Han mener flere juridiske vurderinger tilsier at dagens lovbestemmelse ikke oppfyller kravet til klarhet i en lovbestemmelse som må ligge til grunn for en straffereaksjon. Samtidig overrasker det heller ikke NJFF at Miljødirektoratet har varslet at de vil påklage henleggelsen.
Nilsen peker på næringskomiteens og Stortingets kommentarer i forbindelse med endringer i viltloven. Dette resulterte i at regjeringen har fått i oppdrag å levere en tydeligere definisjon av begrepet «kunstig lys».
Les også: Clausen ikke bekymret for ny vurdering
Følger med på utredning
Det pågår et arbeid med å revidere viltloven i Norge, som sist ble endret for 40 år siden. Det er i forbindelse med dette arbeidet at landbruks- og matministeren skal levere en tydeligere definisjon av begrepet «kunstig lys».
– Regjeringen skal gjøre en utredning for å avklare definisjonen av «kunstig lys» i viltloven, og hvilke prinsipper som bør legges til grunn for nye bestemmelser. Både termisk optikk og annen moderne, digital teknologi, er blant temaene i en slik utredning, sier Nilsen.
Han legger til at NJFF tidligere har kommet med innspill, og nå følger opp denne prosessen overfor både politiske myndigheter og forvaltning.
– Fint med sterkere juridisk avklaring
Advokat (H) Håvard H. Holdø er JEGERs jussekspert, og skriver spalten Jegerjuss. Han synes det er interessant at Miljødirektoratet påklager henleggelsen av anmeldelsen mot Kristoffer Clausen.
– Det ville vært bra med en avklaring fra Høyesterett. Både jegerne og jurister har ulike tolkninger av viltlovens forbud mot kunstig lys. Det er jo synd hvis en enkelt jeger må i retten for å avklare dette. Samtidig er spørsmålet viktig for mange jegere, sier Holdø.
Politiadvokat Amund Sand i Trøndelag politidistrikt argumenterte i henleggelsen for at det er utydelig hvorvidt lovgiver har ment at termisk utstyr er å regne som kunstig lys eller ei. Holdø tolker derimot lovteksten annerledes, og mener at spørsmålet ikke er opplagt.
– Kravet til klar lovhjemmel er viktig. Høyesterett sier at en handling må dekkes av ordlyden i loven for å være straffbar. Men ordlyden kan åpne for tolking, og slik er det i mange straffebestemmelser. Viltlovens forbud gjelder «kunstig» lys, og jeg mener at termisk er innenfor både ordlyden, og bestemmelsens formål. Jurister kan ha ulike syn, noe henleggelsen illustrerer, sier Holdø.
