– Jeg må understreke at dette foreløpig bare er en mistanke, men for å være føre var, jobber vi bl.a. på stedet for å fjerne eventuell smitte i terrenget hvor dyret ble felt. Mattilsynet har vært i kontakt med jegeren. Vi jobber nå for å samle inn mer materiale fra dyret som kan analyseres videre, sier Anne Marie Jahr, seksjonssjef dyrehelse i Mattilsynet, i en pressemelding. 

Et endelig prøvesvar er ventet i uke 38.

Annonse

Sykdommen er dødelig for hjortedyr, men det er aldri påvist smitte til mennesker, verken fra levende dyr eller kjøtt.

Viktig å ta prøver

Mattilsynet understreker at det er viktig at jegere som skal bidra i kartleggingsprogrammet leverer inn prøver både av hjerne og lymfeknuter fra felte dyr. I et tidlig stadium av klassisk skrantesjuke kan man kun påvise smittestoffet i lymfeknuter. Derfor er det viktig å få begge typer vev til undersøkelse. Det er viktig at jegere også registrerer felte dyr med merkelappnummer i Hjorteviltregisteret eller «Sett og skutt» før prøven sendes til Veterinærinstituttet.

To varianter av skrantesjuke

Det finnes to varianter av skrantesjuke, en smittsom variant (klassisk) og en annen variant som trolig kan oppstå spontant i eldre dyr (atypisk). Tidligere er det funnet klassisk skrantesjuke, hos villrein i Nordfjella og på Hardangervidda. Atypisk skrantesjuke er funnet på elg og hjort ulike steder i landet.

Meld fra om du ser syke eller døde hjortedyr

Siden starten i 2016 er over 130.000 hjortedyr testet for skrantesjuke. Mattilsynet oppfordrer alle som ferdes i skog og mark, og som ser syke eller døde hjortedyr, å melde fra til Mattilsynet. Symptomer på skrantesjuke er avmagring, hyppig urinering og unormal oppførsel, f.eks. dyr som ikke skyr mennesker.