For mange handler rypejakta om to-tre hektiske uker etter 10. september. Det er forståelig, med behagelige temperaturer, flott høstnatur og trykkende ryper. Det er deilig å være i gang, etter nærmest å ha fått mentalt gnagsår av den lange ventetida.
Men ukene går fort – og vips, så ligger det første melisdrysset over fjelltoppene. Slapp av, rypehøsten er ikke slutt ennå! Her er JEGERS råd jakt på rype etter snøfall.
I oktober tar tidligere hardt trykkende fugl lettere til vingene. Store flokker sveiper langt innover fjellet. Og ved foten av fjellet står en forventningsfull rypejeger, tørst etter å komme på skuddhold av fjellfuglen i snøkanten.
På vakt: Når du finner slike spor under jakta, bør du være på tå hev: Nå er ikke rypene langt unna!
Med beina på autopilot
Standard jaktsekk pakkes for n-te gang i høst: En god matpakke, noe varmt å drikke og gode klær. Lunsjen skal nytes, selv om fjellet i dag vil by på kaldere omgivelser.
Fjellet kan jeg se fra ytterdøra, og jaktturen starter etter en kort tur i bilen. Nå venter en god time med jevn stigning.
Som vanlig starter jeg med for mye klær. Klamt undertøy er sjelden å foretrekke, for selv om det er lunt i bjørkelia, kommer kaldtrekken tvert tregrensa er passert. Da er det bedre å hive skalljakken i sekken, og heller ta den fram igjen når vinden øker på.
Beina trasker på autopilot til jeg runder de første toppene, der jeg surrer meg inn i et dårlig jaktområde. Foran meg er det snø, stein og mer stein, flatt, og med lite le for vinden. Snøen som kom for få dager siden, ligger urørt bortover steinørkenen, bortsett fra et gammelt harespor som krysser det forlatte høydedraget.
Kameraskudd: Fin flokk som aner fare på ferde. I dette tilfellet ble det kun skudd med kamera, og det er jo også greit noen ganger.
Lumske issvuller
Sola har klatret på himmelen og varmer såpass at snøen smelter i sørhellingene. Den kalde høstlufta skjærer likevel gjennom solvarmen. Da jeg etter en halvtimes formålsløs trasking summer meg til å legge en ny plan, slår det meg at jeg må lavere.
Guide: Slik påvirker været hunden på rypejakt
I et stort dalføre omgitt av bratte fjellskrenter, lurer jeg meg varsomt ned i sikk-sakk, steg for steg: En polert issvull kan gjemme seg hvor som helst under snølaget.
Og – der – får jeg brått øye på noe i snøen: Ei rype har lagt igjen sine avtrykk i en perlerad. Med ett er jeg fullstendig påskrudd, med børsa klar.
Jeg trår forsiktig i den lydløse snøen. Men etter et titalls meter ender sporet med merker av to vingeslag i snøen. Falsk alarm.
Isperler: Ingen tvil om at det går mot kaldere tider. Den første snøen er et faktum i fjellet, mens frost og is tar brytetak med sola.
Den første flokken
Jeg søker lengre ned i dalsøkket. Ett spor blir til to, to blir til fire og plutselig havner jeg midt i et område som er helt nedtråkket av ryper. Like etter kaster den første flokken med hvite vinger seg ut fra ei berghylle. Minst tjue fugler, etterfulgt av et par etternølere – alle langt utenfor haglehold.
Les også: Gode råd for å lykkes med rypejakt på Hardangervidda
Jeg søker opp mot berghylla i håp om en gjenligger som ikke helt har fulgt med i timen. Da ville jaktopplevelsen blitt komplett! Men høyt jakttrykk de første ukene har gjort rypa vanskeligere å lure seg innpå. Kullene har slått seg sammen til større flokker, med taktisk utplasserte vaktstegger som holder skarpt øye med jegeren.
Men jeg har funnet rypenes favoritthøyde for i dag. Nå følger jeg fokusert skråningene foran meg. Et inderlig håp brenner etter å feste blikket på noe som beveger seg i den lette nysnøen.
Ta svart belte i hvite fjær
Sitter du med kartet foran deg og kan nesten ikke vente med å snøre sekken? Men hvor starter du?
Ikke bruk veldig mye tid på å vurdere hit eller dit. Men vet du hvilken vindretning det har vært de siste dagene, kan det være smart å oppsøke bekkefar og dalfører i mindre format, med varierte høydekurver som gir små lommer av le.
Ellers er det desto viktigere å komme seg ut og legge ned det virkelige arbeidet: Det er så enkelt som å gå. Når du har gått langt, så går du litt til – og enda litt til.
Her er et viktig skille mellom fottur og jakt: På fottur går du enkleste vei til topps, og følger samme løype ned. Ikke gjør det på jakt. Gå sikk-sakk. Ta en ekstra sving innom den slukta som så litt lun ut nedenfra – og velg en annen trasé ned igjen.
Etter første snøfall kommer rypene ofte «fram» i fjellet, i dobbelt forstand: Hvis du under tidligjakta kanskje ikke har sett noe særlig, kan det skyldes at du har gått strake veien forbi kull som trykker.
Ved fjærskifte og første snøfall forlater kullene små, bortgjemte slukter og slår seg sammen til store flokker som trekker mer. Da er de ofte lettere å se, men desto vanskeligere å komme innpå.
Vind og snøvær gjør også at flokkene trekker mer og følger snøfronten. Etter uvær inne på fjellet, kan du finne dem lengre fram i dalene enn det som er vanlig.
Stopp ofte. Bruk øyne og ører – og bruk tiden. Da øker sjansen betraktelig for at váre ryper blir usikre og tar til vingene framfor å stole på kamuflasjen.
Husk at det er turene som teller. Skulle rypene være i sitt vanskelige hjørne, bruk det til å høste lærdom istedenfor fugl!
Skuldrene senkes
Det blir riktignok ikke synet, men hørselen som avslører neste flokk: En løsmunnet stegg raper fra neste rygg. Et par sekunder senere har jeg blinket ut området som jeg antar lyden må komme fra.
Guide: Vinnertips for vinterjakt på rype
Ikke lenge etter stikker jeg hodet opp over neste kant, og ser et rypehode poppe opp og følge meg vaktsomt halvveis skjult bak en stein. Holdet er kanskje femten meter. Fuglen er tydelig nervøs, strekker halsen, og tar noen kjappe steg.
Hagla er for lengst plantet i skulderen. På 20 meter fyres 5’er-patronen av – og brått letter en hel flokk ut av ingenting.
Fjellet lever plutselig av vingeslag fra fugl som kaster seg ut fra skråningen. Stegger kakler advarende til hverandre. Børsa finner ei ny rype i ytterkanten, men sterkt påvirket av tenning fra første felling, blir det bare et solid hull i lufta.
Høstens siste stråler: Dagens siste solglimt gir grunn til å få hvilepuls.
Følg flokken
Som far min så mang en gang har prentet inn i meg, følger jeg flokken intenst med blikket idet de brekker over neste fjellknaus. Jo, de siste fuglene ser ut til å ta noen bremsende slag med vingene idet de runder, så da vet jeg hvor kursen går videre.
Les også: Rypejakt på Sørøya
Rypa pakkes pent ned i rypenettet. Det føles godt å ha den første fuglen i sekken: Da vet jeg at jeg ikke kommer tomhendt hjem. Det er på ingen måte gitt, spesielt når terrenget virker tomt helt til du finner akkurat den slukta eller elvedalen der flokken holder til. Da kan det til gjengjeld føles som om du befinner deg i en hønsegård, med ryper på alle kanter.
Det hvite snødrysset gir jegeren flere fordeler. Den mest åpenbare er sporsnø. Spor i nysnøen holder motivasjonen oppe selv om du ikke ser rypene. Kommer du til et slikt område, sjekk først om sporene er dagsgamle eller blodferske. Da vet du om bryteren må være på.
Gå for grøvre skyts
Velg noe grovere hagl nå enn i tidligjakta, typisk US6 eller US5.
US6 med 34 grams ladning er som skapt for oktoberjakta. Da kan holdet strekkes et par ekstra meter på vanskelig fugl.
Blyhagl er billig og bra, og ladningen bør ligge mellom 32-36 gram.
I et marked som bugner av gode alternativer, er Nitedals Spesial er et godt allround-valg.
Hold høyden
Prøv isåfall å gå langs fjellet i samme høydedrag. Ofte opplever jeg at fjellrypa på denne tiden kan sitte lavt. Med lirypa kan det være stikk motsatt, slik at den trekker langt over skoggrensa. Jeg har funnet fjellrype i bjørkeskogen når snøen har kommet brått i fjellet, og liryper i øvre høyder når snøen trekker seg tilbake på mildværsdager.
Guide: Høstjakt på rype - slik gjør du det
For meg som er glad i å jage høydemeter etter fjellrypa, må jeg ta meg på tak for å bruke nok tid lavt i terrenget. Det vil si, ikke lavt, men lavere enn vanlig. Jeg husker spesielt en tur som jeg hadde med en jaktkompis i flott jaktterreng:
Snøen hadde trukket seg tilbake etter det første snøværet og smeltet helt bort. Vi gikk rett til topps uten å se så mye som ei fjær. Fjellet så fullstendig forlatt ut.
Etter flere timer stusset vi over hvorfor det var så lite liv i sluktene som tidligere huset kull etter kull. En god matbit og et par kopper kakao senere fastslo vi en ny plan: Vi vendte nesa ned og havnet blant de øverste fjellbjørkene.
Fornøyd fangst: Markus gleder seg over fangsten før rypene pakkes fint ned i sekken.
Da fjellet løsnet
På mange hundre meters hold mente jaktkompisen at det var ryper i sikte. Jeg avblåste det med at det måtte være rester fra snøfallet. Ikke før jeg hadde sagt det, så løsnet hele fjellsida:
Det må ha vært over to hundre ryper; et syn som jeg aldri glemmer. Elegant svevde flokken innover dalen, mens vi ble stående og måpe med kronisk hakeslepp.
Oppgiret småsprang vi bortover med børsa i posisjon, på jakt etter gjenliggere. Etter kort tid sto vi der flokken hadde tatt av, men igjen var terrenget dødt.
Les også: På riflejakt etter rype
I det samme hørte jeg et umiskjennelig sus komme med vinden. Jeg rakk bare et kort varselrop, før hele den enorme rypeflokken suste rett i retur over hodene våre.
Ja, det ble løsnet noen overhete skudd, men de fleste gikk i pumpende adrenalinkick den dagen. Vi klarte likevel å få et par ryper hver i sekken og var helt målløse da dagen var omme. Opplevelsen av å se noe slikt, var i seg selv nok til å fylle jaktminnenes sekk til randen.
Kjølig fornøyelse: På finværsdager er det flott å kunne utnytte jaktdagene når man først har kommet opp i høyden. Et telt gjør dagsmarsjen kortere.
Pakkliste for den første snørypa
Patronbelte fylt med skudd
Håndkikkert til å speide etter hvite ryper
Våpenkort og jaktkort
Førstehjelpsett med relevant innhold, samt toalettpapir
Varm dunjakke
Ulltrøye til ombytt og pauser
Ekstra votter og lue (tiltenkt pause)
Sitteunderlag (kan rulles rundt felt fugl for å unngå for rask nedkjøling, samt skjerme utstyr mot blodsøl)
Matpakke
Kaffe og sjokolade (trivsel i pausene)
Velg skikkelig skallbekledning, både som sikkerhet og fordi det ofte blåser i høyden.
