For å forbedre rasene, er det viktig å registrere egenskapene likt og samarbeide mot et felles mål. Som oppdretter eller hundeeier er det viktig å forstå de mulighetene som ligger i systematisk avlsarbeid og kjenne til noen viktige begrep.

Økt forståelse for avl kan gi mer interesse, engasjement og vilje til å bidra i utviklingen til en hunderase. Her får du en gjennomgang.

Annonse

Avlsarbeid baserer seg på at alle egenskaper er mer eller mindre arvelige: Avkom får de samme egenskapene som foreldrene ut ifra en halvpart gener fra mor og far. Siden det varierer hvilken halvpart som overføres til kjønnscellene for hver gang, vil søsken bli mer eller mindre like.

Ettersom det er mange gener som ligger bak hver egenskap, blir det utallige kombinasjoner hver gang to kjønnsceller smelter sammen.

Det er dette som skaper genetisk variasjon og som gir avlsarbeid så store muligheter. Ved å avle på dyr som har anlegg for de egenskapene vi er ute etter, vil vi systematisk endre gjennomsnittet i hele bestanden eller rasen i ønsket retning.

Egenskap = genetikk + miljø 

For å drive avlsarbeid, må vi registrere de egenskapene vi ønsker å avle på, så som mankehøyde, HD-status, eksteriør og pelsfarge. Alle jaktprøver som arrangeres i løpet av en sesong er også viktige registreringer, fordi kvalifikasjonene registreres med tall.

Skogskortet til jaktprøver for elghund gir mye nyttig informasjon, ikke bare om resultatet for den enkelte hund, men også om hvordan den enkelte prøve er gjennomført.

Avlsarbeid baseres på de egenskapene som vi kan måle på hundene. Samtidig vet vi at noe av det som måles, er forårsaket av påvirkninger hunden blir utsatt for, enten det er fra oss, artsfrender eller miljøet ellers. Miljøfaktorer som påvirker prestasjonen til en hund under ei jaktprøve kan være hundeeier, vindretning, terreng og årstid. 

Da kommer vi til et viktig spørsmål: Hvordan skille hunder basert på god/ dårlig genetikk? Det er jo genetikken vi er ute etter å tallfeste, siden det er den eneste delen av egenskapen som vi kan ta med i avl.

I serien Valpeskolen har vi samlet mange gode tips og råd. Har du lest Valpekull fra A til Å? Der finner du alt du trenger å vite om å få et eget valpekull på jakthunden din.

Tilbyr foredrag

Aninova er opptatt av objektivitet i bedømmelser og ansvarlig avl basert på vitenskap, og beregner arvbarheter og indekser til bruk i avlsarbeid. De holder også foredrag om avlsarbeid og forvaltning av genetikk. Har du et spørsmål eller ønsker foredrag i din raseklubb, finner du mer informasjon på www.aninova.no.

Daglig leder Marte Wetten har doktorgrad i avl fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, og har jobbet med praktisk avlsarbeid innen fiskeoppdrett, gris og kjøttfe. I 2012 ble hun rekruttert til Aninova for å drive med forskning på hund, men jobber også med andre arter.  

Fra mor og far: Valpene får halvpartene av genen fra mor og halvparten fra far, men det varierer hvordan det slår ut på egenskapene.

Avlsverdi

Vi kan bruke statistiske verktøy for å skille gode og dårlige hunder: Ved å analysere data fra ALLE hunder som har gått jaktprøver, og utnytte informasjonen om hvordan de er i slekt, kan man regne seg frem til genetiske forskjeller mellom dyr.

Denne metoden for å sammenlikne dyr har vært brukt i over 70 år på bøndenes produksjonsdyr, og det fungerer like godt på hund.

Denne tallfestede verdien heter en avlsverdi eller en indeks. En avlsverdi er et tall som beskriver det genetiske potensialet til et dyr, og som tallfester forventet prestasjon til avkommet.

Du har kanskje hørt om HD-indeksen som Norsk Kennel Klub bruker? Dette er nettopp en slik avlsverdi, basert på de samme metodene. 

Men her stopper det for mange: Hvordan kan vi sammenlikne to hunder som har gått to ulike jaktprøver? Den ene kan være en unghund som har gått i et terreng med mye elg, mens den andre kan være rutinert, men slippes i et område der det akkurat har vært ulv slik at elgen ikke vil stå? 

Miljø: Hundenes utvikling er også i sterk grad påvirket av miljøet som de vokser opp i.

5000 elghunder under lupen

Styrken i statistiske verktøy er at man kan korrigere for nettopp slike faktorer som man vet påvirker jaktprøven, men som ikke skyldes genetikk. Det kan være alt fra alder på hunden, hvilket område hunden har blitt prøvd i og hvilken dommer som har dømt.

Informasjonen hentes fra skogskortet og er like viktig som hvilken poengsum hunden har fått på det enkelte moment. 

Jeg har jobbet med resultat fra jaktprøver for elghunder. Der analyserte vi over 5000 jaktprøver som var samlet inn gjennom mange år. Vi analyserte hvert moment (egenskap) hver for seg, og regnet arvbarhet for hver enkelt egenskap. Vi så også på hvordan skalaen ble brukt av dommerne. 

For moment 1 «Søk» så vi at poengskalaen fra 1-10 ble godt brukt. Det er viktig, for god bruk av skalaen gjør det lettere å skille gode og dårlige hunder.

En egenskap der skalaen kunne vært bedre brukt, var egenskapen «sporing» på bandprøver. Der fikk de fleste hundene syv, åtte eller ni poeng på en skala fra 1-10. Det gjør det vanskeligere å skille gode og dårlige hunder for sporing.

Bandhund: 5000 analyserte elghundprøver viser høyere arvbarhet for bandhundegenskaper enn løshundegenskaper.

Ble du dømt av Kåre eller Leif?

Men resultatet av ei jaktprøve avhenger da av så mange faktorer: Hvordan kan vi stole på dem? Ja, du har rett: Hvilket område prøva har blitt gått i, kjønn, alder på hunden, om det er rovdyr i området eller ikke, vil helt klart påvirke resultatet.

Men når vi analyserer alle jaktprøvene samtidig, har vi mulighet til å regne oss frem til hvordan de ulike faktorene påvirker ei prøve – og kan dermed også korrigere for dem. 

Blant annet fant vi ut at tisper presterte bedre på bandhundprøver enn det hannhundene gjorde. Vise versa presterte hannhundene bedre enn tisper på løshundprøver.

Les også: Ulveangrep mot hund kommer til å endre elgjakta slik vi kjenner den

Videre så vi en klar effekt av alder på hundens prestasjon, og det samme for hvilken dommer som hadde dømt prøven: Når vi vet at dommer Leif konsekvent dømmer snillere enn dommer Kåre, kan vi korrigere i analysene – og dermed sammenliknes hundene mer rettferdig. 

Avlsverdi er basert på innsamlet data om hunden selv, og på alle slektninger vi har informasjon om. Det kan fort dreie seg om hundrevis av slektninger dersom farfar var en populær hannhund.

En avlsverdi blir dermed sikrere enn observasjonen gjort på en enkelt hund under en enkelt jaktprøve, fordi observasjonen på enkeltdyret er summen av arv og miljøpåvirkning.

Målbar tendens: Det er ikke store forskjeller, men tispene viser best egenskaper som bandhund.

Arvbarhet

Noe annet som kommer ut av statistiske analyser, er at vi får vite noe om arvbarheten for egenskapene. Det angis som et forholdstall med verdier mellom 0 og 1, og sier noe om hvor mye av variasjonen som skyldes genetikk og hvor mye som skyldes miljø. En arvbarhet på 0,2 betyr at 20 prosent av egenskapens variasjon kan forklares med genetikk, og at de resterende 80 prosent skyldes miljø. 

I arbeidet med elghundprøvene fant vi ut at egenskapen «Søk» under ei løshundprøve har en arvbarhet på 8 prosent. Det betyr altså at 8 prosent av variasjonen kan forklares med genetikk, mens 92 prosent handler om miljøpåvirkning.

Den mest arvelige egenskapen var «Hørbarhet», som hadde en arvbarhet på 14 prosent.

Det kan muligens ha sammenheng med at antall bjeff pr minutt er enkelt å måle. 

Videre fant vi at det var veldig høy sammenheng mellom de ulike egenskapene som måles under ei jaktprøve på løshund. Om du greier å registrere en egenskap på en god måte og avler på denne, vil du også få drahjelp til de andre viktige egenskapene.

Les også: Våre tips til hvordan valpen blir en god jakthund

Arvelig: Den mest arvelig egenskapen man har målt, er hørbarhet, som er oppe i 14 prosent.

Hva betyr resultatene for deg?

Det at vi fant lav arvbarhet i analysene av jaktegenskaper, er ingen overraskelse. Det sier oss dessuten at for å få høyere sikkerhet i avlsarbeidet, bør man bruke avlsverdier når man rangerer dyr:

Ved å bruke avlsverdier, drar du også nytte av informasjonen om slektninger, og får korrigert for miljøfaktorer som har betydning for prøveresultatet. 

Har du ikke tilgang på avlsverdier for din rase, bør du samle inn mest mulig informasjon om hvordan slektninger har prestert når du enten skal kjøpe hund eller velge en partner til hunden din. Særlig vil eventuelle avkom og hvordan disse har prestert på jaktprøver, gi viktig informasjon.

Men søsken og andre slektninger vil også bidra med viktige data. Raseklubbene bør også oppfordre flest mulig hundeeiere til å delta på jaktprøver. Det er viktigere at flere hunder deltar, enn at samme hund gjennomfører mange jaktprøver.

Og hvordan kan du som hundeeier bidra? Delta på jaktprøver og hundeutstillinger!

Selv om du ikke tenker å bruke hunden din i avl, er registreringer på din hund likevel viktig: Hunden din er et resultat av avl, og kan gi viktig informasjon om foreldre og andre slektninger. Slik bidrar du til en positiv utvikling for din hunderase.