Kjøttkverna TK-12 er laga med kverndel i støpegods, noe som er svært solid. Motorrommet er dekt av plater i rustfritt stål, slik at kverna er lett å holde rein. Kvernhuset er ellers enkelt å montere/ demontere, og renholdet av kniv, hullskiver og skrue/ kjøttmater blir følgelig veldig kurant.
Med sine 23 kg er ikke kjøttkverna noen lettvekter som du med enkelhet stabler i det øverste kjøkkenskapet. Men den framstår kompakt, og står derfor stødig på benken når du skal arbeide med den. Gummiknotter på beina sørger for at det ikke blir stygge merker i kjøkkenbenken.
«Det er en girfunksjon som slår inn når kverna får mye å tygge på. Da girer den ned, slik at vi aldri har opplevd at den har kjørt seg fast.»
Imponerer i bruk
I praktisk bruk imponerer den: Det er oppgitt en kapasitet på 150 kg/t, og det vil være mer enn tilstrekkelig for de fleste husholdninger og jaktlag, med mindre man håndterer store mengder elgslakt samtidig. Det virker for å være en slags girfunksjon som slår inn når kverna får mye å tygge på. Da girer den ned og svelger unna, slik at vi aldri har opplevd at den kjører seg fast.
Vi har heller ikke opplevd at den har kjørt seg varm, slik vi har erfart med andre kverner av samme størrelse/ priskategori, til tross for at vi har latt den arbeide lenge og vel i slengen. To kniver (en i reserve) gjør at du alltid har en kniv i backup dersom kniven skulle få skade av et prosjektil som brått dukker opp i slaktet.
Savner fin skive
To småting gjør at full score på terningen ryker: Det følger med to hullskiver; en på 8 og en på 6 mm. Her hadde vi gjerne sett at det fulgte med ei finere hullskive på 4 mm, evt. istedenfor den på 6 mm. Skal du finkverne deigen skikkelig, blir nemlig 6 mm hullskive i snaueste laget.
I tillegg er det en liten glippe i bakkant av overgangen mellom kvernhus og motor. Der kan det tyte ut litt kjøtt, som deretter legger seg som slintrer rundt akslingen. Det gikk grei å komme til å få dratt dette ut, men vi hadde gjerne sett at det var ei pakning som sørga for at dette ikke skjedde.
