Med over åtti aktiviteter planlagt for inneværende år, er det kun i feriene at det aktive NJFF-laget øst for Haugesund ikke har et tilbud til ungdommene. Klubbaktivitetene samler alt fra 10-15 til 100 ungdommer, avhengig av mål- og aldersgruppe. Når vi treffer dem, er det på en dobbelt ekskursjon på en helt vanlig onsdags kveld: 

Først går turen til lyddemper-produsenten Hausken i Aksdal. Der har sjefen sjøl, Hans Petter Hausken, satt av kvelden for å vise fram virksomheta til jaktinteressert ungdom. Her blir det forklart hvordan en lyddemper virker, hvordan Hausken har utvikla produktene sia han starta i 1992, og hvordan de nå driver virksomheta i en nedlagt driftsbygning som tidligere huset sau.

Annonse
Vindafjord-ungdomsarbeid-2
Våpenglede: Rune Tveita viser Endre Heggebø Søndenå mer enn gjerne noen av våpnene i butikken.

Ingen demper på stemningen

Særlig store i øynene blir ungdommene når de får se laser-printeren i aksjon, der kundene får gravert alt fra navn og signaturer til bikkjer og jaktmotiv på lyddemperne sine. Mens gutta faller i staver over de største demperne som er å oppdrive, legger jentene i gruppa sin elsk på en rosa demper. 

– Lyddemperne har god effekt både for å redusere rekylen og dempe munningsflammen hvis man jakter i skumring, men viktigst er sjølsagt lyddempinga. Det er mange jegere litt opp i åra som sliter med hørselen, og som derfor sliter med konstant piping i ørene, forklarer Hans Petter, hvorpå de voksne lederne for ungdomsgruppa nikker samtykkende.

Vindafjord-ungdomsarbeid-3
Laser-dekor: Anjana og Hannah lar seg fascinere av de detaljerte lasergraveringene som Hausken tilbyr på demperne.

Grundig våpengjennomgang

Deretter går turen til Jaktia Haugaland – Rafdal & Kvale Våpenhandel AS, som Bernhard Kvale driver sammen med børsemaker Albert Rafdal i Etne. Kvale viser ungdommene ulike våpentyper og hvordan mekanismene virker, enten det er o/u-hagler, pumpehagler eller boltrifler. Deretter får de se rundt i butikkhyllene på alt det rare som er å oppdrive i en ordentlig jaktbutikk. Ei av jentene klarer til og med å finne ei rosa rifle som matcher demperen hun akkurat har lagt sin elsk på hos Hausken!

Avslutningsvis viser børsemaker Gjertrud Våg at våpen og børsemaker-håndverk absolutt også er noe for jenter. Hun har tatt fagbrevet sitt nettopp hos Albert Rafdal. For anledningen demonstrerer hun vedlikehold av våpen, og viser hvor galt det kan gå hvis ei rifle ikke blir pussa ordentlig.

Vindafjord-ungdomsarbeid-4
Harde pakker: Clare Furlong Hausken forklarer Magnus Eikedal og Halvard Haslemo hvordan demperne gjøres klare til kundene.

Viktig formidlingsrolle

– Dette er et typisk eksempel på variasjonen i tilbudet vi i Vindafjord JFL forsøker å gi til ungdommene, forklarer barne- og ungdomsleder Anita Nygård. 

– De fleste klubbkveldene foregår på klubbhuset i Ølen, men vi har også utflukter og camper når været tillater dette, der det er bålfyring og sosialt samvær. Typiske aktiviteter på slike samlinger er skyting med alt fra luftgevær til rifle, båltenning og matlaging på bål, kano- og kajakkpadling, fiske, jakthunder, opplæringsjakt, jegerprøvekurs og grunnleggende friluftsliv.

I tidligere generasjoner ble kunnskap om jakt og fiske overført fra voksne til barn. I dag er det ikke sånn at alle barn vet hvor fisken står i vannet, hvor dyra holder til, eller kjenner sportegn som feiinger og brunstgroper. Både for å øke rekrutteringa til høstingsaktiviteter, bevare våre jakttradisjoner, og fordi slike aktiviteter er viktige for ei bærekraftig utvikling, er det avgjørende at både barnehage/ skole og organisasjonsliv formidler kunnskap om dette.

Vindafjord-ungdomsarbeid-5
Viktig puss: Børsemaker Gjertrud Nes viser kyndig våpenpuss til Johannes Bastlien, Halvard Haslemo, Nicolai Bastlien og Anita Nygård.

Faglig tilnærming

Anita har skrevet bachelor-oppgave om høstingsaktivitetenes betydning for barns viten om natur, under førskolestudiet ved Høgskulen på Vestlandet. Der fant hun entydig at barn lærer mer om naturen gjennom høstingsaktiviteter enn gjennom vanlig barnehageopplegg. 

– Jeg ser derfor ungdomsarbeidet i et større perspektiv: De som vokser opp i dag er morgendagens beslutningstakere. Er de ikke ute og blir glade i naturen gjennom oppveksten, vil de ikke utvikle noe bånd og respekt til den. Derfor er det viktig at vi lar barn og unge bli kjent med røttene våre innen høstings- og jaktkulturen som vi har i Norge. Forskning viser nemlig at de tradisjonelle aktivitetene som bær- og soppsanking, jakt, fangst og fiske, taper til fordel for mer utstyrskrevende aktiviteter. Det er svært uheldig hvis vi ser på framtida for det vi liker å drive med som jegere og fiskere, sier Nygård.

Anitas ni råd

1) Gi barna gode opplevelser tidlig! Grunnlaget for holdninger, verdier og ferdigheter legges i barneårene. De som driver med slike aktiviteter når de er små, fortsetter gjerne med det senere i livet.

2) Sørg for et variert kunnskaps- og aktivitetstilbud, alt fra grunnleggende friluftslivsaktiviteter som kart og kompass, førstehjelp og sporløs ferdsel, via sikkerhet og bekledning, til mer spesifikk artskunnskap, uteovernatting, våpensikkerhet og -stell. 

3) Tilpass aktivitetene til lokale jakt- og fisketradisjoner. Da blir de unge kjent med nærområdet og lærer seg å verdsette mulighetene det byr på. Det gjør igjen at de vil jobbe mot at fiskestedet blir gravd over, eller orreleiken blir ødelagt.

4) Følg årsrytmen og sesongene, med jakt i jaktsesongen, fellefangst om vinteren, laksefiske i våren, bærplukking om sommeren osv. Dette viser de unge at det er aktiviteter innenfor høstingsbasert friluftsliv hele året.

5) Sørg for et kontinuerlig aktivitetstilbud med klubbkvelder hver uke. Kontinuitet skaper et godt felleskap og gjør de unge trygge på hverandre, istedenfor at de «bare» treffes en gang i måneden.

6) Enkle midler er nok: Det trenger ikke være store, fancy greier, tenk enkelt og lokalt. For mange er det eksotisk nok med en kanotur, et nærmøte med dyr, eller å delta på slakting/ partering.

7) Lær respekt for råvarene, og utnytt mest mulig av det vi høster, enten det er margbein til kraft og supper, lever til leverpostei, skinn som sitteunderlag eller innmat til hundefôr. Det er et særlig viktig fokus i våre dager. 

8) Gi kunnskap om kortreist mat: Mat som vi høster selv, er veldig nytt for mange av de unge, fordi de verken har lært om det hjemme eller på skolen. Dermed blir de kjent med nye smaker, og ikke minst hvordan de kan selv kan skaffe det i naturen.

9) Fyr bål! Det er stemningsfullt, og skaper fellesskap og tilhørighet for gruppa. Vi lager ofte mat på bålet, helst av det vi nettopp har høsta. Det er virkelig prikken over i’en!