<p>Med <a href='https://www.jeger.no/jakthund/hundeskolen' target='_self'>JEGERs hundeskole</a> får du gode tips til hvordan du og hunden skal få gode jaktopplevelser. Vi har også innhold om hvordan du forbereder <a href='https://www.jeger.no/jakthund/utstilling' target='_self'>deg og hunden til utstilling</a>, og hvordan du kan<a href='https://www.jeger.no/jakthund/hundehelse' target='_blank'> ta vare på hunden</a> i ulike situasjoner. Les også om hvordan dere kan bli godkjent som ekvipasje for <a href='https://www.jeger.no/jakthund/ettersoek' target='_self'>ettersøk</a>.  </p>


<p>Alt begynte så bra. Været var lett overskyet, litt vind og jeg hadde tidligere sett rådyr i området hvor jeg skulle jakte.</p><p>Jeg ladet min Sauer 202 og satte Zeiss-siktet på 2,8 gangers forstørrelse. Under smygjakt bruker jeg lav forstørrelse for raske skudd om jeg kommer nært på dyret.</p><p>Oppdager jeg dyret på lengre avstand har jeg alltid tid til å skru opp forstørrelsen.</p><p>Jeg beveger meg rolig gjennom terrenget. De jeg begynte å jakte her gjorde jeg ofte den feilen å gå litt for fort, slik at jeg bråkte litt for mye og støkket ut dyr som forsvant før jeg fikk sjansen til å skyte.</p><p>Jeg passer også på å gå mot vinden, og ikke gå i silhuett.</p><p>Jeg går høyt i terrenget og speider mye med håndkikkerten. Det har hendt flere ganger at jeg på denne måten har oppdaget dyr som ligger i dagleie, og da er det bare å smyge seg inn til en god skuddposisjon og vente til de reiser seg. Men det skjer ikke i dag.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ettersoek-hitra-2/8608898-1-nor-NO/ettersoek-hitra-2-crop980.jpg" width="980" height="1632"  style="border: 0px;" alt="Ettersøk-Hitra-2"  />            
    
    
    
</div><a></a><h3>Ettersøk</h3><p>Etter et par timers smygjakt ser jeg ferske tråkk. Det har jeg sett mye av i løpet av dagen, men jeg følger tråkkene, men tar en snarvei for å avskjære eventuelle dyr langs stien. I det jeg kommer opp like under en liten høyde løper en bukk ut foran meg.</p><p>Jeg stopper og følger den med rifla. Plystrer. Og den stopper. </p><p>Jeg lar skuddet gå. Avstanden er om lag 30 meter. Bukken farer sammen, men faller ikke i skuddet slik jeg forventer. Jeg venter litt, men kan ikke høre at bukken faller.</p><p>Etter noen minutters venting går jeg frem til skuddplassen. Blod! Jeg har i hvert fall truffet. Så finner jeg også en blodig beinsplint, og jeg begynner å lure på hvordan jeg har truffet. Jeg merker skuddplassen med et hvitt bånd, og starter letingen.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ettersoek-hitra-3/8608902-1-nor-NO/ettersoek-hitra-3-crop980.jpg" width="980" height="643"  style="border: 0px;" alt="Ettersøk-Hitra-3" title="KAMP: Hunden kjemper voldsomt med rådyret, som sparker etter ham." /><div class='alternativeImgTextNormal'>KAMP: Hunden kjemper voldsomt med rådyret, som sparker etter ham.</div>            
    
    
    
</div><p>I 16 år har jeg jaktet i samme område. Jeg har skutt mellom to og seks rådyr årlig, og aldri hatt et eneste <a href='https://www.jeger.no/jakthund/ettersoek' target='_self'>ettersøk</a>. Nå blir jeg i seriøs tvil om hva som kan ha skjedd. Jeg leter etter dyret i over en time.</p><p>Så bestemmer jeg meg for at det bare er én ting å gjøre. Ringe ettersøksjegeren som <a href='https://www.jeger.no/jakthund/ettersoek/hvordan-faa-til-en-god-ettersoekshund' target='_self'>kan stille med en god ettersøkshund</a>. </p><p>Den som tar telefonen er Robert Skarpnes. Han har jeg aldri møtt, men jeg solgte ham en geværpipe for noen år siden. Han ber meg vente til han kommer, og ikke lete mer på egen hånd, da det bare ødelegger for hunden.</p><p>Han kunne også fortelle at dette er det åttende ettersøket i samme området, og at dyret helt sikkert ligger der. Erfaringene er at selv et godt skudd kan medføre problemer ved et utras etter skuddet.</p><p>Det er bare litt vanskelig å finne på grunn av tett vegetasjon.</p><blockquote><p>«Erfaringene er at selv et godt skudd kan medføre problemer ved et utras etter skuddet.»</p></blockquote><a></a><h3>Tøff tysker</h3><p>Robert rykker ut med sin tyske jaktterrier Hadri. Åtte år gamle Hadri heter egentlig Pax Mariae Hadrianus, men da jaktkameratene begynte å forkorte navnet til Anus, bestemte Robert seg for at det ble Hadri. Hunden er en dreven ettersøkshund, da Robert har alle ettersøk på store deler av Hitra. </p><p>Det blir mye ettersøk på hjort og rådyr, de fleste dyr som blir påkjørt i trafikken, men også dyr som jegere ikke finner. Hadri er en tøffing. Han er allerede så giret i buret på bilen at Robert må være nøye på å få han raskt fast i lina. Hvis ikke stikker han av.</p><p>Så starter ettersøket. På skuddplassen blir Hadri ivrig. Han kan virke stresset og lite nøye, men har full kontroll på disse situasjonene. Han har det klart. </p><p>Når Hadri drar i båndet har Robert sitt svare strev med å holde følge. Det er utrolige krefter i en så liten hund.</p><p><strong>Les også:</strong> Også hunder må trene – <a href='https://www.jeger.no/jakthund/ettersoek/hold-blodteften-ved-like' target='_self'>Slik holder du blodteften ved like</a>.</p><p>Ettersøket går gjennom det ene krattet etter det andre. Etter en stund skal Hadri inn i det tetteste krattet i terrenget, men der er det umulig for en mann å følge etter, så vi må gå rundt. Hadri er ivrig. </p><p>Men Robert begynner å bli i tvil, og synes hunden er litt langt fra skuddplassen.  – Vanligvis ligger dyret om lag 30 meter fra skuddplassen. Nå er vi vel nærmere 50 meter unna, sier Robert. </p><p>Han skal akkurat til å gå tilbake da Hadri markerer tydelig på noe som viser seg å være sårleie, han ser blod på bakken. Hadri har funnet stedet hvor dyret har ligget. Vi er på rett spor!</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ettersoek-hitra-4/8608906-1-nor-NO/ettersoek-hitra-4-crop980.jpg" width="980" height="685"  style="border: 0px;" alt="Ettersøk-Hitra-4" title="HOLD: Til slutt klarer Hadri å holde rådyret i ro, slik at ettersøksjegeren får avlivet dyret." /><div class='alternativeImgTextNormal'>HOLD: Til slutt klarer Hadri å holde rådyret i ro, slik at ettersøksjegeren får avlivet dyret.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Går i strupen</h3><p>Så skjer det. Hadri stikker inn i et lite kratt. Robert gir all line han kan, og det vi hører er at hunden går til angrep.</p><p>– Her er det, roper Robert.</p><p>Rådyrbukken er i live, men Hadri har bitt seg fast i strupen på dyret. Han holder dyret fast, og sørger for at det ikke kommer seg unna. Robert holder i lina, mens jeg smyger meg frem for å avlive bukken. Det går fort, men Hadri markerer tydelig hvem som eier dyret.</p><p>Når Robert prøver å dra han unna rådyret sitter han fast, slik at både hund og rådyr dras etter bakken. </p><p>Hadri knurrer sint når han blir forsøkt koblet fra rådyret. Til slutt gir han etter, men er helt vill og vil frem til dyret igjen.</p><p>For å få ham med ut av skogen går jeg foran mens jeg drar jeg rådyret etter meg. Hadri er like bak, og loser hver gang vi tar en pause.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ettersoek-hitra-5/8608910-1-nor-NO/ettersoek-hitra-5-crop980.jpg" width="980" height="645"  style="border: 0px;" alt="Ettersøk-Hitra-5" title="ROLIG: Tilbake i buret i bilen roer hunden seg ned etter hvert. Ettersøksekvipasjen kan se tilbake på et vellykket ettersøk." /><div class='alternativeImgTextNormal'>ROLIG: Tilbake i buret i bilen roer hunden seg ned etter hvert. Ettersøksekvipasjen kan se tilbake på et vellykket ettersøk.</div>            
    
    
    
</div><blockquote><p>«Adrenalinet pumper i den lille jaktterrieren når ettersøket er over.»</p></blockquote><a></a><h3>Uforklarlig skudd</h3><p>Jeg er utrolig glad for at den tøffe jaktterrieren fant rådyret. Jeg visste at jeg hadde truffet dyret, og det hadde ikke blitt lett å sove om kvelden vel vitende om at det gikk et skadeskutt dyr i marka. Men hva skjedde?</p><p>For meg var dette det uforklarlige skuddet. Jeg følte jeg hadde kontroll da jeg skjøt. Men da vi fant bukken var bakfoten truffet. I tillegg var det et fragment som var gått inn i bogen foran.</p><p><strong>Les mer:</strong> Dette avgjør om hunden din blir <a href='https://www.jeger.no/jakthund/ettersoek/dette-avgjoer-om-du-og-hunden-blir-godkjent-for-ettersoek' target='_self'>godkjent for ettersøk</a>. </p><p>Den beste forklaringen er at kula har truffet en kvist og vinklet. For sikkerhets skyld testet jeg rifle og ammunisjon før jeg fortsatte jakta. Ikke uventet fungerte begge deler som de skulle, og dagen etter skjøt jeg en ny bukk med et perfekt skudd på 130 meters hold.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ettersoek-hitra-6/8608914-1-nor-NO/ettersoek-hitra-6-crop980.jpg" width="980" height="665"  style="border: 0px;" alt="Ettersøk-Hitra-6" title="NEKTER: Hadri nekter å slippe, selv når Robert forsøker å dra ham unna." /><div class='alternativeImgTextNormal'>NEKTER: Hadri nekter å slippe, selv når Robert forsøker å dra ham unna.</div>            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Ettersøk</h3>
<div class="factbox">
<p>Ethvert skudd som avfyres skal anses som treff, og jegeren skal foreta undersøkelser dersom dyret ikke faller for skuddet – skuddplassundersøkelse.</p>
<p>Undersøk kulebanen mellom skuddplass og der du sto da skuddet gikk. Kan det hende at du har truffet kvist, trær eller annet? </p>
<p>Er det usikkerhet om, eller noen som helst grunn til å tro at dyret er truffet, plikter jegeren og jaktlaget å ettersøke viltet på best mulig måte. Ettersøksekvipasje skal kontaktes!</p>
<p>Det er ettersøksleder som avgjør utfra eventuelle funn fra undersøkelser hvordan ettersøket skal gjennomføres.</p>
<p>Er dyret skadeskutt, skal verken jeger eller jaktlaget starte å jakte på annet dyr før det skadde dyret er funnet og avlivet. Det er også fornuftig å varsle jaktlag på nabovald/felt.</p>
<p>Ettersøk skal fortas ut dagen dyret ble påskutt og dagen etter.</p>
<p>Dersom pliktig ettersøk første dag er uten resultat, skal jeger eller jaktlag uten opphold underrette jaktrettshaver og kommunen eller nærmeste politimyndighet om de faktiske forhold.</p>
<p>Det er menneskelig å gjøre feil, men det er ikke lov å la dyr gå skadeskutt uten ettersøk!</p>
</div>
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ettersoek-hitra-7/8608918-1-nor-NO/ettersoek-hitra-7-crop980.jpg" width="980" height="1110"  style="border: 0px;" alt="Ettersøk-Hitra-7" title="HISSIG: Jakterrieren viser tydelig hva han synes om å være i bur, når rådyret ligger utenfor." /><div class='alternativeImgTextNormal'>HISSIG: Jakterrieren viser tydelig hva han synes om å være i bur, når rådyret ligger utenfor.</div>            
    
    
    
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ettersoek-hitra-8/8608922-1-nor-NO/ettersoek-hitra-8-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Ettersøk-Hitra-8" title="KRAFTKAR: Hadri er en liten kraftkar, som er knalltøff på jakt. Men inne er han elskelig og kosete, som andre hunder." /><div class='alternativeImgTextNormal'>KRAFTKAR: Hadri er en liten kraftkar, som er knalltøff på jakt. Men inne er han elskelig og kosete, som andre hunder.</div>            
    
    
    
</div>


Dagen startet med det perfekte smyg, men gikk over til et mareritt etter et dårlig skudd. Heldigvis ble avslutningen et perfekt ettersøk.

Perfekt ettersøk med tysk terrier

Hadri reddet dagen

<p>Akkurat på samme måte som med oss mennesker, er noen valper tidlig utviklet, mens andre går det litt senere med. Noen vil bare leke og viser ikke særlig tegn til jaktlig interesse før de nærmer seg året, eller enda senere. Andre er tydelig i gang med noe allerede rundt fem-seksmånedsalderen. Og det kanskje uten at de selv egentlig er bevisst eller forstår hva som skjer.</p><p>Lille Charlie på vel syv måneder er lang og hengslete av rasen kleiner münsterländer, mye armer og bein (vel egentlig labber da!), en typisk glad krabat med stor selvtillit og sterk vilje. Nå er kanskje ikke rasen av de mest populære hunderaser til jakt på rype og skogsfugl i Norge, men Frank Bratlands første hund er nettopp av denne rasen og da er det ganske vanlig å fortsette i samme spor.</p><p>I alle fall hvis man er fornøyd med nettopp rasen og det er så absolutt Frank! </p><p>Og vel så sterk vilje som den viltre unghunden Charlie har eieren, som har dressert rimelig så bestemt fra valpen kom i hus ganske nøyaktig sju uker gammel. Sitt og dekk er brukbart på plass, også på noe avstand. Apportbukken bæres med liv og lyst runde etter runde på plenen, avisa likeså. Innkallingen kan fremdeles være litt opp og ned, men reddes inn av «sitten».</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1607681897/2020-jeger/fuglehund-jakthunden-1-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">LIFLIGE DUFTER: Selvfølgelig må hunden få undersøke sitt første bytte både lenge og vel, men ikke  la den få bite i byttet.</div></p><a></a><h3>ENDELIG TIL FJELLS</h3><p>På dagen et halvt år gammel utløser husdua, som hekker i bjørketreet foran huset, plutselig en sitrende standliknende tilstand hos valpen. Med høyt hevet hode og busta rett til værs etter ryggen markerer Charlie spennende lukter. Tydeligvis en litt skummel reaksjon iblandet en smule usikkerhet. </p><p>Men likevel et godt tegn på at noen slumrende instinkter er i ferd med å våkne! I denne viktige fasen av en unghunds liv, er det viktig med en naturlig progresjon i opplæringen. </p><p>For å si det svært enkelt så må også en hund ”lære å krabbe før den kan lære å gå”. Det er sjelden vellykket å starte på et høyere kompetansenivå enn det alder og erfaring kan tilsi. Eksempelvis må grunndressuren være på plass før en begynner å tenke på fugletrening, hvis ikke blir det lett kaos. </p><p>Kom, Sitt, Ja og Nei, er de fire grunnleggende kommandoene hunden bør ha inne. Og nok en gang, konsekvent dressur er veien å gå. Har hunden fått ordre om å sitte, så skal rumpa ned og det umiddelbart, om det så er på 100 meters avstand fra fører!</p><p>Alt for mange slurver her med presisjonen og er rimelig godt fornøyd, bare hunden setter seg. Sånn litt etter hvert.</p><p>Samtidig er det viktig at trening i fugl, når man kommer så langt, er mest mulig lystbetont og ikke belemret med alt for mye negative opplevelser og direkte «straff». </p><p>All kontakt med fugl skal være mest mulig morsomt og toppen av lykke for hund og fører!</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1607681938/2020-jeger/fuglehund-jakthunden-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">NØDVENDIG HVIL: Det er lurt å roe ned både hunder og jegere, når fuglekontaktene blir hyppige og  begge blir heitere og heitere!</div></p><a></a><h3>FULL FART</h3><p>Rapporter om «brukbart til godt over middels» bra med ryper i søndre deler av Buskerud gir oss absolutt all grunn til optimisme. Nå skal det ærlig talt ikke så mye til heller etter gode 15 år med tildels svært lite rype i Eggedalsfjellet. Uansett er det like spennende hvert år om det kanskje skulle være et par-tre, kanskje fire-fem tallrike kull fjellfugler i nettopp terrenget vårt! Og det er det faktisk, under over alle under, høsten 2016.</p><p>Både Charlie og Franks gamle tispe Joyce drar iherdig i båndet når vi rusler innover mot Sølandsfjellet og lovlig terreng denne fagre septembermorningen.</p><p>-Slapp litt av da bikkjer, grumler Frank, - jeg tenker dere skal få kjørt dere uansett i løpet av dagen, han røsker litt småirritert i båndet. Uten at det hjelper noe særlig fra eller til.</p><p>Men et lite kvarter senere har vi omsider krysset en usynlig grense og er endelig herrer i eget hus, i alle fall på eget område og kan jakte på de rypene som akkurat i dag måtte befinne seg hos oss. At de samme fuglene mye trolig er hos naboene på to sider av den lange og relativt smale parsellen i morgen, ja det får være en annen skål. Men uansett viktig å huske på at det er akkurat de samme fuglene vi beskatter alle vi som jakter her.</p><p>Joyce har blitt en erfaren dame som vet å benytte både vindretning og terrengavsnitt best mulig for å finne luftbårne og liflige duftmolekyler av hønsefugl. Hun slipper seg ned til venstre, runder en liten kolle med raggete fjellgran og drar rundt et mindre myrparti mellom steinkledde tørrabber.  </p><p>Charlie har jo ingen forutsetning for egentlig å vite hva han skal lete etter, eller hvor han bør lete for å ha størst sjanse for å finne noe han egentlig ikke helt vet hva er. </p><p>Riktig nok har han hatt sine første nølende stander på rapphøns på høstgul stubbåker borte i Sverige, men hele settingen og de massive luktinntrykkene av høstfjell er så himmelvidt annerledes.</p><p>Unghunden går naturlig nok friskt, ut i et forrykende tempo etter den gamle tispa, men hvorfor løpe hele veien rundt myra, når det er mye kortere tvers over?</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1607681944/2020-jeger/fuglehund-jakthunden-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">EN JEGER VÅKNER: Noen unge fuglehunder trenger mange fuglekontakter før de fester stand, andre kanskje bare noen få.</div></p><a></a><h3>FRYKTELIG MORO!</h3><p>At han dermed blir løpende i medvind og derfor omtrent ikke vil få hjelp av vinden til å fange opp lukta av eventuelle fugler, har han ikke noe erfaring eller viten om. Og selvfølgelig, akkurat der og da skjer det!</p><p>Midt ute på det myrkledde partiet raser Charlie rett inn i et stort rypekull, det flakser i massevis av hvite vinger mot gråblå himmel. Ikke bare svirrer det i heftige vinger på flukt, flokken kakler og skarrer så en stakkars unghund blir totalt forvirret.</p><p>Så gjør han det mest naturlige i en slik situasjon, sparker i fra så rustrød vier og beksvart myrjord spruter, og forsøker iherdig å fange disse fristende skapningene.</p><p>Etter noen titalls meter og under til dels høylytte mishagsytringer fra en frustrert, men leende hundeeier, setter han seg rett ned på rumpa og glaner etter kullet som seiler over både første og andre blåne.</p><p>Uten å gå i for mange detaljer om enda et par - tre nokså like situasjoner, er det nok på høy tid å ta en god hvil for både to- og firbeinte. Kanskje særlig for junior som begynner å bli rimelig heit og oppkava.</p><p>Og nettopp da er det veldig viktig å roe helt ned, la en unghund få muligheten til å fordøye formiddagens mange og adrenalinsprutende opplevelser. Man kan aldri stresse seg til en god fuglehund, og som nevnt tidligere må man lese hundens utvikling og forsøke å skape progresjon i de situasjonene som måtte oppstå.</p><p>Vi kobler derfor hundene og dreier ned mot Langtjern, hvor svartkjelen må fram og snart gulper brunt munngodt. Det tar da heller ikke lenge før begge hundene slumrer hen og slapper fullstendig av.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1607681958/2020-jeger/fuglehund-jakthunden-5-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">GAMMEL OG ERFAREN: Det kan ofte være fornuftig å la en unghund ga sammen med en voksen, erfaren hund som tar stand.</div></p><a></a><h3>DEN FØRSTE</h3><p>Kanskje vi kunne slappet av en stund til, men det er så spennende for oss å komme i gang igjen også. Ettermiddagen er eslet til områdene mot Trillemarka. </p><p>Nå skjer det merkelig rart ikke noe særlig på ganske lenge, hundene jobber jevnt og trutt, men ingen fugl å finne her ute hvor jeg virkelig hadde trua på mer fjellfugl.</p><p>Men så omsider nærmest tverrstanser Joyce i kanten av en glissen grankrull, løser ut og dreier til høyre, før hun står som spikret. </p><p>Og lille, viltre Charlie som bare ligger et lite titalls meter bak blir fullstendig fanget av situasjonen. </p><p>Om det er synet av Joyce i sammenkrøpet stand, eller om det er sterk fuglelukt som er utløsende, er ikke helt enkelt å si. Trolig er det en kombinasjon av både syn og lukt som slår inn hos den unge hannhunden og utløser en herlig sekundering. Som en liten stålbunt av dirrende jaktiver står Charlie med ene poten løftet, som klippet ut av læreboka. </p><p>Frank tar noen kjappe skritt til høyre og gir Joyce reisingsordre. Og opp kommer ei orrhøne som stiger nesten rett til værs for å komme fri fra det frodige barhenget. Men flukten klippes over tvert nesten før orrfuglen rekker å komme klar av granhenget og klasker steindød i myra. </p><p>Joyce er ikke så veldig interessert i den døde fuglen, men det er til gjengjeld Charlie. Hans første skogsfugl er utrolig interessant og undersøkes såpass nøye at den til sist minner mer om ei gjennomvåt katte. Men det er Charlie virkelig verdt, og forhåpentligvis er dette bare begynnelsen på et langt og lykkelig jakteventyr!</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1607681965/2020-jeger/fuglehund-jakthunden-6-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">FJELLYKKE: Frank Bratland er storfornøyd over å få felt fugl for den sju måneder gamle hannhunden Charlie.</div></p>


Alle fuglehundeiere kjenner den berusende følelsen av nærmest pur lykke når unghunden fester sin første stand. Noen hunder trenger mange fuglekontakter før stand-instinktet slår inn, mens andre står nærmest fra dag en.

Charlies første orrfugl

<p>Så selv om det i praksis vil være umulig å garantere seg mot skadeskyting i alle situasjoner, har dette også en klar sammenheng med jegerens holdninger, kunnskaper og ferdigheter. En god jeger legger naturlig nok vekt på å bli så god skytter som mulig, samtidig som han dermed lærer å kjenne sin egen begrensning, respekterer denne og avstår fra marginale skuddsjanser. </p><p>Men uansett skyteferdigheter, er det viktig at jegeren kjenner til og er observant på fuglens atferd i og etter skuddet. En erfaren jeger registrerer som regel i skuddøyeblikket om det ble bom eller treff på grunn av dårlig avtrekk, for dårlig sving eller annet. Og selv om fuglen ikke viser umiddelbare skuddtegn, så må og bør alt påskutt vilt følges opp på forsvarlig måte. En tilsynelatende uskadet fugl kan etter en stund vise tydelige tegn på treff. I ekstreme tilfeller kan lettere skadet tiur være i stand til å fjerne seg såpass mye som en kilometer fra skuddstedet!</p><p>Tett vegetasjon og trange skuddfelt kan gjøre det svært vanskelig å registrere viltets reaksjon på skudd. Men ofte vil skadet eller dødskutt fugl kollidere med trær og grener.</p><p>Fuglevilt som treffes av et tilstrekkelig antall hagl med tilfredsstillende anslagsenergi som trenger inn til vitale organer, klapper vanligvis vingene sammen og faller død til jorden. Ved treff med et enkelthagl eller flere i en ving, faller også fuglen rett ned, men er for øvrig overraskende kjapp til beins og snar til å stikke seg vekk. Ikke minst vingeskutte ryper og orrfugl kan løpe langt på beina før de kryper inn i ei steinur eller under ei rot og går en langsom og plagsom død i møte.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1607681251/2020-jeger/fuglejakt-ettersøk-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">SÅ FJÆRA FYKER: Denne påskutte ringdua vil garantert måtte i bakken før eller senere. Følg nøye med på hvor den buklander!</div></p><a></a><h3>FOKUS ETTER SKUDDET</h3><p>Husk at ved skudd på sittende fugl, og på andefugl som ligger på vannet, danner vingene et ganske så effektivt skjold for kroppen og reduserer virkningen av et ellers dødelig haglskudd betydelig. I verste fall flyr fuglen etter et slikt skudd videre med et eller flere hagl i kroppen som i løpet av noen dager fører til en pinefull død. </p><p>Da mange av fugleartene ofte er samlet i flokk, er det viktig at jegeren konsentrerer seg om å felle en bestemt fugl i utkanten. Likevel er det snart gjort at også andre fugler treffes i slike tilfeller. </p><p>Ved minste mistanke om at flere enn en fugl er truffet, må jakta fortsette med tanke på å finne igjen skadde fugler. I denne forbindelsen er det selvfølgelig spesielt viktig å ha tilgang på en effektiv apportør.</p><p>Iblant registreres treff ved at dun og fjær fyker fra fuglen i skuddøyeblikket, da er det ekstra viktig å følge opp fuglens fluktretning, for ofte kan til og med dødskutt fugl seile flere hundre meter før den treffer bakken. Eksempelvis kan som nevnt påskutt tiur oppe i en bratt ås, seile utrolig langt utover på stive vinger.</p><p>Uansett vil en etter hvert oppleve å finne igjen skadeskutt fugl overraskende langt unna skuddplassen. Gjør det derfor til en vane å fortsette jakta i den retningen fuglen fløy. Og selv om den ikke er skadet vil det ofte kunne by seg en ny skuddsituasjon på samme fugl.</p><p>Det mest markerte treffet, hvis fuglen ikke dør i skuddet, er når den vingeskytes, slik at den ikke makter å holde seg i lufta.</p><p>I motsetning til en død fugl, faller slike fugler baksende i bakken med den friske vingen, med stiv hals og spent muskulatur. Hvor langt den kommer, avhenger av hvor mye vingene er skadet. </p><p>Særlig ved skudd rett bakfra på lettende fugl er det vanlig å skyte for lavt. Dette resulterer enten i avskutte bein eller treff i magen. Ofte er dette relativt enkelt å observere på grunn av beina som henger ned. Som regel lander slike fugler noe ukontrollert og har problemer med å løpe unna på bakken. Men hvis vingene for øvrig er intakte, kan de overraskende lette og forsvinne, hvis ikke jegeren er oppmerksom og klar til et oppfølgende skudd.</p><p>Ved treff av noen periferte hagl i hodet er det ikke uvanlig at fuglen tårner, det vil si at den etter skuddet flyr bratt rett opp til den plutselig klapper vingene sammen og faller til bakken. I verste fall kan imidlertid slike fugler også kvikne til og forsvinne, slik at det er ingen grunn til å nøle med andreskuddet ved slike skuddtegn.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1607681262/2020-jeger/fuglejakt-ettersøk-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">KJAPP TIL FOTS: En vingeskutt skogsfugl løper overraskende raskt på bena og gjemmer seg tilsynelatende under den minste stubbe eller blåbærris.</div></p><a></a><h3>FØLG OPP UMIDDELBART</h3><p>Med tanke på haglsvermens ganske så vide sirkel og at det i tillegg relativt ofte forekommer såkalte randhagl som avviker betydelig fra hovedsvermens retning, er det nok ikke så uvanlig at fugl treffes av et hagl eller to. Uten at dette er mulig å registrere for jegeren. </p><p>Til tross for at slike treff ikke avgir tilstrekkelig sjokkvirkning til at fuglen dør momentant, kan det medføre indre blødninger, som fører til at den dør etter en kortere eller lengre fluktstrekning.</p><p>Som nevnt er det en ubetinget fordel å ha med seg en apporterende hund ved skadeskyting av småvilt. Likevel er det viktig at jegeren merker seg stedet der fuglen landet, slik at hunden kan begynne søket etter fuglen på riktig sted. En vingeskutt skogsfugl kan løpe utrolig raskt på bena, og det er derfor nødvendig at hunden trykker hardt på allerede fra starten for å ta igjen slik fugl.</p><a></a><h3>FORSPRANG</h3><p>Et mislykket ettersøk kan skyldes at fuglen har klart å få så langt forsprang at den har fått tid til å gjemme seg under ei rot eller i ei steinrøys. Da kan det være fornuftig å avbryte søket og vente en stund før jeger og hund forsøker igjen. I mellomtiden vil fuglen ha roet seg og derved igjen avgi sterkere vitring på stedet den befinner seg. Hvis hunden nå får kontakt med den, vil den trykke og være lettere å komme inn på for hunden.</p><p>Ofte mislykkes ettersøk med hund fordi hundeføreren ikke klarer å stole på hunden og tror mer på seg selv. Dermed kan jegeren lett komme i skade for å tvinge hunden til å søke i et annet område enn viltet er.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1607681267/2020-jeger/fuglejakt-ettersøk-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">EN AVSKUTT HALEFJÆR: Finner man fjær på skuddplassen, er dette tydelig tegn på at fuglen er truffet og trolig betydelig skadet.</div></p><a></a><h3>SJØFUGLER</h3><p>Husk at hundens luktesans er utrolig mye sterkere enn menneskets og vi lett kan villede hunden!</p><p>Ikke minst gjelder dette ved jakt på and- og sjøfugler, hvor skadeskutte fugler ofte dykker og dermed vanskeliggjør ettersøket. Velg derfor poster og skuddsjanser med omhu under selve jakta slik at eventuelle ettersøk forenkles. Samtidig er det nesten umulig å klare seg uten tilgang til båt og en pålitelig apportør.</p><p>Når jegeren ikke har tilgang på hund, er det viktig å legge opp et planmessig søk; del det aktuelle terrengavsnittet opp i ruter eller linjer og søk igjennom med våpenet skuddklart, men sikret. Vær ekstra observant på spor og lignende etter det skadde viltet.</p><a></a><h3>AVLIVING</h3><p>Unngå for all del å bruke geværkolba til avliving av skadet småvilt! Det er både livsfarlig og utsetter våpenet for unødvendig hard behandling. Fuglevilt opp til orrhanes størrelse avlives raskt og effektivt ved å feste et hardt grep med tommel og pekefinger over ryggen like bak vingefestet, slik at hjerte- og lungevirksomheten hindres. Grepet må ikke løsnes før fuglehalsen tydelig blir slapp. Større fugler avlives effektivt ved å bruke en kort kjepp eller et annet redskap mot viltets bakhode.</p><p>Skadeskyting av vilt er en utrivelig, men over tid nærmest uunngåelig opplevelse for småviltjegeren. Men som ansvarsfulle jegere har vi et etisk og moralsk ansvar for å gjøre alt vi kan for å spore skadeskutt vilt og forkorte dets lidelser.</p>


Selv om vi ikke liker å innrømme det, så er det uunngåelig selv for den beste og mest erfarne fuglejeger å unngå halvgode eller dårlige treff av og til. Og det paradoksale er at jo bedre fluktskytter du er, jo nærmere treffer haglsvermen hver gang, selv om det tilsynelatende blir en bom!

ANSVARET ER DITT!

<p>Det er et stort behov for ”sikker skog” og rekruttering av yngre jegere skal jakta og rasen overleve. La oss ta en kikk på hva disse urnorske skapningene har å by på. Vi har snakket med tre jegere som hver og en lovpriser disse ”urnorske” hundene.</p><a></a><h3>HALDENSTØVEREN</h3><p>Charlie eies av Rune Strøm som bor i Marker kommune. Charlie var NJCH og NUCH allerede som 3 åring og ble også kåret til Årets Haldenstøver 2011. </p><p>Familien har hatt forskjellige harehundraser opp igjennom årene, også en harejagende blandingshund.</p><p>-Etter at barna flyttet ut bestemte vi oss for å anskaffe en egen harehund.</p><p>Hvorfor ikke prøve en Haldenstøver tenkte vi, og vips så gjorde vi det! I dag har vi 3 stykker og har ikke angret en eneste dag!</p><p>Charlie, vår første, kjøpte vi av Ole Ronny Kirkerød, sønn av Per, en ikke ukjent kar i haldenstøvermiljøet – bosatt i Aremark.</p><p>Hundene har gode jaktegenskaper, er rolige og har sterke nerver. Ikke noe bjeffing selv om det skulle gå noen forbi på veien eller om det kommer folk på besøk.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611830172/2020-jeger/norske-hunderaser-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><a></a><h3>HUNDEPEST</h3><p>Rasen oppsto trolig i Østfold på første halvdel av 1800-tallet, men akkurat når vet man ikke sikkert. På 1860-tallet drev gårdbrukeren Hans Larsen Bisseberg i Østfold med oppdrett på rasen, derav fikk rasen navnet bisseberghund i en periode. Senere har den hatt flere navn, blant annet som ankerstøver. Først i 1938 fikk rasen sitt nåværende navn.</p><p>Opprinnelsen til rasen antas å være en lokal støver fra Østfoldtraktene, som i forrige århundre ble krysset med harrier, foxhund og sannsynligvis beagle(?) Haldenstøveren har mange fellestrekk med disse, både hva farger og kroppsbygning angår. Rasen gjorde det bra fram mot 1930, men i 1931 kom det hundepest til Østfold, og rasen bukket nesten under. Oscar H. Nylænde fra Skjeberg jobbet målbevisst med å redde den gjennom mange år. Dette arbeidet ble i 1952 kronet med at rasen fikk full anerkjennelse som egen rase. Siden da har populariteten variert ganske mye, og rasen er ikke særlig tallrik noen steder. Haldenstøverklubben ble stiftet i 1982, etter initiativ fra avlsrådet for rasen, og var således tidlig ute i denne typen miljø. </p><p>Haldenstøver er en drivende halsende jakthund som brukes til jakt på hare, rødrev og gaupe. Den regnes som energisk og utholdende og tåler godt kulde.</p><p>Haldenstøveren er en rektangulær hund, stolt og kraftig, men ikke tung. Den har kraftig rygg og et bredt muskuløst lende med svakt hellende kryss. Dypt, eggformet bryst med godt hvelvede ribbein, de bakerste lange, og ubetydelig opptrykket buklinje.</p><p>Pelsen er glatt med rette, tettedekkhår og tett underull. Fargen er hvit med sorte flekker, tanfargede tegninger på hodet, på beina og undersiden i iovergang mellom sort og hvit.Sort farge får ikke dominere, og små sorte og brune spetter er uønsket.</p><a></a><h3>DUNKER</h3><p>Tanja eies av Øystein Kvisler fra Skiptvedt, Østfold. Hun er den yngste dunkeren i hundegården og er ett år gammel. Ung og lovende med to fellinger første sesongen. -Den eldste hunden er NJCH rr Stella, som er kullsøster til bestefar til Tanja, og er 13 år gammel. Hun har klart å bli JCH i Norge, Sverige og Finland samt kvalifisert seg til NM to ganger. Jeg har hatt mange lykklige turer i skogen med henne, både i jakt og konkuransesamenheng. Den mellomste hunden er 8 år gamle NS JCH Toya, som er datter av kullbror til Stella. Toya er JCH i Norge og Sverige, og er rasemester 2 år på rad. Jeg skjøt min første hare som 13 åring, og siden da har harejakt vært min fritidsyssel nummer 1. Jeg fikk min første dunker i 2003, som er Stella. Siden da har det bare vært dunker. De er vakre, rolige familiehunder, lett og ha i hus og gir fantastiske opplevelser i skogen. Stor hyllest til dunkermiljøet med dunkerringen og avlsrådet i spissen. </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611830177/2020-jeger/norske-hunderaser-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">DUNKER: Tanja med eier Øystein.</div></p><a></a><h3>IKKE FOR NYBEGYNNER</h3><p>Rasen er oppkalt etter kaptein Wilhelm Dunker, som i første halvdel av 1800-tallet krysset ulike støverraser. I 1902 ble «Specialklubb for Norske Harehunde» stiftet. Samme år ble harehundene delt i to hovedgrupper som vi i dag kjenner som dunker og hygenhund. </p><p>I den store gruppen av dunkerhunder inngikk en rekke lokale harehundstammer fra ulike kanter av landet. Avlsgrunnlaget er derfor både bredt og uensartet.</p><p>Under andre verdenskrig var det liten etterspørsel etter dunkervalper og vanskelig å opprettholde en planmessig og kvalitetspreget avl. I åra etter krigen steg imidlertid interessen for rasen igjen. Den holdt seg oppe fram til 1970-tallet, da konkurransen fra utenlandske harehunder førte til at interessen igjen sank merkbart.</p><a></a><h3>INNBLANDING</h3><p>De siste årene har avlsrådet for dunker i samarbeid med Norsk Kennel Klub startet et program med innblanding av hamiltonstøver, hygenhund og finskestøver for å bidra til et større genmateriale i rasen.</p><p>Dubkeren er en middelstor og rektangulær hund, som skal være sterk, men ikke tung. Hodet skal ha god lengde og skallen skal være svakt hvelvet med markert nakkeknøl og tydelig, men ikke markert stopp. Ørene er middels høyst ansatt og hengende. Øynenes iris kan ha forskjellige farger hos droplete(gråskimlete) hunder. Middels lang hale, som bæres rett eller svakt hevet. Pelsen er rett og stri, tett og ikke for kort. Fargen skal være svart og blakk med hvite avtegninger eller droplet og blakk med hvite avtegninger. Overveiende svart eller hvit farge og for varme brunfarger er uønsket.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611830183/2020-jeger/norske-hunderaser-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><a></a><h3>UTHOLDENDE</h3><p>Dunkeren er en drivende halsende jakthund som brukes til jakt på hare, rødrev og gaupe. Den er energisk og utholdende, og samarbeider nært med jegeren og har tydelig los og ofte stor aksjonsradius. Jegere forteller at rasen har spesielt hardføre poter, som godt tåler is og sørpe. Den kan derfor ofte fortsette jakten der andre må melde pass. Dunkeren er en selvstendig, hardfør og robust brukshund med behersket gemytt. Rasen er ikke egnet for nybegynnere og kan ikke anbefales som familiehund for passive familier. Den fungerer imidlertid godt ellers sosialt.</p><a></a><h3>HYGENHUND </h3><p>Vakre Vilja eies av Roger Bakkerud, fra Skiptvedt/Fredrikstad.</p><p>-Jeg har jaktet og vært med far Helge Bakkerud og onkler så langt tilbake som jeg kan huske. Fast med på jaktlaget siden jeg var 16 år.</p><p>Hjemme på Bakkerud gård var det stort sett hygen det gikk i, men noen former for blanding med hygen kan jeg også huske det var. De kalte det alltid Hygen, uansett.</p><p>Fatter var den som hadde flest reine Hygen og deltok på utstillinger og litt avl.</p><p>Hygen har alltid vært et førstevalg så lenge jeg kan huske, så derfor ble det et naturlig valg å videreføre denne tradisjon. Hygen er en lettlært hund med særegent mål som gjør den spesiell og gir en fantastisk opplevelse av losmål enten på fjell eller i skog. Setter sin særegenhet i jakta. Har ikke vært så aktiv på utstillinger og jaktprøver, men er det jakttid, ja, da finner du meg på fjellet eller i skauen! Har også vært i styret for Hygenringen for lenge siden og har alltid interessert meg for avl og videreføring av vår nasjonale rase.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611830195/2020-jeger/norske-hunderaser-5-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">HYGENHUND; Vilja med eier Roger Bakkerud</div></p><a></a><h3>STOR JAKTLYST</h3><p>Hygenhund er en støver som i hovedsak ble formet på Ringerike, Lier og Bærum. Navnet har rasen etter prokurator Hans Fredrik Hygen, som ble født på Odals Verk i 1808, der far hans var bestyrer. Hygen ble siden prokurator på Ringerike og flyttet dit omkring 1830. Faren var oppdretter av harehunder, den nå utdødde Odalshunden. H. F. Hygen var selv en kjent harejeger, og etter farens død startet han på 1830-tallet oppdrett med etterkommere av farens hunder. Det hevdes i så måte at H. F. Hygen var den første som startet regulær rasemessig avl av harehunder i Norge. På Ringerike paret han sine egne hunder med harehunder av ringerikstypen. Etter hvert tok sønnen, A.B. Hygen, over hundeoppdrettet.</p><a></a><h3>TRE FARGEVARIANTER</h3><p>Ved opprettelsen av spesialklubben for «Norske Harehunde» i 1902 var det tre fargevarianter som gikk igjen på norske harehunder. To fulgte hverandre ad, sort/blakk og grå droplet, eller «Dunkers rase» som den het på folkemunne. Den tredje fargen, rødbrun eller rødgul med hvite tegninger var i mindretall, men alt anerkjent som «Hygens rase». Dette ble også navnet på de to eldste nasjonale harehundrasene vi har i Norge. Dunker og Hygenhund.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611830202/2020-jeger/norske-hunderaser-6-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><a></a><h3>RASENE SKILT</h3><p>Årene før og etter første verdenskrig var vanskelig for avlen på både hygenhunden og dunker. Mellom 1925 og 1934 var avlsarbeidet så lite attraktivt at mange betraktet de to rasene som samme hund. I denne perioden ble derfor dunker og hygenhund av NKK slått sammen under navnet Norsk Harehund selv om Norsk Harehundklub var sterkt imot sammenslåingen. Etter at avlsarbeidet på hygenhund tok seg opp i mellomkrigstida ble rasene igjen skilt med hver sine rasestandarder. Det ble nå drevet et godt avlsarbeid, og ved andre verdenskrigs slutt sto det bra til med rasen.</p><p>På 1970-tallet ble det krysset inn nytt dunkerblod i rasen, samtidig som det ble arbeidet med å spore opp flere gode avlshannhunder for framtidig bruk. I årene 1990 til 1997 ble det igjen foretatt fire nye innkrysninger av dunker, noe som bidro til at man fikk utvidet rasens avlsgrunnlag ytterligere. I dag har derfor rasen et godt genetisk fundament i Norge.</p><a></a><h3>GAUPEJAKT</h3><p>Hygenhunden er en middels stor hund. Solid og tettbygget, rektangulær, med sterk overlinje. Hygenhunden skal ikke ha «glassøye». Hygenhunden er en drivende halsende jakthund, som brukes til jakt på hare, rødrev og gaupe.Den er fra gammelt av kjent for sitt bærende mål, som er drant, skarpt og klingende, ofte nærmest entonet. Jegere forteller at å høre på ilterheten og variasjonene, som når hunden gir ekstra godt på når den ligger på haren, og blir grovere ettersom den ligger lengre bak, for så å øke på igjen når hunder nærmer seg pånytt, er på en klar høstmorgen som religion for en harejeger. </p><p>Hygenhund er en selvstendig hardfør og robust jakthund med behersket gemytt. hunden har stor jaktlyst og trenger regelmessig mosjon for å trives. Rasen er ikke et valg for nybegynnere, og den kan ikke anbefales som familiehund for passive mennesker. Den fungerer imidlertid godt sosialt om den får utløp for sin energi.</p><p>KIlde: Hunderaser, Wikipedia</p>


Haldenstøver, dunker og hygenhund representerer noe av det fineste ved norsk jakttradisjon, men trenger et oppsving for å unngå å bli en utdøende rase.

Heia Norge!

<p>Dåhjorten trekker ut på åkeren. Jegeren skrur kikkertsiktet på maksimal forstørrelse og sikter på dyret. Avstanden er noe lengre enn hva han vanligvis skyter på. 130 meter? Kanskje litt lengre. Han sikter over ryggen på dyret. Trekker av. Dyret faller. Perfekt skudd, tenker han. Men nei. I det han går frem for å hente dyret spretter det på beina, og løper av gårde. Tilbake i snøen ligger en blodflekk. Jegeren skritter opp avstanden. Rundt 280 meter. Avstanden er definitivt feilbedømt. Men det var da treff? </p><a></a><h3>FORSVINNER I SKOGEN</h3><p>Grunneier Håkan Løvkvist kommer med ettersøkshund. Hunden finner blodsporet og følger det inn i skogkanten. Men så går det i ring. Hunden klarer ikke å følge sporet lengre. Ingen dåhjort er funnet. </p><p>Løvkvist ringer Bula, som definitivt kan kalles en efaren ettersøksjeger. Det er over 40 år siden han begynte med ettersøk. De siste 17 årene har han levd av å være ettersøksjeger. Det skyldes at det er mye vilt i området rundt Katrineholm i Sør-Sverige, og Bula har avtaler med jaktlag og viltmyndigheter som gjør at han sporer opp skadeskutt og trafikkskadd vilt innenfor et område på 250.000 hektar. Han sporer opp alle typer vilt. </p><p>I dag skal han forsøke å finne en dåhjort. Bula ankommer stedet hvor sporet etter dyret går inn i skogen. Skuddplassen ligger midt ut på åkeren, men han starter ettersøket fra stedet hvor sporet går inn i skogen.  – Grunneieren har sporet med egen hund, men den mistet sporet ikke langt herfra. Det er stort sett greit at andre forsøker å spore et par hundre meter før de ringer meg, men jeg liker best å starte ettersøk uten at andre hunder har vært i sporet. Det verste som kan skje er at den andre hunden støkker viltet mer, slik at mitt ettersøk blir vanskeligere, sier han.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611752652/2020-jeger/ettersøk-jakthund-2016-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">BLODFLEKK: Bula og Henrik Nilsson finner en blodflekk i sporet. Oda trekker i langlina.</div></p><a></a><h3>TO HUNDER</h3><p>Bula tar på seg en kraftig hodelykt og finner frem en Blaser rifle med åpne sikter. Så slipper han ut to hunder. Den ene går i langline, den andre i kort. Ikke helt som i Norge, hvor det er vanligst å bruke en hund i hver ekvipasje. – Oda er min sporhund. Hun går i langlina og slippes ikke. Roy går i kortlina og han slipper jeg for å stoppe dyret. Hans oppgave er å stoppe dyret, helst i form av stålos, slik at jeg kan gå frem og se at det er rett dyr før jeg skyter det, forklarer han. </p><p>Grunneieren viser hvor dyret ble påskutt og hvor det sprang inn. Inne i skogen viser han også frem sporloggen på hundepeileren hvor hans egen hund har sporet. Bula finner blod. Han stopper opp. Hunden i langlinen synes han er for treg til å gå. Hundens blikk og kroppsspråk er ikke til å ta feil av. Her lukter det dyr og hun vil spore. Men det er mange spor på kryss og tvers i skogen. Dåhjortene flokker seg om vinteren, og den påskutte hjorten var ikke alene. Oda går med nesen i sporet. – Hun er trent på å spore skadde dyr på stresshormonene de skiller ut. Ikke blodet, som mange tror, forklarer Bula.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611752665/2020-jeger/ettersøk-jakthund-2016-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">SLIPPES LØS: Når Roy slippes har han til oppgave å stoppe det skadde dyret. Oda holdes alltid i bånd, så om Roy skulle havne på avveie kan Bula fortsette å spore med Oda.</div></p><a></a><h3>KALDT SPOR</h3><p>Men så mister hundene lysten. Det blir stadig vanskeligere å få dem til å jobbe. – Nå har jeg sagt ”Værsågod” til Oda fire ganger. Dette er en hund som elsker å jobbe. Det holder vanligvis med å si det en gang. Roy som går i kortlinen er mer interessert i menneskelig kontakt, og står på to med forlabbene i armene på sin eier.  - Jeg tror ikke dåhjorten er alvorlig skadet. Treffet sitter trolig i nærheten av klauven. Det forklarer at det kommer så lite blod. At dyret la seg ned kan skyldes instinkt. Det har hørt smellet og merket at noe har truffet det. Instinktet forteller det at det skal ligge i ro og trykke, og det gjorde det til jegeren gikk frem, sier Bula.</p><p>Det er viktig å stole på hundene, og en god hund vil kunne gi beskjed til eieren om hva som er et alvorlig såret vilt. Men Bula vil være sikker. Derfor går han en lang omvei og tar hundene frem til skuddplassen og starter på nytt. I mørket går de det samme sporet, men det samme skjer igjen. Etter hvert som de følger sporet blir interessen mindre. Stresshormonene i sporet avtar.</p><p>Bula trives med å spore i mørket. - Hjortevilt og villsvin er nattaktive. De legger seg fortere i sårleie når det er mørkt, og de er mindre stressede. Det er også lettere å finne dyr som stikker seg unna. En dåhjortkalv kan være vanskelig å se når den ligger kamuflert i dagslys, men om natten ser jeg gjenskinnet av øynene i lyset fra lykta. </p><a></a><h3>FRISKMELDT</h3><p>Den drevne ettersøksjegeren konstaterer at det ikke blir funn i kveld. Dyret er friskmeldt. En lettelse for både grunneier og jegeren som skjøt. For jobben får han 500 kr + kjøreutgifter. I tillegg har jaktlaget han bistod betalt mellom 350 og 400 kr pr jeger i laget da de inngikk årsavtale om ettersøk.</p><p>Det gjør at  Bula har forpliktet seg til å bistå med godkjent ettersøksekvipasje innen de lovpålagte to timene. Direkte dyrt er det ikke, og det kan bli mange timers jobb for 500 kroner.  Hva er drivkraften?– Jeg har alltid vært fascinert av å følge det ene sporet og finne det ene riktige dyret. For det er det ettersøk handler om. Å spore det skadde dyret, selv om det er mange andre spor i området. I tillegg ønsker jeg ikke skadde dyr i skogen, og det er alltid fint å kunne hjelpe en jeger som har vært uheldig å skadeskyte, sier han. </p><p>Som regel er jegerne veldig lettet når Bula kommer, og de fleste tilbyr seg både å vise skuddplass og bli med under ettersøket om det er ønsket. – Ettersøk er litt følsomt. Ingen jeger ønsker å skadeskyte, og mange føler det litt flaut. Da er det viktig at jeg som ettersøksjeger har ydmykheten som skal til for å skape god dialog og tillit, sier Bula.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611752672/2020-jeger/ettersøk-jakthund-2016-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">NATTAKTIV; Bula liker å spore hjortevilt og villsvin i mørket. – Da er dyrene, som er nattaktive, roligere.</div></p><a></a><h3>TOPPHUND OM 7-8 ÅR</h3><p>Bula ha per i dag 10 hunder som han bruker på ettersøk. Han mener at man etter 3-4 år kan få til en brukbar hund, men noen topphund får man ikke til før hunden er mellom 7 og 8 år. – Arbeidet med hundene er krevende og de må gjøre riktige erfarninger hele veien. En ung hund vil fort kunne spore på et spor som egentlig er kaldt, mens en erfaren hund vil gjøre slik som Oda gjorde: Stoppe når hun ikke kjenner lukta av stresshormoner i sporet, forklarer han, som også hjelper andre med å få til gode ettersøkshunder. – Min toppsesong for ettersøk er høst og vinter når jakten etter hjortevilt og villsvin pågår. Om våren og sommeren arrangerer jeg kurs, seminarer og deltar på messer. Jeg har blant annet holdt foredrag i norske jegerforeninger, sier han. Nå er han i ferd med å bli kjendis i Sverige gjennom en jaktfilm om hans måte å drive ettersøk på. Er du interessert å se klipp fra filmen, andre snutter fra ettersøkene til Bula og lese om hans virke, kan du besøke hans nettsider: www.pk-eftersok.dinstudio.se. </p>


I løpet av et år har Per ”Bula” Kristofferson mellom 500 og 600 ettersøk. Noen annen jobb er det ikke tid til. Bula er en av svært få som lever av ettersøk. En krevende jobb, både fysisk og mentalt. Men Bula trives og er trolig den eneste i Skandinavia som bare driver med ettersøk. 

Med Bula på sporet

<p>Tradisjonelle vaksiner fungerer ved at man sprøyter et antistoff inn i kroppen, som angriper virus og bakterier som kommer inn i blodet. Denne vaksinen virker slik at borrelia-bakterien ikke kommer inn i kroppen i det hele tatt.  Alt tyder på at vaksinene etter hvert også kan brukes på mennesker da både to- og firbeinte reagerer relativt likt på borreliose. Det er en god mulighet for at vaksinen kan ha god effekt på mennesker også.</p><p>Første gang må vaksinen settes i to omganger, med omtrent en måneds mellomrom. Deretter settes det en sprøyte årlig. De første to vaksinene koster nærmere 800 kroner, deretter vil det koste 650 kroner årlig. </p><a></a><h3>FEBER OG HALTHET</h3><p>Hunder kan bli veldig syke av borreliose, så dette er en billig forsikring. Hos hunder er symptomene som oftest noe allmenn påkjenning med feber og redusert matlyst. Hos enkelte hunder kan også en leddbetennelse gi seg uttrykk i halthet. </p><p>Vaksinerte hunder overfører ikke bakterien videre til annen flått når de suger blod, noe som betyr at videreføring av borreliabakterien stopper noe opp. Det er viktig å understreke at dette ikke er en vaksine mot flått, men en vaksine som virker kun mot borrelia-bakterien.  Det er derfor fortsatt viktig å benytte seg av flåtthalsbånd og andre midler som holder flåtten unna. Flåtten kan ha andre smittestoffer i seg, så selv om man tar denne vaksinen kan fortsatt flåtten skape problemer.</p><p>Både valper og voksne hunder kan vaksineres. Det er derimot ikke slik at den alltid beskytter mot utvikling av symptomer.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611833696/2020-jeger/flått-jakthund-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><a></a><h3>SØRLANDET VERST</h3><p>Dette kan være en fordel dersom mange hunder blir vaksinert, da vaksinen kan bidra til å begrense smitteoverføring videre til nye hunder. Veterinærinstituttet understreker at vaksinen bare bør brukes på hunder i områder med mye flått. Dette gjelder spesielt hunder som bor langs kyststripa, i Vestfold, Buskerud, Telemark og Agder-fylkene. I innlandet og i Nord-Norge er det ingen grunn til at hundene skal vaksineres.</p><a></a><h3>BESKYTTELSESFORMER</h3><p>Du bør alltid bruke den beskyttelsen som er mest passende til kjæledyret ditt. Det har de senere årene kommet flere nye muligheter for beskyttelse mot flått. Alle metoder passer ikke til alle kjæledyr. </p><p>Bading og svømming kan f.eks. redusere virkningen av noen produkter, og virkningen kan være svakere mot slutten av behandlingsperioden. Etter en samtale med deg om din hund vet veterinæren hvilket produkt som passer best. </p><p>Det er derfor viktig at du kontakter veterinæren din så raskt som mulig slik at du vet at kjæledyret har en god beskyttelse mot flått gjennom hele flåttsesongen.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611833705/2020-jeger/flått-jakthund-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">HASTER: Det er viktig å fjerne flått så raskt som mulig. Flått som fjernes innen ett døgn etter at den har bitt seg fast overfører sjelden Borrelia-baklterien. Foto: NTB  Scanpix</div></p><a></a><h3>SJEKK PELSEN</h3><p>Kjæledyrets pels bør kontrolleres regelmessig selv om du har beskyttet den mot flått. Dette er spesielt viktig om sommeren når man er mye utendørs i flåttområder. Det kan ta flere timer å overføre sykdom fra et flåttbitt, noe som betyr at infeksjonen kan stanses ved å fjerne den uønskede flåtten så raskt som mulig. </p><p>Inspeksjonen kan i noen tilfeller gjennomføres med det blotte øyet på dyr mekorthåret pels, men langhårede dyr må inspiseres for hånd. Det viktigste er å være nøye.</p><p>Hvis en flått oppdages kan den for eksempel fjernes med en flåttpinsett. Plasser tuppen av pinsetten så nært dyrets hud som mulig og dra sakte opp for å fjerne flåtten. Ikke klem flåtten ettersom dette kan føre til at bakterier eller andre mikrober spres i bittsåret. </p><p>Det kan være vanskelig å oppdage flått, spesielt yngre flått som er veldig små. Det beste du kan gjøre er å beskytte hunden med et flåttmiddel som du får hos veterinæren og i tillegg kontrollere for flåttbitt. Kontakt veterinæren din for en prat om flåttbeskyttelse.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611833711/2020-jeger/flått-jakthund-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">SMITTEBÆRER: Rådyr og annet hjortevilt er ofte bærere av smitte.</div></p><div class="factboxwrap">
<h3>FLÅTTFJERNING</h3>
<div class="factbox">
<p>Fjern flåtten så raskt som mulig. Flått som fjernes innen ett døgn etter at den har bitt seg fast overfører sjelden borreliabakterien. </p>
<p>Bruk gjerne en pinsett når du fjerner flåtten, den sitter ofte godt fast. Har du ikke pinsett kan du bruke fingrene. </p>
<p>Ta tak helt inne ved huden og dra flåtten rett ut.   </p>
<p>Deler av munn og hode, som sitter igjen i huden, overfører ikke borreliabakterien, og gir ikke borreliose. </p>
<p>For å unngå infeksjoner på bittstedet, bruk en pinsett for å fjerne evtuelle rester av flåtten. </p>
<p>Vask gjerne bittstedet med såpe, og legg på litt sårsalve.   </p>
<p>Gamle råd om å smøre flåtten inn med fett, sprit o.l. virker ikke, og gjør flåtten vanskeligere å fjerne.</p>
<p><em>Kilde: Folkehelseinstituttet</em></p>
</div>
</div>


Det er ikke bare mennesker som kan vaksinere seg mot Borreliose(flåttbakterien). De siste par årene er det utviklet en egen vaksine for menneskets beste venn. Den nye vaksinen som har produktnavnet Trilyme har en annen virkemåte enn andre vaksiner. 

STOR FLÅTTRISIKO

<p>På Veterinærhøgskolen i Oslo tar de imot hvert år et titalls hunder som har fått et ublidt møte med huggorm. Når vi ringer veterinær Elise Lium hadde de fått inn to hunder med huggormbitt. </p><p>-Det vanligste er at hunder blir bitt enten i snuten eller i beina. Hunder er ofte nysgjerrige og stikker snuten mot steder hvor slangene ligger. Da ender det ofte med et bitt, sier Lium.</p><p>Hun understreker at de eldre hundene er minst like utsatte som valper og unghunder; ihvertfall får de inn like mange unge som eldre hunder med bittskader.</p><a></a><h3>TØRRE OG VÅTE BITT</h3><p>Huggormen eller Vipa berus er den eneste giftslangen vi har i Norge. Den biter utelukkende i forbindelse med jakt eller hvis den føler seg truet av mennesker – eller hunder.</p><p>Om lag en tredel av huggormens bitt er såkalte tørre bitt; da sprøyter slangen ikke gift ut samtidig. Når bittet inneholder gift snakker vi om et vått bitt. Mengden kan variere fra gang til gang, og avhenger også av hvordan giften treffer. Her er variasjonene store.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611316706/2020-jeger/hund-fØrstehjelp-ved-huggormbitt-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Oppsøk profesjonell hjelp raskest mulig ved mistanke om huggormbitt. Ikke stol på kortisontablettene. De gir en falsk trygghetsfølelse.</div></p><a></a><h3>SYMPTOMER</h3><p>Er hunden bitt vil du i løpet av en time raskt kunne konstatere det. Da vil du også vite om det er snakk om et tørt eller vått bitt. Hevelse i bittområdet vil begynne å bli synlig, og hunden er i startfasen av forgiftningsprosessen. Hoggormgift virker inn på immunforsvaret, blod- og muskelsystemet, og fører til smerter, hevelser, sår, misfarging og andre akutte forgiftnings- og sjokksymptomer. </p><p>Små, eldre, syke eller drektige hunder er mest utsatt for dødelighet ved hoggormbitt. Noen hunder tåler giften bedre enn andre. Hunden kan også få hjerte-, nyre-, og/eller leverproblemer etter et hoggormbitt og dette må undersøkes med blodprøver og eventuelt EKG.</p><p>-Ved bitt i halsregionen eller om hunden får en allergisk reaksjon anbefaler vi å gi hunden en prednisolon-tablett. Men generelt sett har ikke disse tablettene særlig positiv effekt. Bruken og effekten av pillene er et omdiskutert tema i veterinærkretser. De kan ofte gi hundeeiere en falsk trygghetsfølelse, sier Lium.</p><p>Såkalte ormetabletter eller Prednisolon(kortison)-tabletter har lenge vært brukt som førstehjelp ved hoggormbitt på hund. Vær klar over at Prednisolon ikke er en fullstendig behandling ved hoggormbitt.</p><a></a><h3>OPPSØK HJELP</h3><p>Veterinær Lium understreker at det viktigste ved huggormbitt er at hundeeierne raskest mulig får profesjonell bistand. Ved mistanke om ormebitt, la ikke hunden være i aktivitet. Bær gjerne hunden eller la den gå rolig slik at giften spres saktere i kroppen. Ved mistanke om bitt i ansikt eller halsregion, handler det om tid. </p><p>-Men det er uhyre sjelden at hunder som i tide blir brakt til veterinær, dør av et huggormbitt, sier Lium.</p><p>Avslutningsvis spør jeg veterinær Lium å bekrefte eller avkrefte en gammel myte: At ormunger har kraftigere gift enn eldre slanger.</p><p>-Jeg er ikke biolog, men det sies at slanger har kraftigere gift om våren. </p><p>Uansett, alle hundeeiere bør ta huggormen på alvor.</p><div class="factboxwrap">
<h3>ER SKADE FØRST SKJEDD, OG HUNDEN ER BITT - GJØR FØLGENDE</h3>
<div class="factbox">
<p>Om du gir hunden tablett eller ikke, er det aller viktigste at du oppsøker en veterinær med en gang om du har mistanke om huggormbitt.</p>
<p>Hvis mulig, bær hunden eller la den gå sakte. </p>
<p>Sørg for så lite aktivitet som mulig slik at giften spres saktere hundekroppen.</p>
<p>Hovner hunden opp i ansiktet og/eller halsregionen, er det viktigere å komme seg fort til veterinær enn å hindre aktivitet.</p>
<p><em>Kilde: Veterinærhøgskolen i Osl</em>o</p>
</div>
</div>


Hoggorm er alle hundeeiers mareritt. Nå advarer veterinærer om at kortisontablettene gir eiere falsk trygghetsfølelse. Det sikreste er å søke profesjonell hjelp straks hunden er bitt.

TABLETTER GIR FALSK TRYGGHETSFØLELSE

<p>Er du riktig uheldig kan bruk av stålkanter i forbindelse med vinterjakt gjøre ubotelig skade på bikkja.  Avkuttede sener og ligamenter kan være alvorlige. Det samme kan blødninger om kar kuttes. I verste fall kan det være nødvendig med amputasjon, noe som er mer sjeldent. </p><a></a><h3>Finnes alternativer</h3><p>Det vanligste er at hunder kuttes på nedre del av beina. Det skjer også at andre deler av kroppen skades. Nyslipte stålkanter på fjellski er dårlig kombinasjon med hund. Mange jegere tenker lite over at det finnes mange alternativer til ski med stålkanter.</p><p>Jeg har selv i årevis brukt truger under jakta, og ønsker jeg å ta meg raskere fram i terrenget, benytter jeg meg av <a href='https://www.utemagasinet.no/fjellski/de-brede-fjellskiene/dette-er-jaktski' target='_self'>fjellski uten stålkanter</a>. Favoritten er Åsnes. De har et par gode modeller – uten stålkanter – og med god bæreevne, selv under de vanskeligste jaktforhold. Og tro ikke at du trenger stålkanter for å forsere partier med hard snø. Det er og blir en myte. Har du en smule skierfaring er det ikke noe problem å droppe stålkanter.</p><a></a><h3>Bør stålkanter forbys?</h3><p>I fuglehundmiljøer har ski med stålkanter lenge vært et omdiskutert tema. Enkelte mener stålkanter bør være forbudt sammen med hund. Hvert år kommer temaet opp i forbindelse med jaktprøver. Hensynet til hundene bør veie tyngst, mener mange.</p><p>Også i år dukket temaet “stålkanter og hunder” opp i media. Veterinær og jeger Terje Negard har sett seg lei på de mange skadene og postet I år som i fjor et Facebook-innlegg, som raskt ble delt av hundrevis av mennesker. </p><p>Negard driver driver selv med jakthundtrening, og beskjeden hans er klokkeklar: Stålkantski og hund er en elendig kombinasjon. </p><p>- Det er uansett ikke stålkantene som er avgjørende. Det er bindingene og høye støvler som har mest å si. Stålkantene er nesten unødvendige, fastslår veterinæren.</p><a></a><h3>Lynraskt</h3><p>Veterinæren fremholder at det skal lite til før ulykken skjer. -Det går så fort at man ikke tror det før man har opplevd det, sier Negard til Dagbladet.</p><p>Han kan berolige alle hundeelskere at bikkja som ble kuttet opp på tre steder, etter forholdene har det bra. -Funksjonelt sett er hunden ok. Den blir i alle fall det etterhvert, sier Negard. </p><p>Veterinæren forteller at ulykken skjedde i løpet av noen sekunder. En uheldig skrens var alt som skulle til. Bakbeinet på samme side så likedan ut, forteller han.</p><p>Veterinæren, som er hjemmhørende i Førde, ser slike skader jevnlig. - Jeg holder til på Vestlandet og her er jo ikke terrenget helt horisontalt. Dermed er stålkantski noe mange har, så disse skadene ser vi hvert år, forteller Negard.</p><div class="factboxwrap">
<h3>ER SKADE FØRST SKJEDD, GJØR FØLGENDE:</h3>
<div class="factbox">
<p>Inspiser såret så godt det lar seg gjøre</p>
<p>Forbind eventuelle blødninger</p>
<p>Unngå at hunden slikker på såret</p>
<p>Ta kontakt med dyrlege</p>
<p>Er sener/ligamenter skadd, eller at det</p>
<p>er mistanke om det, bør hunden bæres eller fraktes til veterinær.</p>
</div>
</div>


En typisk skade. Hunder som er kuttet opp av stålkanter. Stort sett går det greit med bikkja, men hvorfor ende opp i en slik håpløs situasjon med din beste venn?

Dropp stålkantene

<p>Mye av den forskning som er gjort på fôring av fysisk aktive hunder er utført med sledehunder på vinterføre under lave temperaturer. På mange vis kan det fysiske arbeid en sledehund gjør sammenlignes med det en fuglehund utfører på jakt. </p><p>Hunder har en stor andel muskelfibre som utnytter fett effektivt når de løper i moderat fart slik de gjør under jakt. Ved moderat fart eller middels intensitet (30-40%) vil oksygentilførselen være tilstrekkelig til at fett vil bli brukt som hovedenergikilde (80%), mens reservene av glukose som finnes i muskulatur og lever (glykogen) blir spart. </p><p>Lageret av glukose forbrukes under fysisk arbeid, raskest ved høy intensitet. Reservene av glukose er avgjørende for utholdenhet og når de begynner å bli uttømt vil hunden måtte redusere farten eller i verste fall møte ”veggen”. Når hunden får mye fett i fôret under langdistanseløping vil den altså bruke fett som hovedenergikilde og det tar lengre tid før glukosereservene blir tømt.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1608114940/2020-jeger/vinterforing-av-hund-1-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><a></a><h3>Begynn før jakta</h3><p>I tilegg til høye fettnivåer er det nødvendig med et minimum innhold av protein for å dekke behovet som øker under fysisk aktivitet. For lave proteinnivåer har gitt anemi hos sledehunder og økt fare for skader på tredeputer/bein. I et typisk langdistanse sledehundfôr vil 65-75 % av energien komme fra fett og omkring 25-35% fra protein, og 0 til 10 % fra karbohydrater. Dette vil være våtfôrtyper.</p><p>I tørrfôr til fysisk aktive hunder (høyenergi) vil karbohydratnivået være høyere slik at prosentfordelingen av energi mellom fett, protein og karbohydrater er omkring 30:45:25.     </p><p>Hvis en skal oppnå full effekt av å utnytte et fôr med høyt fettinnhold bør hunden trenes og tilvennes fôret før jakten begynner. Man bør altså ikke regne med at et fôr med høyt fettinnhold fører til at hunden umiddelbart øker utholdenheten da manglende trening kanskje vil være mer avgjørende. </p><p>Det enkleste er å bruke et høyenergi tørrfôr, eventuelt et vanlige tørrfôr og tilsette litt fett eller tørket vom. Energifordeling mellom protein og fett i vom er 1:4 og ideell som energikilde til fysisk aktive hunder. Rått våtfôr med høyt fettnivå er også utmerket, men det har begrenset holdbarhet i romtemperatur og må oppbevares kjølig/fryselagret.  </p><p>Kveldsfôringen er hovedmåltidet. Da vil hunden få tilførsel av protein for å dekke tap og energireserver av glukose og fett legges inn.</p><p><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href='https://www.jeger.no/jakthund/hundeskolen/slik-trener-du-valpen-til-aa-bli-en-god-jakthund' target='_blank'>Slik trener du valpen til å bli en god jakthund </a></p><a></a><h3><a href='https://www.jeger.no/jakthund/hundeskolen/slik-trener-du-valpen-til-aa-bli-en-god-jakthund' target='_blank'>Vann vktigst under jakta</a></h3><p>Under selve jakten betyr vanntilførselen mer for utholdenheten enn fôringen. Dehydrering vil redusere ytelsen til hunden betydelig og er særlig viktig å tenke på i varmt vær, men også når det er kaldt. Luftfuktigheten er lav i kald luft, og når luften trekkes ned i lungene vil den bli mettet av vann som så blir pustet ut. </p><p>Dette vanntapet fra respirasjonsluften kan øke 10-20 ganger i forhold til når hunden er i ro.   Vannbehovet er ellers i takt med energiforbruket og vil være mye høyere under jakt enn når hunden er i ro. Noen hunder nekter å drikke bare vann under jakt, og det kan derfor være lurt å blande litt fôr i vannet. </p><p>Vann kan gis med litt tørrfôr eller tørket vom, eventuelt våtfôr i små 100g bokser som inneholder 80 % vann. Slik kombinert vanning/ snacking bør skje hver time. Noen bruker en flaske/termos med vid åpning til vannblandingen. Dette er fordelaktig ved lave temperaturer fordi en unngår at det fryser og hunden kan få et lunkent måltid som den sannsynligvis foretrekker framfor noe halvfrosset.  </p><p>Etter endt jakt bør hunden fôres innen en halv time for å starte påfyllingen av næringsstoffer til muskulaturen. Et tidlig måltid etter fysisk aktivitet vil snu stoffskifteprosessen i kroppen fra nedbryting mot oppbygging. Enkelte vil være engstelig for magedreining og da kan en eventuelt gi et mindre måltid straks etter jakt og et større måltid senere. </p><p><a href='https://www.jeger.no/jakthund/hundeskolen/slik-trener-du-hunden-paa-blodspor' target='_blank'>Slik trener du hunden på blodspor</a></p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1608114959/2020-jeger/vinterforing-av-hund-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><a></a><h3>Glem ikke å trene</h3><p>Utholdenhet er en sentral egenskap hos gode jakthunder og hvis man har ambisjoner at hunden skal holde ut i mange timer på vinterføre er det viktig at de godt trent og vant til snøføre. </p><p>Erfaring med hvordan hunden går på ulike føretyper er også viktig å kjenne til slik at man er forberedt på hvor sliten hunden blir og legger lengden på turen deretter. For de fleste er det vanskelig å få tid til å trene hunden med tilsvarende varighet og intensitet som den blir utsatt for under vinterjakt på tungt føre. </p><p>Hvis hunden ikke er trent tilstrekkelig bør en begrense bruken i forhold til den fysiske kapasiteten hunden har og føreforholdene. Det er derfor en fordel å ha tilgang på flere hunder slik at man kan bytte på. Dette er det viktig for hundeieren slik at en ikke legger ut på langturer som ender med at hunden får den negative opplevelsen det er å gå bak i skisporet fordi den ikke orker å søke lenger. For en jakthund skal jakt være det aller morsomste å holde på med.</p><a></a><h3>Energiforbruket mangedobles</h3><p>Det er utført lite forskning på energiforbruk hos hunder på ulike underlag. Fra praksis vet en naturligvis at dyp løs snø er tungt for en hund å løpe i. Mens hvis snølaget er hardt og jevnt, er det trolig mindre energikrevende for hunden å løpe enn på de fleste barmarksforhold hvor det er mer ujevnheter i terrenget. Motsatt blir det med mye løssnø hvor hunden er nødt til å hoppe seg framover. Et forsøk som ble gjort i februar måned på Skinnarbu i Telemark med åtte fuglehunder viste at energiforbruket økte til 2,2 ganger vedlikeholdsbehovet etter tre timers jakting i 20-40cm løssnø.</p><p>Etter de tre timene hadde hundene tilbakelagt omkring 20km og alle var mer eller mindre utslitte. Som forventet hadde kroppsvekt betydning for energiforbruket, og den tyngste hunden (27 kg) brukte omkring dobbelt så mye energi, 16,6 MJ/dag som de letteste (14 kg, 7,2 MJ/dag) . Hvis hundene hadde kunnet forsette lenger ville energiforbruket blitt enda høyere og på nivå med det man ser hos langdistanse sledehunder. Vannomsetningen hos hunden var i samsvar med energiomsetningen og var på omkring 100ml pr kg kroppsvekt /dag eller 2 liter for en hund på 20 kg.</p><p><em>Le også testen av <a href='https://www.jeger.no/jakthund/ny-garmin-alpha-200i-hundepeiler' target='_blank'>Ny Garmin Alpha 2001 hundepeiler</a></em></p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1608114972/2020-jeger/vinterforing-av-hund-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><a></a><h3>Ikke la hunden fryse</h3><p>Hunder tåler lave temperaturer bedre enn høye og slik sett er det en fordel at det som regel er kjølig/kaldt under vinterjakt slik at overskuddsvarmen som oppstår på grunn av løpingen lettere ledes bort. I tilegg er hunden nødt til å pese for å fjerne overskuddsvarme selv om det er kaldt. </p><p>Hunder har begrenset mulighet for svetting (bare svettekjertler mellom tærne) og pesingens funksjon er å la vann i spytt fordampe på den blodfylte tunga. De nedkjølte blodet fraktes så tilbake til kroppen. Hvis hunden begynner å gå eller er i ro vil den raskt begynne å fryse og bruke energi på å holde kroppstemperaturen konstant. På vinterjakt er det derfor lurt å ha med et varmedekken for å redusere dette energitapet hunden får når den fryser fordi den går sakte og i tillegg en varmepose når den er helt ro under lunsjen.       </p><p>På skareføre kan potene bli slipt ned og etter hvert bli såre. Hvis du vet at hunden din er utsatt for dette og du skal jakte flere dager kan det være lurt å ha på sokker med en gang. Hvis sokkene faller av, kan de festes bedre med vanlig sportstape. Ta uansett med ekstra sokker. Snø som fester seg i pelsen kan unngås ved å ha på tynnsittende dress eller man kan klippe vekk faner(hvis du ikke skal på utstilling på en stund) og hår mellom poter, eller du kan prøve med å sette inn de mest utsatte stedene med balsam/fettspray før jakt som gjør at snøen ikke fester seg så lett.  </p><a></a><h3>Hunden har førsteprioritet</h3><p>Hunden bør få første prioritet når jakten er avsluttet. Hvile og restitusjon er avgjørende for neste dags prestasjon. Den må få et tørt sted å ligge med lett tilgang på vann. Fjern snø fra pelsen og tørk av den hvis den er våt og sjekk om den har skader på potene. </p><p>Merker man stivhet og småskader hos hunden er det lurt å stå over en dag eller korte ned dagen, da er det større sjanse for at du holder hunden i form.      </p><p>Følger du disse rådene er sjansene mye større for en velfungerende hund under vinterjakta.</p><p><em>Kilde: Førsteamanuensis Øystein Ahlstrøm, Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)</em></p>


For jakthunder vinterstid handler det i stor grad om å være ”fett for fight”. Den forskning som er gjort på området viser nemlig at energi fra fett er viktig for utholdenhet.

Fett til forbrenning hos jakthunder

Ettersøk

Hundehelse

Fuglehund

Hundeskolen

Utstilling

En god jakthund er en viktig del av jakta. I vår hundeskole får gode tips til trening av jakthund, du finner nyheter som er relevant for deg med hund på jakt, og du får blant annet råd om hunderaser. 

Side 2: Jakthund