommer en ny sak som går «hele veien», eller til hode- og nakkeskudd avklares i den pågående revisjonen av viltloven. </p><p>For meg fremstår tingrettens konklusjon uansett overraskende; at et hodeskudd på 141 meter ikke medførte noen unødig fare for dyret. De som har argumentert for hodeskudd i unntakstilfeller, har ofte vist til skudd på korte hold. Mitt råd fremover er derfor det samme som i jaktlitteraturen. Styr unna hode- og nakkeskudd: Det er ikke verdt risikoen, verken for viltet eller deg.</p>


Jakt er å ta liv. Det ligger i jaktas natur at det kan gi stress og lidelse for viltet. I viltloven er § 19 om human jakt en sentral bestemmelse: Du skal ikke påføre viltet unødig lidelse – men hva betyr det?

Human jakt og hodeskudd

<p>– Primært er vår holdning til termisk utstyr at det bør tillates for dem som har behov for slike verktøy. Men dersom det blir begrensninger, er vi opptatt av at det ikke oppstår konflikter og uklarheter omkring bruken, sier leder Trond Livden i JI. De støtter i så måte <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/jaktetikk/vaapenraadet-vil-slaass-for-termisk' target='_blank'>utspillet som Våpenrådets leder Frode Larsen kom med i går</a>, som reaksjon på at Landbruks- og matdepartementet foreslår at termisk optikk skal bli forbudt på revejakt, hjorteviltjakt og ettersøk.  </p><p>Livden mener en håndholdt, termisk kikkert er et svært godt hjelpemiddel under jaktutøvelsa: Under forhold der man er usikker på hva som kommer mot posten, er det enklere å avgjøre tidlig om det bare er ett dyr eller flere dyr i umiddelbar nærhet. Dette kan være svært nyttig etter mørkets frambrudd hvor en vanlig kikkert kommer til kort.</p><p>LES OGSÅ: <a href='https://www.jeger.no/jaktvaapen/test-rifler/test-av-lette-rifler-som-skyter-bra' target='_blank'>Stor test av lette rifler</a> </p><a></a><h3>Fantastisk til ettersøk</h3><p>– Ved ettersøk er termiske kikkerter fantastiske verktøy. Om forholdene tilsier det, kan man følge dyrets vandring dersom det er skadd inntil man finner det i sårleie. Det gjør det til et flott supplement til ettersøkshund. Man kan også gå til et høyt punkt for å sjekke terrenget man ser under seg, supplerer JIs sekretær Ronny Wollert Andreassen.</p><p>Han poengterer at det er viktig at jegerne til enhver tid får bruke det utstyret som er best egna til den jakta man bedriver:</p><p>– Den viktigste årsaken til at termiske kikkertsikter bør kunne brukes fritt, er human og sikker jakt, spesielt under jaktsituasjoner på åtejakt, fôringsplasser og bøjakt. Det er lov å bruke lys på åtejakt etter rødrev og jerv. Da er det naturlig at man vil gjøre jaktutøvelsen enda sikrere gjennom å skaffe seg et termisk sikte, for å forsikre seg om at man ikke skyter andre dyr enn det man jakter på åtet. Et trent jegerøye med termisk sikte vil se forskjell dersom det dukker opp en hund eller en freda fjellrev. Dette bør myndighetene tenke over, sia termisk utstyr trygger jaktutøvelsa, sier Andreassen. </p><p>LES OGSÅ: <a href='https://www.jeger.no/hjortejakt/hjortejegerens-supertips' target='_blank'>Joar Søhoels supertips til hjortejakt</a></p><a></a><h3>Begrepsforvirring i høring</h3><p>Livden vil ikke spekulere for mye i årsaken til viltmyndighetenes restriktive holdning til termisk, men tror mange fortsatt ser på det som militært materiell. I tillegg eksisterer det mye uvitenhet omkring hva dette er og hvordan det fungerer i praksis:</p><p>– Termisk forsterkning ikke er noe som forsterker lys, slik man tidvis kan lese ut fra høringsnotatet. Termisk betyr enkelt oversatt registrering av temperaturforskjeller. Det har ikke noe med lys å gjøre. I høringsnotatet blir dette referert til flere ganger uten at vi kan skjønne hvorfor. Et termisk objektiv vil vise temperaturforskjeller og ikke noe annet – om det er dag, natt, tåke eller vegetasjon.</p><p>LES OGSÅ: <a href='https://www.jeger.no/jaktammunisjon/test-rifleammunisjon/stor-test-av-normakuler-i-.308-win' target='_blank'>Test av Norma-ammunisjon i .308</a></p><a></a><h3>Bidrar til teknologisk utvikling</h3><p>Livden og Andreassen ser åpenbare svakheter ved høringsforslaget for Landbruks- og matdepartementet:</p><p>– Teknologien som er tilgjengelig allerede nå, er av en slik kvalitet at det er et svært bra supplement for å trygge jakta. Den teknologiske utviklinga er formidabel og derfor bør det åpnes for bruk av termisk optikk som siktemidler, sier Livden.</p><p>– Flere og flere land tillater bruk av termisk optikk påmontert våpen, begrunna nettopp med human jakt og sikkerhet under jakta. Sist ut her er Tyskland som i november godkjente bruk av termiske sikter på villsvin. Det at vi følger andre land og tillater bruk under ordinær jakt, bidrar til å drive utviklingen av bedre teknologi i framtida, påpeker Andreassen.</p><p>LES OGSÅ: <a href='https://www.jeger.no/elgjakt/storoksen-i-kjoennaasen' target='_blank'>Storoksen i Kjønnåsen</a></p><div class="factboxwrap">
<h3>Mer om termisk</h3>
<div class="factbox">
<p>VÅPENRÅDET: <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/jaktetikk/vaapenraadet-vil-slaass-for-termisk' target='_blank'>Vil slåss for termisk</a></p>
<p>NJFF: <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/jaktetikk/njff-vil-ikke-ha-frislipp-for-termisk' target='_blank'>Vil ikke ha frislipp av termisk på jakt</a></p>
<p>TEST: <a href='https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-kikkerter/test-av-pulsar-helion-xp50-termisk-nattkikkert' target='_blank'>Pulsar Helion XP50 nattkikkert</a></p>
<p>STORTEST: <a href='https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-kikkertsikter/stor-test-av-lyssterke-kikkertsikter-til-skumringsjakt' target='_blank'>Kikkertsikter til skumringsjakt</a></p>
<p>LEDER: <a href='https://www.jeger.no/meninger/leder/lys-i-tunnelen' target='_blank'>Kunstig lys i tunnelen</a></p>
<p>JEGERJUSS: <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/jegerjuss/har-du-lov-til-aa-jakte-om-natta' target='_blank'>Har du lov til å jakte om natta?</a></p>
<p>TEST: <a href='https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-kikkerter/test-av-pulsar-accolade-xp50-lrf-termisk-kikkert' target='_blank'>Pulsar Accolade XP50 LRF nattkikkert</a></p>
<p>JEGERGUIDE: <a href='https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-kikkerter/hvilken-kikkert-boer-du-velge-i-skumringen' target='_blank'>Valg av optisk kikkert til skumring</a></p>
</div>
</div>


Jegernes Interesseorganisasjon (JI) mener at termiske kikkerter og kikkertsikter bør tillates for dem som ser behovet for å bruke dette som verktøy på jakta.

Jegernes Interesseorganisasjon går imot termisk forbud

<p>Våpenrådet reagerer sterkt på at Landbruks- og matdepartementet sammen med Klima- og miljødepartementet nå <a href='https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/horing---forslag-om-endringer-i-viltloven/id2768539/' target='_blank'>vil stramme inn viltlovens regler for kunstig lys</a>. Dette skjer utenom prosessen som er igangsatt for å revidere hele viltloven. Visstnok er årsaken at handlingsplanen mot villsvin åpner for begrensa bruk av termisk, men at dette da må forskriftsfestes. Samtidig bærer <a href='https://www.regjeringen.no/contentassets/0052b277dcad4a57b30af73b854389ce/horingsnotat---endringer-i-viltloven-mv..pdf' target='_blank'>høringsnotatet</a> preg av tautrekking mellom miljømyndighetene som lenge har forfekta restriktiv tilnærming til teknologisk utvikling og landbruksinteresser som vil bekjempe villsvin med alle midler.</p><p>VILTLOVEN: <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/kan-bli-forbud-mot-termiske-kikkerter' target='_blank'>Kan bli forbud mot termiske kikkerter</a></p><p>– Høringsnotatet innebærer ei innstramming. Etter at jegerne fikk ta i bruk kunstig lys på vanlig ettersøk, har mange anskaffa termisk utstyr som en sikkerhet. Lovforslaget gjør dette forbudt, da det nå kun blir tillatt med «synlig lys». Det er i seg sjøl uforståelig at myndighetene uten nærmere begrunnelse vil gjøre ettersøkene mindre effektive igjen, sier Larsen.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/frode-larsen-norma/8598100-1-nor-NO/frode-larsen-norma-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Leder Frode Larsen i Våpenrådet" title="Leder Frode Larsen i Våpenrådet mener myndighetene ikke bør forby termisk utstyr før man har vurdert bedre hvilke fordeler utstyret gir." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Leder Frode Larsen i Våpenrådet mener myndighetene ikke bør forby termisk utstyr før man har vurdert bedre hvilke fordeler utstyret gir.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Bedre for jaktutøvelsen</h3><p>Våpenrådet reagerer på det de oppfatter som tendensiøs saksframstilling i høringsnotatet: Sjøl om det er lagt opp til en såkalt «teknologinøytral» lovtekst, tas det ikke høyde for nettopp den teknologiske utviklinga som har vært på området. Positive aspekt blir knapt nevnt.</p><p>– Termisk utstyr er nyttig både dag og natt, og gjør jakta sikrere, mer human og mer presis: Med en håndholdt kikkert blir man tidligere oppmerksom på turgåere, bufe og hunder. Du ser koller som går med kalv, slik at disse spares om kalven blir satt igjen i losen eller står i skjul utafor bøen. Og retta avskyting blir mer presis fordi man tidligere ser hva slags type dyr man har foran seg, påpeker Larsen.</p><p>Larsen undres over flere logiske brister i lovforslaget: Med omsyn til villsvin står det i forslaget at «Nyere termiske enheter gir langt bedre dybde i bildet og detaljgjengivelse av omgivelsene og av viltet i mørket» samt «Departementet er likevel av den oppfatning at sikkerhets- og dyrevelferdshensyn kan ivaretas på en god måte dersom regelverket stiller klare vilkår for bruken.»</p><p>– I alle ender av jaktutøvelsen vil et forbud mot teknisk føre til dårligere dyrevelferd. Da møter de jo seg sjøl i døra så det smeller i hengslene hvis termisk skal forbys av jaktetiske årsaker. De kan heller ikke argumentere med dyrevelferd, med mindre de mener det gjelder ett sett regler for villsvin og noe anna for hjortevilt. Og de kan ikke si at det er farligere å bruke termisk i grisgrendte strøk på Vestlandet og i Trøndelag enn der villsvina ferdes på Østlandet, påpeker Larsen.</p><p>TEST: <a href='https://www.jeger.no/hjortejakt/test-av-ettersoek-med-termisk-kikkert' target='_blank'>Simulert ettersøk med termisk kikkert</a></p><a></a><h3>Skepsis mot jegerne</h3><p>– Departementet skriver i høringsforslaget at de mener det er riktig å fortsette med rødpunktsikter, opplyste retikler og avstandsmåler som bruker laserlys fordi det er hjelpemidler som forbedrer jegerens muligheter til å avgi et sikkert skudd. Det er etter min mening en begrunnelse som også gjelder for termisk utstyr.</p><p><em>– Hva tror du ligger i bunnen for viltmyndighetenes teknologiangst?</em></p><p>– Det er en inngrodd skepsis til jegerne, og man frykter alt som gjør jakt «enklere» som om det da felles flere dyr. Det er ikke teknologi som styrer fellingstallene på hjorteviltjakt; det gjør fellingskvotene. Dessverre har det vært et gjentakende fenomen i viltforvaltningen, der kikkertsikter og lyddempere ble møtt med samme holdning. Ingen vil vel i dag si det var uklokt å tillate dette.</p><p><em>– Er ikke dette bare en handelsvare som dere i bransjen ønsker å beholde?</em></p><p>– Vi ble møtt med samme argument da kampen sto om blyhagl. Faktum er at vi tjente mer på å selge dyrere miljøammo. Situasjonen er lik for termisk, da alternativet for mange blir å handle dyr optikk.</p><p><em>– Hva forventer dere av støttespillere som NJFF?</em></p><p>– Jeg forventer at NJFF som interesseorganisasjon ser at dette er en nødvendig kamp for jegerne. Det er prinsipielt viktig at jegerne får bruke de verktøyene som finnes for å gjøre jakta bedre på flest mulig områder; det er jo egentlig det som er teknologinøytralt. NJFF har tidvis vært mer på myndighetenes enn jegernes parti, så det blir spennende å se, avslutter Larsen.</p><p>TEMA: <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/problem-eller-potensial' target='_blank'>Science fiction-utstyr - problem eller potensial?</a></p><table><tr><td>
<a></a><h3>Stadig utvida forbud</h3>
<p>Da forbudet mot kunstig lys ble introdusert i jaktloven av 1899, viser lovforarbeidet at det var bruk av fakler og bluss for å paralysere særlig skogsfugl som var utgangspunktet. Forbudet har blitt hengende ved, uten noen nærmere definisjon. Miljødirektoratet har imidlertid dreid sin fortolkning til et generelt forbud mot alt som bedrer jegernes synsobservasjoner. Nå spisses det ytterligere:</p>
<p>«Med kunstig lys menes lys som ikke stammer fra naturen i form av direkte og indirekte lys fra sol eller måne, herunder tekniske innretninger og teknologier som ved hjelp av tilført energi har til formål å lyse opp eller forbedre synligheten av omgivelsene eller viltet for det menneskelige øyet i mørket.»</p>
</td></tr></table><table><tr><td>
<a></a><h3>Termisk utstyr i andre land</h3>
<p>I Sverige har myndighetene fra mai 2019 tillatt å bruke termiske sikter på villsvinjakt under visse betingelser. Både Finland og Danmark har også en romsligere praksis, sammenligna med Norge.</p>
<p>Frankrike har avklassifisert termisk utstyr som militært materiell, slik at det nå kan selges normalt. Det er opp til de enkelte departementene (fylkene) å lage regler for bruken.</p>
<p>Tyskland har med virkning fra 4. november tillatt termisk utstyr på villsvinjakt. Her er det verdt å merke seg at villsvin forvaltes som et ordinært vilt både i Sverige og Tyskland, altså uten en «bekjempelsesstrategi». Noe tilsvarende kan sies å gjelde for hjorten som har økt sterkt i utbredelse de siste åra, der man i tillegg har en sykdomssituasjon rundt Nordfjella og Hardangervidda som tilsier økt nedskyting.</p>
</td></tr></table><div class="factboxwrap">
<h3>Mer om termisk</h3>
<div class="factbox">
<p>NJFF: <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/jaktetikk/njff-vil-ikke-ha-frislipp-for-termisk' target='_blank'>Vil ikke ha frislipp for termisk</a></p>
<p>JEGERNES INTERESSEORGANISASJON: <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/jaktetikk/jegernes-interesseorganisasjon-gaar-imot-termisk-forbud' target='_blank'>Mener jegerne må få velge verktøy sjøl</a></p>
<p>TEST: <a href='https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-kikkerter/test-av-pulsar-helion-xp50-termisk-nattkikkert' target='_blank'>Pulsar Helion XP50 nattkikkert</a></p>
<p>STORTEST: <a href='https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-kikkertsikter/stor-test-av-lyssterke-kikkertsikter-til-skumringsjakt' target='_blank'>Kikkertsikter til skumringsjakt</a></p>
<p>LEDER: <a href='https://www.jeger.no/meninger/leder/lys-i-tunnelen' target='_blank'>Kunstig lys i tunnelen</a></p>
<p>JEGERJUSS: <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/jegerjuss/har-du-lov-til-aa-jakte-om-natta' target='_blank'>Har du lov til å jakte om natta?</a></p>
<p>TEST: <a href='https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-kikkerter/test-av-pulsar-accolade-xp50-lrf-termisk-kikkert' target='_blank'>Pulsar Accolade XP50 LRF nattkikkert</a></p>
<p>JEGERGUIDE: <a href='https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-kikkerter/hvilken-kikkert-boer-du-velge-i-skumringen' target='_blank'>Valg av optisk kikkert til skumring</a></p>
</div>
</div>


Våpenrådet advarer mot at viltmyndighetene vil forby termisk utstyr, med unntak av noe bruk under villsvinjakt. – Dette er verktøy som gjør jakta både sikrere og mer human, sier leder Frode Larsen.

Våpenrådet vil slåss for termisk

<p>– For å la alle deltakere legge forutsigbare og trygge planer, har NürnbergMesse beslutta å avlyse IWA OutdoorClassics 2021 i god tid. Den neste IWA-messa blir dermed 3.-6. mars 2022. De siste ukene har vi fått mye støtte og forståelse fra bransjen for å ta en slik beslutning, sier Petra Wolf i NürnbergMesse ifølge <a href='https://www.iwa.info/en/news/press-releases/2020-iwa-cancellation-2021-k0ocym6vkk_pireport' target='_blank'>IWAs nettsider</a>.</p><p>IWA 2020 i begynnelsen av mars ble avlyst på kort varsel: Mange i bransjen sto omtrent reiseklare da avlysingen kom. Til tross for den utfordrende situasjonen som har versert omkring korona i høst, har mer enn tusen utstillere likevel registrert seg til IWA-messen kommende år.</p><p>– Det er derfor med enda større beklagelse at vi må avlyse IWA. Dedikasjonen og utstillernes vilje til å delta, forsterker vår overbevisning om at IWA fortsatt spiller en viktig rolle i bransjen, fortsetter Wolf.</p><p>LES OGSÅ: På utkikk etter nytt utstyr? <a href='https://www.jeger.no/jaktutstyr' target='_self'>Se oversikt over JEGERs utstyrstester</a></p><a></a><h3>Opprettholder kontakten</h3><p>IWA-teamet jobber nå med et midlertidig program, der flere online og fysiske hendelser kalt "Road to IWA 2022" skal avholdes. Startarrangementet blir 12. mars 2021, den første dagen av IWA-messa som nå er avlyst.</p><p>– Vi ønsker å tilby bransjen muligheten til å holde kontakten i disse turbulente tider, og jobber derfor hardt med å utvikle alternative konsepter. Vi vil savne den direkte kontakten, så mye er sikkert. Det er derfor enda viktigere å holde sammen som bransje og støtte hverandre, sier utstillingsdirektør Rebecca Schönfelder hos IWA OutdoorClassics.</p><a></a><h3>Støttes av bransjen</h3><p>– Vi beklager sterkt kanselleringen av IWA fordi det er så viktig for oss å møte våre partnere og medlemmer personlig. Men vi må alle prioritere helse og velferd. Derfor forstår vi helt avgjørelsen fra NürnbergMesse og ser fram til mars 2022, sier administrerende direktør Klaus Gotzen i JSM (tysk skytevåpen- og ammunisjonsprodusentforening). Han får støtte fra administrerende direktør Ingo Meinhard i VDB (Association of German Gunsmiths and Gun Traders).</p><p>Men allerede nå er IWA OutdoorClassics 2022 på blokka, for dem som liker å planlegge i god tid. IWA-messa i 2020 finner sted i Nürnberg fra 3. til 6. mars. Merk at arrangementet blir forskjøvet en dag, slik at det foregår fra torsdag til søndag.</p><p>LES OGSÅ: Sliten jaktgarderobe? Her finner du <a href='https://www.jeger.no/jaktklaer' target='_self'>tester av jegerbekledning</a>.</p>


NürnbergMesse som står bak IWA, den største messa for våpen- og jaktbransjen i Europa, har beslutta å avlyse vårens arrangement. Stigende infeksjonsrater, ulike karanteneregler og reisebegrensninger gjør det umulig for utstillere og besøkende å legge noen planer. 

IWA 2021 avlyses

<p>Danmarks Jægerforbund har lenge jobba med alternativene til blykuler under riflejakta. Nå anses alternativene som så gode at det er mulig å gjøre jakta blyfri. Danskene innførte forbud mot bly i hagleammunisjon allerede i 1996. Med det nye vedtaket blir Danmark dermed det første landet i verden som har et fullstendig forbud mot bly i jaktammunisjon, melder <a href='https://www.jaegerforbundet.dk/om-dj/dj-medier/nyhedsarkiv/2020/danmark-vil-forbyde-bly-i-ammunition-til-jagt/' target='_blank'>Jægerforbundet</a>.</p><p>– For oss som en grønn interesseorganisasjon er det helt essensielt at lidenskapen vår ikke etterlater forurensning i naturen. Vi vil være det første landet i verden som krever biologisk nedbrytbare forladninger i haglpatroner, og nå blir vi først til å forby bly i rifleammunisjon for jakt, sier leder Marie-Louise M. Achton-Lyng i våpenkomiteen til Danmarks Jægerforbund. </p><p>LES OGSÅ: <a href='https://www.jeger.no/jaktammunisjon/test-rifleammunisjon/stor-test-av-normakuler-i-.308-win' target='_blank'>Stor test av Norma jaktpatroner</a></p><a></a><h3>2 tonn i dansk natur</h3><p>Hvert år blir om lag 200.000 pattedyr felt i Danmark. Jegerforbundet anslår at dette tilsvarer 2 tonn bly i dansk natur dersom alle jegere bruker blyholdig rifleammunisjon. Til sammenligning felles det om lag 115.000 hjortevilt, 24.000 rev og 1600 bever i Norge, som i areal er nær ti ganger så stort som Danmark.</p><p>– Bly skal ikke havne i vår natur eller våre næringskjeder. Bly er giftig for livet i bekker og innsjøer. Til og med små mengder bly kan svekke hjernens utvikling og læringsevne hos barn, melder Jægerforbundets nettsider. </p><p>LES OGSÅ: <a href='https://www.jeger.no/jaktammunisjon/test-rifleammunisjon/test-av-lapua-naturalis' target='_blank'>Test av Lapua Naturalis</a></p><p>Miljøminister Lea Wermelin hilser beslutningen velkommen, og fronter saken sammen med Danmarks Jægerforbund:</p><p>– Når du jakter i Danmark, må det gjøres på en måte som er bærekraftig og som ikke forurenser vår felles natur. Derfor er jeg glad for at regjeringen og Danmarks Jægerforbund i fellesskap skal arbeide målretta for å gjøre Danmark til det første landet i verden som forbyr bly i all jaktammunisjon, sier Wermelin. </p><p>LES OGSÅ: <a href='https://www.jeger.no/jaktammunisjon/test-rifleammunisjon/rws-med-raa-presisjon' target='_blank'>Stor test av RWS-ammunisjon</a></p><a></a><h3>Vil ha overgangsfase</h3><p>Utfasinga av bly vil kreve endringer i lovverket om våpen og ammunisjon: Ettersom blyfrie alternativ er lettere enn blykuler, må reglene for krav til kulevekt gjennomgås for alle danske viltarter. Det er særlig viktig at justeringene gjøres på en slik måte at blyfri rifleammunisjon sørger for effektiv og sikker avliving av viltet.</p><p>Miljø- og matdepartementet skal nå undersøke hvordan kravene til rifleammunisjon kan tilpasses, samtidig som faglige og sikkerhetsmessige forhold skal vurderes. Etter dette kan avviklinga av bly skje i praksis. Forbudet mot bly i rifleammunisjon for jakt forventes å tre i kraft i løpet av 2023 etter en overgangsfase.</p><p>SE OGSÅ: <a href='https://www.jeger.no/jaktammunisjon' target='_self'>Oversikt over JEGERs tester av ammunisjon</a></p>


Sammen med danske miljømyndigheter, går Danmarks Jægerforbund inn for å forby bly også i rifleammunisjon. Forbudet vil tre i kraft i løpet av 2023.

Danmark forbyr blyammunisjon

<p>Elgkua som er anslått til å være 18 år, ble funnet i terrenget i samband med elgjakt. Den var i dårlig forfatning, og lå da den ble funnet.</p><p>Etter at kua var avliva, ble hodet ble sendt til finske matmyndigheter for nærmere undersøkelse.</p><p>Les også JEGERs serie om skrantesjuke-funnet på Hardangervidda:</p><ul>
<li>
<a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/skrantesyke-doedsdom-eller-tid-til-pause' target='_self'>Skrantesykefunnet – dødsdom eller tid for pause?</a> </li>
<li>
<a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/usannsynlig-grad-av-uflaks' target='_self'>Forsker: – Usannsynlig grad av uflaks</a> </li>
<li>
<a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/hva-skjer-videre-paa-hardangervidda' target='_self'>Mattilsynet: Hva skjer på Hardangervidda nå</a> </li>
</ul><p>Dette er det andre tilfellet som er påvist i Finland. Forrige funn skjedde i Kuhmo tidlig i 2018, der en 15 år gammel elg ble funnet død.</p><p><strong>Les også: </strong>Forskere tror nå at utbredt <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/cwd-kan-skyldes-gevirgnaging' target='_self'>gevirgnaging</a> kan være med på å forklare spredningen av skrantesjuken.</p><p>Chronic wasting disease (CWD) hos hjortevilt tilhører samme prionsykdomskategori som for eksempel kugalskap (BSE). I Finland omtaler man funnet ikke som CWD, men som en TSE-sykdom (transmissible spongiform encephalopathy). </p><p>I Europa ble det første funnet av CWD gjort hos villrein i Norge våren 2016. Nordfjella-bestanden ble i sin helhet skutt ned for å forhindre spredning av sykdommen. I år ble imidlertid CWD igjen funnet på Hardangervidda.</p><a></a><h3>Fortsetter trolig med overvåkning</h3><p>På bakgrunn av tilfellene i Norge har EU starta et treårig overvåkingsprogram i Sverige, Finland, Polen og de baltiske landene. I Finland har forekomsten av CWD hos hjortevilt og tamrein blitt undersøkt sia 2003. Til dags dato er totalt omlag 5000 dyr undersøkt i Finland.</p><p>Av dem er det bare to som har gitt funn av skrantesjuke, men da altså av den atypiske varianten som man antar ikke er smittsom. Tilsvarende isolerte tilfeller er også funnet hos gammel elg både i Norge og Sverige.</p><p><strong>Les også:</strong> Myndighetene kommer trolig ikke til å <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/gaar-mot-begrensing-eller-utryddelse-paa-hardangervidda' target='_self'>utrydde all villrein på Hardangervidda</a>.</p><p>Sjøl om dette ikke er den smittsomme varianten, blir prøvetakinga av hjortevilt nå trappa opp i Lauka-området. Det treårige overvåkingsprogrammet for hjortevilt i EU utløper ved utgangen av dette året, men Finland mangler fortsatt 500 prøver sett opp mot måltallet.</p><p>Det finske mattilsynet ber derfor reinbeitelag og jegere om å sende inn prøver fra hele landet. Overvåkningsprogrammet vil trolig blir videreført, melder <a href='https://www.ruokavirasto.fi/sv/odlare/djurhallning/djurhalsa-och-sjukdomar/djursjukdomar/aktuellt-om-djursjukdomar/tse-patraffades-hos-en-avlivad-alg-i-laukas/' target='_blank'>Ruokavirasto/ det finske Livsmedelsverket</a>.</p><p>På utkikk etter nytt våpen? Se oversikt over <a href='https://www.jeger.no/jaktvaapen' target='_self'>JEGERs tester av rifler, hagler og våpentilbehør</a>.</p><a></a><h3>Mer om skrantesyke</h3><p>Forskning tyder på at smitten av <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/' target='_self'>skrantesyke</a> må ha <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/vil-se-om-cwd-kjoett-kan-vaere-farlig' target='_self'>oppstått i Norge</a>. Utstrakt <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/cwd-kan-skyldes-gevirgnaging' target='_self'>gevirgnaging</a> blant villrein i Nordfjella Sone 1 kan være grunnen til smittespredningen der.</p><p>Myndighetene vurderer nå hvordan <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/skrantesyke/utrydder-ikke-villrein-paa-hardangervidda-paa-grunn-av-skrantesyke' target='_self'>smitten på Hardangervidda</a> skal håndteres på beste måte.</p>


Ei eldre elgku i Laukas i det sentrale Finland har fått påvist atypisk skrantesyke. Dette er den ikke smittsomme varianten av CWD som ser ut til å ramme eldre hjortevilt.

Atypisk skrantesjuke hos finsk elgku

<p>Et øyeblikk blir jeg i tvil: Snudde den? Nei, dachsen kommer nærmere og nærmere der jeg sitter rett under høyspentlinja – og nå er det full musikk! Blaseren løftes forsiktig opp så jeg slipper bevege meg dersom losdyret dukker opp. Kun en liten bevegelse kan være nok til at dyret bråsnur eller får opp farten! </p><p>Jeg er på rådyr- og hjortejakt på Ås i Vegårshei, hos Jan Brekke som mange kjenner fra Skytterbriller.no. Jan har leid dette terrenget i mange år, «helt siden før siste årtusen», som han sier. Dette er den beste jakta jeg vet om, av flere grunner: Det viltrike, småkuperte jaktterrenget ligger i utkanten av Vegårshei. Jakttårn er satt opp på strategiske plasser som Jan har funnet gjennom en kombinasjon av lang erfaring og nitidig gransking av hundepeilernes sporlogg. </p><p>Terrenget består av blandingsskog, med innslag av eik, små og store hogstflater, myrer og flere tjern. Dette er åpenbart et eldorado for både hjort, rådyr og elg, noe jeg skjønte allerede første gang jeg besøkte dette jaktparadiset. Den helgen fikk jeg to rådyr på post, mens andre poster og hundeførerne hele tiden meldte på radioen at de så hjort, elg eller rådyr. Da er det ikke kjedelig å sitte på post!</p><p><em><a href='https://www.jeger.no/jaktutstyr/skytebriller-for-bedre-jakt' target='_blank'>Les intervjuet med Jan Brekke da vi tok turen hjem til han</a></em></p><p>cloudinary</p><a></a><h3>Bukken og nissedølen</h3><p>Losen blir mer og mer intens fra dachsen. Grepet rundt Blaseren fastner. Der ser jeg bevegelser mellom trærne. Jeg sitter bomstille med <a href='https://www.jeger.no/jaktvaapen/test-rifler' target='_blank'>rifla</a> oppspent, idet en liten <a href='https://www.jeger.no/raadyrjakt/slik-lykkes-du-med-raabukkjakta' target='_blank'>rådyrbukk</a> stopper opp inne i tetta. </p><p>Bare den ikke får været av meg! Den står med hele bogpartiet skjult av buskas, mens den avventende skotter bakover i retning der dachsen kommer fra i full los. Så bestemmer den seg.</p><p>Bukken tar et byks ut på en liten myr-renne rett nedenfor der jeg sitter. Og nissedølen var klar. Bukken får en 170 Tipstrike inn i framkant av bogen. Den går omtrent rett ned i smellen.</p><a></a><h3>Sammensatt jaktlag</h3><p>Jan har jakta siden han var guttunge, og kjenner veldig mange jegere både med og uten hund. Så når Jan spør noen om de kan tenke seg å stille på Ås, er det nok ikke mange som takker nei: Å få anledning til å jakte i dette fantastiske terrenget er et privilegium. </p><p>Jaktlaget blir litt forskjellig fra gang til gang, avhengig av hvem som har anledning til å stille. Ivrige jegere, alt fra ungdommer til pensjonister, dukker opp blide og fornøyde. Aldersforskjellene blir fort visket bort når alle brenner for det samme: Jakt, hund og våpen.</p><p>Både grunneier Knut Ås og Jan er opptatt av å være forsiktige med uttaket. Av hjort har de blitt enige om helst å ta ut ungkoller, spissbukker og kalver, samt en større bukk av og til. Rådyr vil Jan fortrinnsvis skyte i los for hundene, og aller helst kje eller bukk. Det kan være vanskelig å bedømme i slutten av sesongen, men jegerne prøver så godt de kan. Senest nå i bukkejakta slapp sønnen Jan Aage forbi en femtakker som han heller ville spare til hundejakta. Men kommer det gevirbærende bukk under hundejakta, kan den skytes uten los. </p><p><em><a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/er-trofejakt-god-forvaltning' target='_blank'>Les om troféjegeren som mener troféjakt er god viltforvaltning</a></em></p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605003149/2020-jeger/jaktavtaler-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Stas med hundejakt: Hundejakta er det gjeveste, så det sørges alltid for at det er jevnt tilsig av gode bikkjeemner. Her er Vidar Songdal og dachsvalpen Lill, som nå er tre år og jager som en drøm.</div></p><a></a><h3>Langsiktig uten langtidsleie</h3><p>Noen grunneiere leier bort jakt ett år om gangen, med forskjellige leietakere til skyhøye priser. Det kan fort bli ris til egen bak: Sjansen for at feil dyr blir skutt, er stor. Særlig når det er vanskelig å fylle kvoten, smeller det fort uansett hva som kommer. Folk vil ha valuta for pengene. Jeg har sett grunneiere som gir blaffen i avskytingen, bare de tjener mest mulig. Det straffer seg i lengden for dem som vil ha gode viltbestander. </p><p>Her på Ås er grunneier Knut forsiktig med uttaket, og det er selvfølgelig Jan også interessert i. Han vil ha et viltrikt terreng å jakte på i framtiden også. Da gjelder det selvfølgelig å ikke være for grisk og skytekåt når riktig dyr skal tas ut. </p><p>Ås-terrenget er på 12.000 mål, men Knut leier ut kun deler av det. Viltpleie i form av småhogst og andre tiltak gjør det hele mer interessant. Selv om Knut ikke vil inngå avtale for mange år, mener han det er bra å leie ut til samme person. Selv om ingen kontrakt er skrevet, er både Knut og Jan interessert i langsiktighet, noe det da også har blitt. </p><p><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/trofejakt-trussel-eller-redning' target='_blank'>Troféjakt – trussel eller redning?</a></p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605003307/2020-jeger/jaktavtaler-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Ingen vannskrekk: Høy vannføring stopper ikke denne karen, nei!</div></p><a></a><h3>Vil ta mer gaupe</h3><p>Vilttettheten har stort sett alltid vært god, men rådyrstammen svinger opp og ned, påpeker Jan. </p><p>– Møe på grunn av noen harde snøvintre, men også på grunn av rovvilt, sier Jan som fort girer seg opp når han kommer inn på rovdyrpolitikken: </p><p>– Gaupekvota blir delt ut på en altfor stor region. Det ender omtrent alltid med at kvota blir fylt lengre inn i landet før sporsnøen i det hele tatt kommer her nede. «Førstemann til mølla»-prinsippet blir helt feil i gaupeforvaltninga: Kvotene skulle blitt delt ut på mindre regioner, slik at også vi hadde fått sjansen til å redusere gaupebestanden langs kysten. Den e altfor stor her nede, sukker Jan.</p><p>Knut Ås har fredet fugl og hare. Det er mye rovfugl, mår og andre predatorer som gjør sine innhogg i småviltbestandene. Men som han sier, så skvetter man ikke lenger om det flyr opp en storfugl, så bestanden har tatt seg noe opp.</p><p><em><a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/jegerjuss/dette-maa-du-passe-paa-naar-du-skal-leie-jaktterreng' target='_blank'>Les deg opp på hva du bør passe på når du skal leie jaktterreng</a></em></p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605003337/2020-jeger/jaktavtaler-5-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Følger viltet nøye: Det er satt opp mange viltkamera rundt om i terrenget for å følge med på viltstammen.</div></p><a></a><h3>Stusselige slaktevekter</h3><p>For elgen har slaktevektene blitt mindre, uten at de vet hvorfor. Jan etterlyser forskning for å finne ut av det. </p><p>– I dag e det bare synsing og gjetting. Det skyldes på dårlig beite, noe e ikkje kan være enig i, for det hogges møe og elgen greier likevel ikkje å holde ospa nede. Selv om her e godt beite, så skyter mi små elg og kalver med slaktevekter nede i 20-40 kilo! Det e jo helt forfærdelig!</p><p>For det har ikke alltid vært sånn: Det er skutt store dyr opp gjennom årene. Jan skjøt en elgokse som nesten holdt til medalje, og det er felt både hjort og rådyr med gullgevir.</p><a></a><h3>Vanskelig grensegang</h3><p>En av grunnene til at man får store, fine dyr i terrenget, er trolig fornuftig avskyting gjennom flere år. Her prøver de å spare store dyr av begge kjønn. Men det kan selvsagt gjøre det vanskelig for jegeren: </p><p>På post i et jakttårn med oversikt over et stort hogstfelt, hører jeg los i det fjerne. Av erfaring vet jeg at både rådyr og hjort kan være langt foran hunden, så her er det bare å følge godt med. Der hører jeg en kvist som knekker i lia. Rifla er alt på plass. Bevegelser skimtes mellom trærne. Hjort! </p><p>To dyr kommer springende nedover i ei li et par hundre meter fra tårnet. De kommer forsiktig, og stopper ofte uten at jeg kan se hva slags dyr det er. Jeg følger det bakerste dyret i Zeiss’en og ser skimten av et gevir. En bukk! </p><p>Dyrene stopper igjen i skjul bak et par tre. Så tar bukken et par skritt frem og rødpunktet hviler rolig på bogen. Da får jeg tid til å telle takker. Åtte. Et lite f..n. glipper ut mellom leppene mine: Grensen for hjortebukk i år er max 6 takker. Typisk! </p><p><em><a href='https://www.jeger.no/hjortejakt/hjortejegerens-supertips' target='_blank'>Les hjortejeger Joar Søhoels gode tips til hjortejakta</a></em></p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605003351/2020-jeger/jaktavtaler-6-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Godt organisert: Jakta på Ås er kanskje den beste denne nissedølen vet om, både på grunn av vilttetthet og fordi laget er godt organisert.</div></p><a></a><h3>Teller elg-enheter</h3><p>Kommer du i prat med Knut, skjønner du fort at dette er en grunneier som tar viltforvaltning på alvor. Elgkvotene blir tildelt som «enheter», der kalv over 40 kg er en enhet, ungdyr 2 enheter, ku over 130 kg teller 5 enheter, mens voksen okse mellom 5 og 10 takker teller hele 10 enheter. Tildelingen gjelder for to år, og de som holder seg innenfor tildelingen, blir belønnet med ekstra dyr. </p><p>Det har ikke vært noe ønske for Knut de siste årene. Han registrerer at det er færre elg for tiden, og da må man skyte mindre. Målet er å ta ut skrapdyr og små dyr. At det kan jaktes med hund helt frem til jul, gjør at det er lettere å plukke ut riktig dyr, mener han. </p><p>Jan har alltid en slagplan klar. God planlegging er viktig for et godt resultat, og ikke minst for sikkerheten. Hvem skal gå fra A til B med hundene, og hvem skal poste hvor? Spørsmålene blir lagt fram og diskutert i grillbua foran bål og kaffe. Her er det ikke noe stress eller forhastede beslutninger. Heldigvis, for sånt hører ikke sammen med jakt. Kommer det gode forslag, blir de overveid, men ellers er Jan en effektiv, bestemt og god jaktleder.</p><p>Han kjenner terrenget bortimot like godt som sin egen bukselomme, og er god til å velge strategiske, gode poster. Resultatet av mange år i terrenget med jegererfaring og hundepeiler, har resultert i mange perfekte poster. Med sju-åtte viltkamera på strategiske plasser har Jan god oversikt over viltbestanden.Seneste i høst ble det filmet en kjempehjort, selve kongen av Ås, og for 6-7 år siden fanget et av kameraene opp en ulv på gjennomreise. </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605003359/2020-jeger/jaktavtaler-7-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Allsidig lag: Kenneth Felle levde opp til kallenavnet «Fellesmellen» da bukken kom på post.</div></p><a></a><h3>Starter med skrapkalv</h3><p>Hvert år leier Knut ut jakta til flere optikerkolleger av Jan. Under disse jaktene deltar Jan og sønnen Jan Aage som hundeførere, mens optiker-jegerne kan skyte både elg, hjort og rådyr. </p><p>Og nå deltar jeg altså på årets optikerjakt, i dag bevæpnet med optikk av typen Canon. Allerede før jakta er i gang, blir det sett <a href='https://www.jeger.no/raadyrjakt' target='_blank'>rådyr</a>, og det tar ikke lang tid før Jan Aage melder at gråhunden Bamse har los på ku og kalv. Her er det duket for action!</p><p>Etter hvert kommer Jan Aage inn på kalven på få meters hold, men er litt skeptisk til å skyte, da han ikke vet helt hvor kua befinner seg: Ei hissig elgku som skal beskytte kalven er ikke noe man spøker med. Men etter å ha sondert terrenget en stund, tar han sjansen og feller den lille kalven som er bra å få tatt ut. </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605003384/2020-jeger/jaktavtaler-8-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Samles rundt bålet: Optikerlaget på jakt sammen med Jan Brekke. Kris Holgersen (f.v), Holger Holgersen, Jan Aage Brekke, Jan Brekke, Gunnar Grønnerød med Trixi, Per Kristian Mortensen og Per Kapstad.</div></p><a></a><h3>Fortsetter med fin bukk</h3><p>Neste dag skjer det mye på kort tid: Mens jeg henger på Per Kristian Mortensen på vei til post, spretter det ut to rådyr som hopper elegant inn mot skogen. Hundeførerne slipper både elghunden Bamse og beagle-/ dreverblandingen Trixi, og det går kun kort tid før begge er i los. Jan Aage rekker å se ku, kalv og en fire-takkers okse – akkurat det de skal ha – før det smeller fra motsatt kant, der Jan sitter.</p><p>– Det kom en ni-takkers hjortebukk over kollen rett mot me. Den stoppa ofte og så rett på me, så e tørte ikkje røre på en finger! Til og med da den vassa over elva, stoppa den og så rett på me. Med en eldre bukk hadde e for lengst sett raua på den! </p><p>Heldigvis forsvinner bukken ut av syne et kort øyeblikk, og da benytter Jan sjansen til å få børsa i stilling. Idet den kommer over kanten og stopper, tar Jan et kontrollert avtrekk. Bukken tegner tydelig for skudd, og velter etter få meter over ende. </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605003421/2020-jeger/jaktavtaler-9-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Viktig kos: Bålpanna er i fyr og flamme, klar for lunsjtilbereding. Det er fokus på at folk skal kose seg når de er på jakt med Jan.</div></p><a></a><h3>Satser på «skjebelig» oppførsel</h3><p>Men i andre enden av drevet er det fortsatt spenning så det holder: Jan Aage prøver å presse dyrene mot postrekka. og gir beskjed om at postene må kontrolltelle for å være sikker på at det ikke er mer enn fire takker. Etter mange spennende minutter for postene, kom oksen fram til Holger fra Haugesund. Han lar seg ikke be to ganger, men oksen forsvinner etter skuddet. </p><p>Etter å ha drøfta situasjonen med hundefører, går han ned til skuddplassen og finner straks mye blod. De blir enige om å vente til hund og hundefører er på plass. Og etter en kort sporing med hunden, finner de oksen i bunnen av en bratt skrent der den har stupt om nede i en bekk. En perfekt avslutning på en meget spennende jaktdag!</p><p>Og ennå er høsten ung: Selv om Jan ikke har noen langtidskontrakt, prøver han å forvalte viltstammen så fornuftig som mulig, som om det skulle være hans eget jaktterreng. Som han sier: </p><p>– E vett jo at om e bare oppfører me skjebelig, så får e fortsette å jakte på Ås.</p><p><em><a href='https://www.jeger.no/hjortejakt/elg-hjort-og-raadyr-paa-ett-kveldsdrev' target='_blank'>Les om kveldsdrevet som ga uttelling på både elg, hjort og rådyr </a></em></p>


«Nå e det los her», klinger det på sørlandsk over radioen. Ikke lenge etter hører jeg dachsen lose for full musikk. Bli med på jakt med Jan Brekke!

Tenker langsiktig viltforvaltning

<p>Köller kommer fra Ulefoss i Telemark og kaller seg hjortejeger, selv om hjorten har en relativt kort historie i fylket der det meste av jakten hans foregår til vanlig.</p><p>– Det er lenge siden elgen hadde store gevir her. Nå er det annet hjortevilt og særlig hjort som utmerker seg med potensial for virkelig flotte troféer. Å jakte på disse bukkene er fantastisk spennende, konstaterer han. </p><p>At Köller driver gjennomført troféjakt og forsvarer dette, vekker til tider harme både i jegerstanden og hos allmenheten. Men det handler mest om folks assosiasjoner til usunn jakt på gevirer, mener han.</p><p>– Mange setter piggene ut med det samme: Det er ikke politisk korrekt å vedkjenne seg troféjakt i Norge. Mange tenker på jakt i Afrika hvor rike mennesker plukker de største dyrene, for så å dra igjen. Andre assosierer det med dårlig forvaltning her hjemme, hvor jegerne skyter det første og beste de ser med gevir på hodet. Men troféjakt handler om det motsatte: Jeg jakter nettopp for å dyrke fram de største gevirene, sier Köller. </p><p><strong>LES OGSÅ</strong>: <a href='https://www.jeger.no/skinn-og-trofe/gevir-som-trofe-fra-storviltjakt' target='_blank'>Gevir som trofé fra storviltjakt</a></p><a></a><h3>Spare, spare og spare</h3><p>Köller understreker at hverdagen på jakt handler om helt andre ting enn å skyte digre hanndyr: For at hjortene skal nå «kapital størrelse», kreves det jegere med sterkt utviklet disiplin. Han betoner sterkt at troféjakt først og fremst handler om å holde igjen på hanndyrene og prioritere høyere uttak av unge og mindreverdige dyr.</p><p>– At det i norsk jaktkultur ikke alltid står særlig høyt i kurs å holde igjen på skuddene, er en kjensgjerning. Men en forvaltning som ønsker store dyr, må være restriktiv og tildele aldersbestemte kvoter. Å gjennomføre dette for å få bukker med størst mulig troféer, vil føre til en bestand med høyere alder, tidligere brunst og best mulige forutsetninger for overlevelse, mener Köller.</p><p><em>Les om Kristian Myrmel som er på <a href='https://www.jeger.no/skinn-og-trofe/paa-jakt-etter-hjortegevir-med-faerrest-tagger' target='_blank'>jakt etter hjortegevir med færrest mulig tagger</a></em></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/hjorteviltforvaltning-3/8337878-1-nor-NO/hjorteviltforvaltning-3-crop980.jpg" width="980" height="651"  style="border: 0px;" alt="hjorteviltforvaltning-3" title="TROFÉJEGER: Peter Köller mener gjennomtenkt og seriøs troféjakt er god forvaltning som fører til høyere snittalder og dyr med bedre kondisjon." /><div class='alternativeImgTextNormal'>TROFÉJEGER: Peter Köller mener gjennomtenkt og seriøs troféjakt er god forvaltning som fører til høyere snittalder og dyr med bedre kondisjon.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Lær av Europa</h3><p>Köller mener at seriøs troféjakt fremmer en optimal forvaltning og en sunn bestandssammensetning. Men også han bedyrer at forvaltningen bør være rigid for å fremme målet om høyere snittalder. </p><p>– Her skal grunneierne bruke stiv pekefinger: Det er ikke jegeren som bestemmer hvilken bukk som skal skytes. Vi har mye å lære av troféjakt fra Sør-Europa. Der er de nærmest på fornavn med bukkene og følger dem nøye over flere år, før det blir bestemt at de skal tas ut. Men når man lykkes med å få nok kapitale dyr, kan man av og til ta ut en «kvittering», som jeg kaller det: Et trofé, som en dokumentasjon på at forvaltningen er god; et bevis for at man har drevet bra avlsarbeid. </p><p>Köller mener forskjellen mellom Solheims og hans tilnærming egentlig bare er at Solheim velger å ikke ta ut belønningen mens verdien er på topp, fordi Solheim mener vurderingen er for risikofylt. </p><p>– Jeg mener derimot det er en motivasjonsfaktor nettopp for å drive god forvaltning, at man kan ta ut en stor bukk – og aller helst akkurat idet den bikker over toppen. Men da skal man ha full kontroll på bukkebestanden. Har du ikke det, bør du følge rådene til Solheim, sier Köller. </p><p><strong>LES OGSÅ:</strong> <em><a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/trofejakt-trussel-eller-redning' target='_blank'>Troféjakt – trussel eller redning?</a></em></p><p><strong>Kan gi forandring</strong></p><p>– Å drive sunn troféjakt er lett i teorien, men vanskeligere i praksis. Det er jeg klar over. Det trengs store jaktfelt eller hele bestandsplanområder for at innsatsen skal synes i form av større gevir. Det er nok lettere i et oversiktlig terreng enn i bratte vestlandslier. Og, ja, under drivjakt har jegeren ofte veldig kort tid til å bestemme seg. Men om man er i tvil, er det ikke verre enn at man da lar være å skyte. Så kan man heller reagere raskere når det kommer åpenbart skytbare dyr.</p><a></a><h3>– Er dette overhodet realistisk i Norge?</h3><p>– I noen områder, ja. Men utfordringen er at vi har mange og små eiendommer. Om folk mener det ikke er mulig hos dem, så tenk likevel gjennom det og vit hva vi snakker om. Kanskje oppstår det større og positive samarbeidskonstellasjoner som gir bedre muligheter. Selv om bare ti prosent av norske jegere endrer praksis, vil det likevel ha betydning for storviltbestandene våre. I denne sammenheng får man absolutt som fortjent, avslutter Köller.</p><p><em><a href='https://www.jeger.no/hjortejakt/magisk-moete-med-kronhjorten' target='_blank'>Les om et magisk møte med kronhjorten</a></em></p>


– Jeg er troféjeger, sier den erfarne jegeren Peter Köller og vet at han provoserer mange med sitt utsagn. 

Er troféjakt god forvaltning?

<p>I en strategiplan mot 2030 foreslår EU-kommisjonen å opprette enorme verneområder for å ivareta biologisk mangfold. Minst 30 prosent av alt landareal og alle EU-hav skal være beskytta områder. En tredjedel av disse verneområdene, det vil si 10 prosent av EUs areal, skal ha strengere beskyttelse, der naturlige prosesser og økosystemer skal stå urørt. Det betyr stopp i all menneskelig aktivitet så som jakt og fiske – men fornybar energiproduksjon blir unntatt.</p><p>Forslaget har fått Svenska Jägareförbundet til å rope varsko:</p><p>– Kommisjonen nevner spesifikt skogbruk, gruvedrift, jakt og fiske som eksempler på uønska virksomhet, mens produksjon av fornybar energi og «kontrollert turisme» får fortsette. Det er bemerkelsesverdig at jakt, som er en bærekraftig praksis, sidestilles med gruvedrift. Nå må organisasjoner, myndigheter og politikere ta opp saken før det er for sent, sier generalsekretær Bo Sköld i <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/eu-kommisjonen-vil-ha-10-prosent-jaktforbud' target='_blank'>saken som JEGER har omtalt før</a>.</p><p>Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) er også oppmerksom på forslaget fra EU-kommisjonen:</p><p>– For øyeblikket er dette kun et forslag. Hvor lang unna det er å bli vedtatt, er vanskelig å si, men et stykke fram er det selvsagt, sier NJFFs jaktkonsulent Roar Lundby.</p><p>LES OGSÅ: <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/kan-bli-forbud-mot-termiske-kikkerter' target='_blank'>Kan bli forbud mot termiske kikkerter</a>.</p><a></a><h3>Utafor EØS-samarbeidet </h3><p>Så langt NJFF kjenner til forslaget, vil Norge ikke bli berørt av dette slik det foreligger nå. Dette skyldes at Norge gjennom EØS-avtalen ikke er underlagt EUs arts- og habitatdirektiv, som forslaget er en del av.</p><p>– NJFF har alltid arbeidet for at det skal være lov å drive tradisjonelt friluftsliv som jakt og fiske i alle våre verneområder. Dette er noe vi fortsatt kommer til å arbeide for. Sammen med den europeiske jegerorganisasjonen FACE arbeides det mot dette både fra Brussel og fra hvert enkelt medlemsland, påpeker Lundby.</p><p>NJFF er likevel bekymra for det radikale verneforslaget, der mer ekstreme vernekrefter ser ut til å få gjennomslag for sitt ønske om «osteklokke-vern». NJFF har derfor avtalt møte med Miljødirektoratet for å få ei orientering rundt EU-kommisjonens forslag for å høre hvor det ligger.</p><a></a><h3>– Har bedt om orientering </h3><p>Ivar Myklebust, Miljødirektoratets avdelingsdirektør for land og friluftsliv, bekrefter at EUs forordninger knytta til natur er regulert i direktiver som ikke er bindende for Norge gjennom EØS-avtalen.</p><p>– Vi ønsker likevel å få ei oppdatering fra Brussel slik at vi kan gi et mest mulig oppdatert og kvalitetssikra svar. Vi skal ha et møte med en av våre miljøråder i Brussel om denne saken i nær framtid, sier Myklebust til JEGER.</p><p><strong>OPPDATERT:</strong> Miljødirektoratet har gjennomført møtet med miljørådet i Brussel og har fått avklart at strategien ikke vil endre på mulighetene for jakt og fiske i vernede områder i Norge.</p><p>– EU har en strategi der 30 prosent av landarealet og havarealet skal vernes innen 2030, og 1/3 av dette arealet igjen skal underlegges et strengt vern. Det er i disse områdene spørsmålet rundt framtidig mulighet for jakt og fiske har kommet opp. EU kommer ikke til å foreslå et eget EU-regelverk som angår disse områdene, så dette vil det være opp til det enkelte land å gjøre for sine arealer, sier seniorrådgiver Kai Børge Amdal i Miljødirektoratets viltseksjon.</p><p>LES OGSÅ: <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/villreinjeger-forklarer-hodeskuddet' target='_blank'>Villreinjeger forklarer seg om omstridt hodeskudd</a>.</p>


NJFF tror EU-kommisjonens forslag om å frede 10 prosent av alt hav- og landareal fra jakt og fiske, foreløpig ikke vil få betydning for Norge. Miljødirektoratet har likevel bedt om et møte med en av sine miljøråder i Brussel for å bli orientert.

NJFF følger med på EUs jaktvern

<p>EU-kommisjonen ønsker at minst 30 prosent av alt landareal og alle EU-hav skal være beskytta områder. En tredjedel av disse verneområdene, det vil si 10 prosent av alt areal, skal omfattes av enda strengere beskyttelse, der naturlige prosesser og økosystemer skal stå urørt.</p><p>Kommisjonen nevner spesifikt skogbruk, gruvedrift, jakt og fiske som eksempler på virksomhet som ikke får finne sted i strengt beskyttede områder. Her kan det imidlertid foregå både produksjon av fornybar energi og «kontrollert turisme». Forslaget får Svenska Jägareförbundet til å advare:</p><p>– Det er bemerkelsesverdig at jakt, som er en bærekraftig praksis, sidestilles med gruvedrift. Nå må organisasjoner, myndigheter og politikere ta opp saken før det er for sent, sier generalsekretær Bo Sköld til <a href='https://jagareforbundet.se/aktuellt/forbundsnyheter/2020/11/eu-kommissionen-vill-ha-jaktforbud-pa-en-tiondel-av-sveriges-yta/' target='_blank'>Jägareförbundets nettsider</a>.</p><a></a><h3>Kan fordeles ujevnt i EU-statene</h3><p>EU-kommisjonens forslag retter seg først og fremst mot urskoger og naturlige skoger, men også andre karbonrike økosystemer som myr og våtmark er nevnt i forslaget. De svenske jegerne finner forslaget særlig dramatisk, fordi det innebærer en dreining i holdningene til vern som tidligere har vært gjengs i EU:</p><p>– I dagens såkalte Natura 2000-system er det ingen stengsler mot jakt og fiske. Snarere tvert imot har disse aktivitetene ofte høynet verneverdien både for naturen og mennesker. Det nye forslaget bygger på en holdning om at jakt skader økosystemene. Å sette opp jakt og gruvedrift som sammenlignbare aktiviteter, viser en total uvitenhet om bærekraftig jakt, sier Sköld.</p><p>Det vekker også reaksjoner at verneområdene ikke skal fordeles likt mellom EU-statene. Land som har allerede har bedre biologisk mangfold og dermed flere verneverdige områder, kan få ytterligere ansvar for å påta seg vern. For svenskene med mye skog og fjell kan det bety større verneområder enn i nedbygde EU-stater.</p><a></a><h3>– Ballen ruller</h3><p>EU-kommisjonen ber om innspill på forslaget innen utgangen av året. I 2021 vil kommisjonen ha på plass tydelige kriterier for verneområdene, mens statene innen 2023 må ha angitte verneområder. I 2024 vil EU evaluere om tiltakene har vært tilstrekkelige eller om det trengs lovgivning.</p><p>– Ministerrådet har lagt vekt på at hver medlemsstat må ha innflytelse på prosessen, og at det må samarbeides med det sivile samfunn for å lykkes med gjennomføringa. Samtidig må vi forstå at de strengt beskytta områdene virkelig vil få streng beskyttelse. Nå er det viktig at myndighetene stiller opp for jakt og fiske og ikke innfører unødvendige forbud. Ballen ruller, advarer Sköld.</p><p>Jägareförbundet påpeker at naturmangfold er ekstremt viktig, men mener utopiske forslag om urørt natur ikke automatisk gir bedre mangfold. De ber nå organisasjoner så vel som myndigheter og politikere handle raskt, slik at EU-kommisjonens forslag ikke bare blir en realitet uten at det er utreda hvilke konsekvenser forslaget reelt sett vil få.</p><p>– Dagens forslag vil påvirke jakt, fiske, skogbruk, eiendomsrett, bærekraftig bruk og mange andre ting som vi tar for gitt, sier Bo Sköld.</p>


I en strategiplan mot 2030 foreslår EU-kommisjonen å opprette store verneområder for å ivareta biologisk mangfold. 10 prosent av arealet fredes for all menneskelig aktivitet så som jakt og fiske – mens fornybar energiproduksjon blir unntatt.

EU-kommisjonen vil ha 10 prosent jaktforbud

Appen «Sett og skutt» brukes til rapportering fra jakt på elg, hjort, rådyr og villrein. En ny og forbedret versjon er klar for nedlasting, og den bør du laste ned før jaktstart.

Nye oppdateringer i rapporterings-app

Appen «Sett og skutt» brukes til rapportering fra jakt på elg, hjort, rådyr og villrein. En ny og forbedret versjon er klar for nedlasting, og den bør du laste ned før jaktstart.

Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.

ABONNERE

OM JEGER

Kontakt