Den skumle flåtten

Flått, skaubjønn eller skaumann – det er visst ikke bare kjært barn som har mange navn. En fysak har allerede klart å bite seg fast i kroken mellom langfinger og pekefinger. Kjapt feier jeg de andre middene bort, før jeg bruker tollekniven til å pirke ut den som sitter fast. Resten av kroppen antar jeg er utilgjengelig på grunn av goretex-dress og langt undertøy.

Første fase

Tre dager senere viser antakelsen seg å være feil: På innsiden av høyre albue, der de fleste sykepleiere også ynder å tappe blod, sitter en velvoksen flått. Den har tydeligvis benyttet de siste 72 timene godt. Den oppsvulmede bakparten er grotesk stor i forhold til den lille forparten. 

Det er jo ikke første gang jeg har flått på meg, så jeg håndterer blindpassasjeren deretter: Etter å ha fjernet flåtten med fingrene, dynker jeg bittstedet med medisinsk sprit. Selv om små rester av flåttens biteredskap sitter igjen i huden, regner jeg saken som ferdig.

Tre uker sitter jeg på nytt i rådyrskogen, på kveldspost og venter på en staselig revirbukk. Augustkvelden er stille og varm, så jeg nyter stillheten og roen. Men etter hvert føler jeg merkelig uro i kroppen. Høyre arm begynner å verke, nesten som om jeg skulle ha elveblest. En nærmere undersøkelse avslører et ringformet, rødt og hissig utslett rundt bittstedet.

Neste dag oppsøker jeg sporenstreks min fastlege, som umiddelbart rekvirerer en hestekur på 40 doser penicillin over 10 dager. Hvis utslettet da er borte, anses saken som ute av verden.

Stadig mer hjort, både østlandet og sørlandet spår stor økning i bestanden

Andre fase

«Ute av øye, ute av sinn» passer godt i denne sammenhengen. Den synlige infeksjonen blir borte, men formen min er nedadgående. Vi har 14 elger å avvirke i oktober; i seg selv en vanlig årsak til både slitasje og vekttap hos en stakkars hundefører. Likevel føler jeg at det er noe alvorlig galt med kroppen. Motbakkene blir bare brattere og brattere, og ungdyrene uvanlig tunge å håndtere. 

Som regel blir jeg i stadig bedre form utover i jakta. Nå blir jeg så sliten som jeg aldri tidligere har vært. Ukene snegler seg mot juleferie, blir det aldri slutt på jakta i år? Tiltagende hodepine og verking i høyre hånd, kombinert med uvanlig dårlig kondisjon, setter et frustrerende og tydelig preg på allmenntilstanden.

Siste uka før jul blir det omsider tid til å prioritere et nytt legebesøk. Her blir det ganske omgående på nytt påvist borrelia-bakterier i blodet. Øvrige symptomer gir grunnlag for å tro at bakterieinfeksjonen kan ha angrepet sentralnervesystemet.

Tredje fase

Mens jeg venter på nærmere undersøkelse ved Vestfold Sentralsykehus, blir jeg igjen fôret med høypotent penicillin. Jeg har mer enn nok med å takle en times rusletur langs veien med hundene hver dag. Egentlig oppleves det skremmende når man er vant til å være i rimelig god fysisk form.

En ryggmargsprøve er ikke spesielt behagelig, særlig når den blir foretatt av en nyutdannet og usikker turnuskandidat. Men han får da til slutt tappet de nødvendige dråpene med spinalvæske. Prøveresultatene viser at ikke er grunn til å frykte at sentralnervesystemet er angrepet i første omgang, men nærmere studier viser forhøyete proteinverdier. Det kan visstnok indikere at infeksjonen har kapslet seg inn og kan bryte ut på et senere tidspunkt.

Det tar nærmere et halvt år før jeg er tilbake i god, gammel form. Nå har det gått 15 år siden nevnte episode, uten at jeg kan si at senere sykdom kan tilskrives dette flåttbittet. Men det er ingen tvil om at jeg i ettertid har vært mye mer på vakt og sjekker kroppen etter å ha vært i flåttlandskap.

Hvordan unngå flåttbitt

Hvis du ferdes mye i flåttområder, er det i praksis nærmest umulig å ikke få disse parasittene på deg. Særlig ved smyging i områder med mye løvtrær, krabbing i høy vegetasjon eller ved postering på bakken, er sjansene store. 

Det finnes flått- og myggmidler som med fordel kan brukes, men ingen fungerer 100 prosent etter min erfaring. En del klesprodusenter markedsfører også tøy som skal ha en viss effekt, uten at jeg har funnet noen med fullgod effekt.

En annen sak er at mygg- og flåttmidler har en utpreget lukt som selv jeg med min dårlige luktesans oppfatter. Hva da med en sky rådyrbukk? Muligens overvurderer jeg dette momentet, men det er som regel utfordrende nok å overliste kapitale revirbukker, så hvorfor skal jeg gjøre det enda vanskeligere?

Hvordan fjerne flått

Personlig har jeg derfor resignert, men jeg sjekker klær og kropp hver gang jeg har vært ute – grundig: Flåttlarvene er kun 0,5 mm før de har sugd blod. De er derfor svært vanskelige å oppdage, ikke minst hvis du har mye hår og/ eller føflekker. I tillegg kan flåtten krype rundt i mange timer på klærne før den finner bar hud å bite seg fast i. Klærne må følgelig gjennomristes og henges til tørk. Flåtten kan faktisk til og med overleve en runde i vaskemaskinen. For å være helt sikker, bør tøyet vaskes på 60 grader eller henges ut til tørk i sola.

Det viktigste er derfor å fjerne flått så raskt som mulig. Ofte går det bra bare ved å bruke neglene eller en kniv for å få grep, men det beste er å bruke en flåttfjerner eller en pinsett. Forsøk å få tak i flåtten så nær inntil huden som mulig og dra den rett ut.

Vanligvis gjør det ikke noe dersom litt av flåttens munnparti sitter igjen i huden. Det gir ikke økt risiko for utvikling av borreliose, men det kan medføre at det klør litt mer i bittsåret.

Irriterende nykommer

Hjortelusflua (Lipoptena cerci) er en blodsugende parasitt som primært angriper hjortedyr og tamdyr. Særlig elg kan bli utsatt for så massive angrep at de mister mye av pelsen og fryser i hjel.

Hjortelusflua kom fra Sverige og ble første gang påvist på elg ved Halden i 1983. Siden har den spredt seg nord- og vestover. Den er særlig utbredt langs svenskegrensa, men har kryssa Oslofjorden og er nå observert på Sørlandet.

Når larvene klekker i august/ september kan den være svært plagsom for jegere og bærplukkere: Hjortelusflua opptrer i store svermer og lander gjerne på i hode-/nakkeregionen eller på mørke plagg som den oppfatter som pels. Når den kaster vingene etter landing, ser den mer ut som en edderkopp enn ei flue. 

Det kan være svært vanskelig å bli kvitt, fordi den gjemmer seg i hodebunnen. I tillegg er den tykkhudet og har solide klør, slik at du må «rulle» og klemme den flat istedenfor å slå den. 

Hjortelusflua biter normalt ikke mennesker, men bittene kan gi sterk og langvarig kløe (opp til et år). Det er imidlertid ikke påvist at bitt kan overføre smittsomme sykdommer av alvorlig karakter.

Flåttangrep på hunder

Hunder er enda mer utsatt for flåttbitt, fordi de kommer mer i nærkontakt med vegetasjonen. Det er usikkert i hvilken grad hunder blir syke av borreliose: Mange hunder viser ingen eller svake symptomer som er lette å overse, men man vet at hunder kan bli syke av andre flåttbårne sykdommer. En del hunder sover mer enn vanlig, viser raskere tegn på irritasjon mot andre hunder og kan ha problemer med å holde konsentrasjonen oppe. 

Særlig hvis hunden ofte oppholder seg i områder med mye flått, er det viktig med preventive midler. Hos veterinær kan du få resept på flåttmidler. Det er lurt å starte tidlig i sesongen. Det finnes både dråper, halsbånd og tabletter på markedet. Midlene er betydelig billigere å kjøpe i Sverige.

Det vanligste middelet heter Exspot liniment. Væsken fra en liten pipette dryppes på hundens hud, og sprer seg i løpet av et par døgn til alle deler av pelsen. Effekten varer i om lag fire uker før du må gjenta behandlingen. Det finnes en vaksine mot borreliose hos hund (Trilyme), men effekten er ikke tilstrekkelig dokumentert.

LES OGSÅ: Når hunden blir bitt av hoggorm

Økende problem

Midt på 1990-tallet ble det registrert om lag 150 nye tilfeller av borreliose årlig i Norge. De siste årene har tallet vært økende, og i 2017 ble det påvist 400 tilfeller, altså nær en tredobling. I Sverige varierer antallet flåttbitt med følgeskader mellom 500 og 1000 tilfeller hvert år. I USA ligger tallet betydelig over 20.000, og det er en av de raskest voksende infeksjonssykdommene på kontinentet.

Sannsynligvis er det betydelige mørketall omkring problemet, da mange ikke registrerer at de blir bitt. Når infeksjonen får god tid til å utvikle seg, kan den angrepne ha betydelig lammelser, skader på nervesystemet, muskulatur, ledd og hjerte. 

Seniorrådgiver Solveig Jore ved Folkehelseinstituttets avdeling for smittevern, helse og miljø, tror ikke det økte antallet påviste tilfeller av borreliose kun skyldes en reell økning. Hun mener faktorer som økt medieoppmerksomhet, økt bevissthet hos leger og befolkningen generelt også medvirker.

Flåttsenteret ved Sørlandet sykehus i Arendal opplyser at rundt to prosent av dem som blir bitt, blir syke. Av disse igjen er det bare om lag 10 prosent som utvikler mer alvorlig borreliose. Flåttsenteret (www.flåttsenteret.no) kan kontaktes på tlf. 38 07 33 29/ 47 71 94 61 eller epost flaatt@sshf.no.