Svalbardrypene på opptur

Vil øke forståelsen

Rypebestanden på Svalbard har variert en del de siste årene, men har vært på en økende trend i flere år, i takt med at klimaet stadig blir varmere med nye varmerekorder og hurtigere smelting.

– Motivasjonen bak overvåkingen er å forstå bedre hva som regulerer eller driver endringene i bestanden av fjellrype på Svalbard over tid. For meg som forsker er det interessant å forstå hva som gjør at det går opp, er stabilt eller går ned, forteller Fuglei.

Hun legger til at det ikke bare forskes på enkeltartene hver for seg, men hvordan arter påvirker hverandre i økosystemet. Alt fra vegetasjon og planteetere (rein og rype), til rovdyrene (fjellrev).

– Vi lever i en tid hvor klimaoppvarmingen skjer veldig raskt og temperaturen øker raskest i Arktis og da særlig på Svalbard. Den pågående klimaoppvarmingen er den viktigste driveren av eller forklaringen på endringene vi ser i økosystemene i dag, forklarer hun.

Fuglei har lang fartstid som forsker, og har jobbet på Svalbard siden begynnelsen av 90-tallet. Sammen med andre forskere jobber de i et overvåkingssystem som heter COAT- klimaøkologisk observasjonssystem for arktisk tundra. Der følger forskerne med på- og overvåker endringene som skjer på Svalbard.

– Siden 90-tallet har klimaet endret seg mye, og jeg synes det er veldig spennende å forsøke å forstå bedre hva som er årsaken til mellomårsvariasjonene og bestandsutviklingen over tid til rypene her.

Høyere temperatur trumfer nedising

For å forsøke finne svarene på hvorfor rypebestanden stadig øker, ble det utarbeidet en bestandsmodell i 2021.

Fra før visste forskerne at regn-på-snø og ising på bakken og vegetasjonen, har en negativ effekt på rypebestanden, da dette naturligvis gjør det vanskelig for rypene å finne føde.

– Vi brukte mange ulike forklaringsvariabler i modellen: høsting, nedbør i juli, temperaturen i juli, reinsdyrkadaver (som indirekte virker inn på predasjon fra fjellrev), mer eller mindre havis, start på vinteren og vintertemperatur, forklarer hun.

Vintrene er nå så varme på Svalbard at selv om beitene nedises, så ser isingen ut til å være kortvarig. Isen smelter og vegetasjonen kommer frem igjen.

– Den sterke positive effekten av økende vintertemperatur oppveide den negative effekten av regn-på-snø.

Les også

Veidemannsblod

En natur i endring, stadig preget av menneskets inngrep, har fått veidemannen og jegeren Stian Yttergård til å lengte tilbake i tid. Til en tid da naturen var villere og livet enklere.

Utenfor all empiri

Vil framtiden se lys ut for svalbardrypa sett i lys av global oppvarming?

– Enn så lenge ser det slik ut, men med den raske oppvarmingen som nå pågår i Arktis og på Svalbard så er det veldig vanskelig å si med sikkerhet eller forutsi hvordan bestandsutviklingen vil bli. Så høye lufttemperaturer har vi ikke hatt siden temperaturmålingen startet, så vi er utenfor all empiri og beveger oss inn i ukjent landskap.

Dette er noe av årsaken til at overvåkingen nettopp er så viktig, slik at man kan følge med på hva som skjer for å dokumentere effektene av den raske klimaforandringen for ettertiden.

Dette skiller svalbardrypa fra fastlandsrypa

• Svalbardrype er en underart av fjellrypene vi har på fastlandet

• De er dobbelt så store som sine slektninger på fastlandet, som skyldes store mengder fett som opplagsnæring og isolasjon

• Veldig lite redd eller sky for mennesker

• Fjellrypene på Svalbard lever på en isolert øygruppe med et betydelig enklere økosystem sammenlignet med fastlands-Norge.

– Det er ikke smågnagere som lemen på Svalbard. Riktignok er det introdusert en markmusart der, men den er veldig begrenset i utbredelsen. Det er heller ikke kråkefugl på Svalbard, som jo er reirrøvere på fastlandet.

En faktor som også har vesentlig mye å si er at det heller ikke er jaktfalk der, som er rypenes spesialist predator på fastlandet. På toppen av det er rødreven fraværende, som er en stor predator på fastlandet.

– Fjellrev som er på Svalbard hele året er den viktigste predatoren, i tillegg tar polarmåke noen kyllinger på sommeren sammen med tyvjoen. Samlet sett er rovdyrsamfunnet betydelig enklere med færre arter enn på fastlandet, forklarer Fuglei.

Ikke sammenlignbart

Er det andre utfordringer som er kritisk for rypa på fastlandet som ikke er tilfelle på Svalbard?

– Ja, økende antall kråkefugl og rødrev, som følge av klimaoppvarmingen og menneskelig aktivitet (søppel) øker predasjonstrykket på rypene på fastlandet.

Hun forteller videre at smågnagersyklusene på fastlandet dempes eller uteblir som følge av klimaoppvarmingen og gjør at rypene ikke slipper unna rovdyrene slik som tidligere hvor det var mer tydeligere trender på gnagersyklene.

Det har historisk sett vært 3-4 år mellom toppene som gjorde at rypene «slipper unna» rovdyrtrykket i de årene med gnagertopper hvor de fikk fram mange kyllinger.

Selv om bildet er sammensatt og vanskelig lar seg sammenligne med fastlandet, er det likevel viktig å følge med på utviklingen for å fortsette å øke kunnskapsnivået. Eva er i hvert fall ikke i tvil om hva som driver henne i jobben.

Legg til interessen av å være ute i naturen, så er feltarbeid noe som er inngangsport til store opplevelser som man kan leve lenge på.

– Jeg tror det er mye barnslig glede og nysgjerrighet i det som driver meg. Jeg har en stor glede av å prøve å forstå sammenhenger og årsaker til endringene vi ser og står midt oppe i nå. Jeg blir aldri lei, faktisk, bare mer og mer nysgjerrig, avslutter Fuglei.