– Helt utrolig at jeg har fått lov til å gjøre dette

30-åringen bruker mye tid i friluft, og i perioder kan man nesten si at han driver med jakt og fiske på fulltid. Likevel er han avhengig av inntekter for å få hjulet til å gå rundt.

– Det blir mye jobb i perioder, og når jeg først er bortreist på jobb, så er det hektisk, innleder Dreyer.

Han driver for seg selv, og er dermed sin egen sjef. Og arbeidet er nokså variert.

– Det kan være alt fra foredrag, til snekkeroppdrag eller mannskap på en fiskebåt, skyter han inn.

På den måten mener han at han tåler mer arbeid, som følge av variasjonen.

– Til slutt føles ingenting ut som jobb, så lenge det er variert nok. Når jeg nå driver med et snekkeroppdrag den neste måneden, så føles det nesten ut som ferie for meg.

Hvordan prosjektet startet

Når han ikke er på jobb har han gjerne et prosjekt som tiden går til. Og det kan være alt mulig. En av hans nylige prosjekt har eksempelvis vært å heise opp en forlist båt, bare for moro skyld. Dette ble det ikke tv av, men det ble det altså av koie-prosjektet.

– Hvordan vil du beskrive “Isak og koia”?

– Først og fremst har det vært en fantastisk reise, og det er helt utrolig at jeg og kameramann Øyvind, har fått lov til å gjøre det vi har lyst til gjennom et år, konstaterer han.

For 10-årige Isak hadde dette vært selve drømmejobben.

– Hvordan kom du på å gjøre dette?

– Det faller slike tanker i hodet på meg hele tiden, ler han, før han fortsetter:

– Når mange sier at det ikke vil gå, får jeg bare mer lyst til å gjennomføre det, sier han med et glimt i øyet.

Og det er kanskje ikke så rart at flere rynker på nesa når han har presentert prosjektet: Å ta med seg ei sliten koie, som på sett og vis er falleferdig, med seg ned fra fjellet, for å så plassere den på en henger, vil for mange virke som en umulig jobb. Men ikke for Isak.

– Hva var mest krevende å få til?

– Det var flere faser med problemer. Alt fra å finne stor nok henger, til å få hytta så lett at den kunne fraktes ned fra fjellet. Da inngår også utfordringen med høyden og bredden på koia.

– Hvordan ble det akkurat den koia?

– Jeg var innom denne koia under en tur på reinsjakt. Og som tredje ledd i bekjentskapet til eieren av hytta, fant jeg ut at den etter planen skulle brennes ned.

Isak gjorde seg dermed en god deal, ved at han fikk overta den gratis.

Kriteriene var at den måtte bli fraktet ned fra fjellet.

Reisen med koia

For å få hytta ned, var beste (og omtrent eneste) løsning å bestille helikopterløft. Den var for tung slik den sto, så det gjaldt å fjerne så mye av bordbekledningen som mulig. All unødvendig vekt måtte bort.

– Jeg hadde en jekk, som var god for 1,5 tonn. Når den ikke klarte å jekke opp, var det ikke et godt tegn. Ellers var det med magefølelsen, tro og håp som gjorde at koia til slutt ble lett nok.

Han fikk såvidt godkjenning av helikopterpiloten.

Nede ved allfarveien- rundt en mil fra der hytta sto, ble Isak sitt nye krypinn plassert på en passende henger, og eventyret var dermed et faktum. Nå skulle han jakte etter det perfekte stedet å plassere hytta på:

– På reisen har vi vært innom Vestlandet, Trøndelag, Sverige, Nordland og til slutt helt nord i Finnmark, så det har gått med en god del drivstoff og “på hekta” tilfeller langs veien.

– Hva tenker du på da?

– Høyden på det litt uvanlige hengerlasset var noen steder høyere enn det tunellene var laget for, så det ble noen slag i pipa på veien. Det var også en plass der hengeren holdt på å sakse i en rundkjøring, men ellers har det stort sett gått greit, fortsetter han.

– Hvis du skulle plassert hytta i dag, hvor hadde det blitt?

– Det er utrolig mange fine plasser rundt om i landet, så det er en nesten umulig oppgave. Jeg var veldig nære med å plassere den i Kautokeino, da jeg trivdes veldig godt mens jeg var der.

– Hvorfor ble det ikke der?

– Det var mest fordi jeg hadde lyst å jakte villrein også, ler han.

Foreløpig står hytta fortsatt på hengeren hjemme i Bodø.

Jaktopplevelser underveis

– Jakta er en viktig del av denne, er det en opplevelse som henger ekstra høyt?

– Det må nok være tiurjakta når vi var i Sverige. Jeg husker jeg sto opp om morgenen og så tiur sitte i tretoppen, mens jeg sto i hyttedøra med kaffekoppen i hånda. Da følte jeg at jeg var midt i smørøyet, forteller han.

Denne dagen skulle bli en av de sjeldne. Før dagslyset rant ut hadde de sett 15-20 ulike tiurer i topp på en og samme dag. Smått utrolig å oppleve for en jeger.

– Vi kunne ha skutt mange tiurer den dagen, men vi sa oss veldig fornøyd med de vi fikk skutt. Jeg er opptatt av måtehold, og synes det er mye bedre å eksempelvis felle en tiur og se mange, kontra å felle tre tiurer og kun se de tre, forklarer han.

Men ikke alt blir festet på film. Og som kjent er det ikke alltid enkelt å beregne jaktøyeblikk på film, da jakta kan være nokså uberegnelig. En av de største opplevelsene skulle komme under brølejakta, hvor en stor kronhjort bykset ut midt på myra foran han og kameramannen, på knappe 30 meters hold.

– Kameraet lå og filmet mot månen i øyeblikket, mens jeg hadde trådkorset midt i hjortebukken. Jeg hvisket til Øyvind “har du den?”, men det var noe feil med innstillingene på kameraet, så jeg måtte holde skuddet.

De fikk en ny sjanse på bukken, da den stoppet opp igjen på rundt 80 meter.

– Det ble bare kameratrøbbel, så jeg måtte bare la den gå, sier han.

Selv om det var ergelig i øyeblikket, er det en del av det å få jakta med på film. Å jobbe med jakt, i denne forstand jakt-tv, som det handler mye om i serien, beskriver han som et tveegget sverd.

– Man må ofre en del av jaktiveren i seg selv for å få jaktsituasjoner på film, slik som denne hjorten.

En annen jaktopplevelse han deler i tv-serien, er villreinjakt. En jaktform han skulle ønske han likte best, og som på flere måter ligger til rette for det. Men det er noe som skurrer for hans del.

– Det som ødelegger villreinjakta litt for min del, er at det alltid er mange jegere i terrenget. Det skaper en del støy, for meg som vil ha fjellet for meg selv og trives aller best alene på jakt.

Han beskriver det som at det blir litt kamp om beinet, og press på flokken fra mange hold, når en situasjon først kommer. Man er sjeldent alene.

Det enkle livet

– Du søker ofte til primitive kår, hva gjør det med deg?

– Det er de små tingene som betyr noe. Å bli mett, bli varm og holde seg tørr. Man dekker de enkle behovene som ligger i oss mennesker. Vanligvis er man alltid i komforten hjemme, og da lager man seg andre problemer, som man egentlig ikke bryr seg noe om, utdyper han.

Isak trekker fram at det gjerne er hundre ting han skal få fikset i hverdagen. Små som store, og kortsiktige som langsiktige ting.

I koia derimot, handler det om å få fyr i ovnen, han senker tempoet og har på ingen måte like strenge krav til hva som må fikses og gjøres for å være fornøyd og kunne kalle det en dag.

– Hvorfor gjør ikke flere som deg, tror du?

– Alle går som regel rundt og har en følelse av det man burde gjøre. Man burde jobbe. Man burde spare penger til en større bolig. Man burde få en kjæreste. Så burde man få barn. Så burde man få en større bolig, og så burde man komme seg lengre i jobbkarrieren, ramser han opp med et lite glimt i øyet.

– Hvordan har du klart å bryte ut av denne “forventede” veien å gå i livet?

– Jeg vil ikke si jeg har brutt ut, men kanskje i større grad enn andre. Jeg mener jo at jeg har mer å gå på, jeg og. Så har jeg en kjempeglede av å gå rundt og tenke på prosjekt som jeg har lyst å gjøre, og gå for de prosjektene som jeg ikke klarer å legge fra meg, slik som dette koie-prosjektet.

Denne saken er skrevet av

Markus D. Holmer

Journalist

Markus D. Holmer er journalist i JEGER. Han har hatt lidenskap for jakt hele livet, spesielt rype- og skogsfugljakt. Han tester utstyr, lager reportasjer og dekker nyhetssaker. Har du en sak Markus kan være interessert i? Send gjerne en e-post:

LES OGSÅ

Fangst som jaktmetode

Å fange dyr for pelsen eller kjøttet, er ikke noe som tilhører fortiden. Det kan være både spennende, effektivt og humant. Men sett deg inn i regelverket før du starter.

Omfattende fangst og jakt på smårovvilt gir resultater

Bestandene på skogsfugl og rype har økt i takt med at smårovvilt er tatt ut. Etter ti år med prosjektet Jakt i Lierne er tendensene klare.

Villmarksserie: – Et godt gammeldags eventyr

I den nye NRK-serien drar de kjente profilene Jens Kvernmo og Isak Dreyer over til verdens største øy for å leve som fangstmenn. Naturen på Grønland er mektig, og under ekstreme forhold blir begge to satt på prøve.