Overlege Kristian Rødland ved Folkehelseinstituttets (FHI) avdeling for smittevern og beredskap ser helt klart at generell hygiene på jaktbuene fort kan bli utfordrende i korona-krisa:
– I år vil det være svært viktig å legge til rette for at alle vasker hendene hyppigere og grundigere enn man pleier. Jeg mistenker at det ikke skal så mye til. Et godt utgangspunkt kan være en spritflaske til hver person – og da mener jeg håndsprit, sier Rødland. Han er sjøl jeger, og har blant anna ei enkel jaktbu som han bruker under jakta. Derfor har han en kvalifisert mistanke om hvor (jakt)skoen kommer til å trykke i høst.
– På hytter uten innlagt vann blir det gjerne så som så med håndvasken. Men basert på det vi veit om koronaspredning, vil grundig håndvask, separate håndklær eller tørkepapir, samt regelmessig bruk av håndsprit være et godt smittevernråd å følge, sier Rødland.
Overlege Sara Watle ved FHIs avdeling for smittevern og vaksine støtter kollegaens råd om håndhygiene. Hun understreker at det er viktig å være oppmerksom på at hånddesinfeksjon med våtservietter eller sprit ikke er tilstrekkelig alene, hvis hendene allerede er tilsmusset fra før. Det kan skje for eksempel i samband med utvomming og flåing.
– Håndsprit duger ikke ved våte eller synlig skitne hender. Hendene må være rene og tørre for at desinfeksjonsmidlene skal være sterke nok og virke som forutsatt. Håndhygiene bør utføres grundig særlig etter hosting og nysing, etter toalettbesøk, før tilbereding av mat, før måltider og ellers ved synlig skitne hender, poengterer Watle.
Hun er gift med en rypejeger, og veit at det kreves mer enn ti ville hester og en pandemi for å holde jegerne hjemme når jakta starter. Men sykefravær er likevel et råd i år:
Småsyk – hold deg hjemme
– Sjøl om jegere flest gjerne drar ut så lenge de klarer å stå på beina, er det bare å være striks i høst: Alle som har et snev av mistanke om at de kan være smitta, må være såpass hensynsfulle at de holder seg hjemme hvis jaktform eller boforhold tilsier smittefare. Det vil si at personer som er syke, også de med milde luftveissymptomer, ikke bør bli med på jakt. Husk at for personer i risikogrupper kan det være en høyere risiko for alvorlig sykdom dersom de blir smitta, sier hun.
FHI har akkurat oppdatert sine smittevernråd til risikogrupper, hvor blant anna personer med høy alder og visse grunnsykdommer inngår. Er du i tvil om du er i risikogruppa, kan det være lurt å ta en prat med fastlegen din før jakta starter: Legen vil vite om du har kombinasjoner av sykdommer som gjør at du bør være påpasselig.
Vær kreative
Det er tre smittevernprinsipper som går igjen i FHIs råd. De danner grunnlaget for alle tiltak:
Syke personer skal ikke møte opp
God hånd- og hostehygiene og forsterket renhold
Redusert kontakt mellom personer
– Hvis jegerne følger disse retningslinjene, bruker hodet og er litt kreative, tror jeg mye av jakta kan utøves trygt og smittefritt. Jakt er jo en utendørsaktivitet, og vi er ganske sikre på at koronasmitte mellom mennesker i veldig liten grad skjer utendørs. Det vil si at et godt råd er å oppholde seg så mye ute som mulig. Bor dere på ei trang koie, se om dere kan få rigga til en gapahuk eller noe der det går an å sitte ute om kvelden. Står sengene tett, vurder om det kan settes opp noen feltsenger i et uthus eller ta med flere småtelt, foreslår Watle.
Utfordrende slakt
Ved opphold inne i koia gjelder de vanlige smittevernrådene: Forsøk å holde minst en meters avstand fra personer som ikke tilhører din husstand. Rådet om avstand gjelder også når man samles, enten det er ved inn- og utlasting av bilen, på vei til post, eller på fallet.
– Håndtering av store slakt, slik som du beskriver, ser jeg kan by på vanskeligheter: Når flere tar tak for å snu en elg eller dra en hjort ned lia, kan det oppstå situasjoner der man jobber for tett på hverandre. Da er det lurt å tenke seg om, og se om det er andre måter dette kan løses på, sier Watle.
Normal oppvask av bestikk og kjeler er tilstrekkelig. Men et godt råd er å vaske av hyppige berøringspunkter ofte med vanlige rengjøringsmilder. Hvis det ikke er mulig, vær ekstra påpasselig med håndhygienen.
Planlegg rask hjemreise
– Vær oppmerksom på hosting og nysing: Unngå å hoste eller nyse direkte på andre. Må du hoste eller nyse, sørg for å gjøre det i et papirtørkle (som kastes etterpå) eller i albuekroken. Det handler om å unngå at dråper med smitte flyr til alle kanter eller spres etterpå.
– Hva hvis noen blir syke under jakta?
– Da bør vedkommende komme seg hjem så snart som mulig. Hvis det er mistanke om sykdom med det nye koronaviruset bør den syke holde minst to meters avstand til andre. Hvis det ikke er mulig, bør den syke (eventuelt den som har nærkontakt med den syke) dekke for nese og munn for å redusere smittespredningen til andre, sier Watle.
Hun sier at de færreste blir akutt alvorlig syke av det nye koronaviruset, slik at det neppe er nødvendig å tilkalle luftambulanse. Men i uveisomme områder kan det være lurt å dra ned heller for tidlig enn for seint. Det minsker også faren for at du smitter andre på laget, påpeker Watle.
Hunder ingen fare
– Hva med jakthunden, kan den være en smittespreder hvis den får mye kos og klapp på fallet eller om kvelden?
– Det er ikke påvist smitte med det nye koronaviruset fra husdyr til mennesker. Jakthunder skal derfor ikke by på noen problemer. Det samme gjelder ved håndtering av slakt: Følger man de vanlige reglene for renslighet som jegerne uansett bør benytte ved slakting, er ikke håndtering av viltkjøtt noe særskilt smittepunkt. Det er ikke bevist noen smittespredning av koronaviruset via matvarer. Men det er uansett en god regel å bruke engangshansker ved slakting, for å unngå spredning av bakterier, virus og prioner. Bare husk å vaske hendene grundig etterpå, påpeker Watle.
Verken hun eller Rødland tror at håndtering av jaktutstyr som ryggsekker og våpen vil by på noen vesentlige fallgruver.
– Så langt vi kjenner til nå, er det beskrevet lite smittefare via gjenstander som håndteres normalt. Jeg tror derfor ikke man skal være redd for å flytte en ryggsekk som står i veien. Min erfaring at de fleste jegere på storviltjakt nesten bare bruker eget utstyr, og i hvert fall når det kommer til våpen, sier Rødland.
