Miljødirektoratet lager nå høringsforslag for nye jakttider de kommende fem åra. Innspillsrunden viser at rettighetshavere, jegerorganisasjoner og vernesida er veldig uenige.
Rødliste: Flere organisasjoner på vernesida hevder at jegerne overrapporterer hvor mye harer de ser, for å få fortsette med jakta og unngå at haren blir freda.
Lesetid: 4 minutter
Jakttidene skal revideres for fem nye år med virkning fra jaktåret som starter 1. april 2022. Miljødirektoratet inviterte nylig lokale viltmyndigheter, grunneierorganisasjoner og interesseorganisasjoner på begge sider av jaktdebatten til å komme med forhåndsinnspill.
NOAH og Foreningen Våre Rovdyr fikk med andre ord samme anledning i innspillsrunden til å fremme sitt syn som NJFF og Jegernes Interesseorganisasjon.
Nå er Miljødirektoratet i ferd med å oppsummere innspillene, og vil legge fram sitt høringsforslag for Klima- og miljødepartementet etter påske. Forskriftsendringa blir trolig sendt ut på høring i siste halvdel av april. Målet er å fastsette ny forskrift i desember.
– Høringsinstansene får god tid til å vurdere forslagene før forskriften fastsettes. Hvilke endringer vi vil høre på eller hva vi har fokus på, kan vi dessverre ikke kan svare på nå, da det er under vurdering. Men romjulsjakt er hjemla i viltloven, og er derfor ikke en del av høringa, sier prosjektleder Kari Bjørneraas i Miljødirektoratet.
Ikke uventa avdekker innspillsrunden svært ulike oppfatninger om jakttidene. Cirka 35 privatpersoner har uttalt seg, samtlige fra vernesida og ingen jegere.
Ordlyd i flere av innspillene er likelydende, og går på at «Jakt er for lengst gått ut av moten. Vi burde skamme oss for å fortsatt drive med jakt.»
Av organisasjonene går NOAH lengst i å uttale at de vil forby jakt. Over 16 sider gjennomgås art for art, jaktmetode etter jaktmetode.
I stor grad etterspørres kunnskapsgrunnlag for viltbestandene: I de tilfeller der datagrunnlaget er svakt, bør jakta avsluttes på grunn av manglende kunnskap. I de tilfeller der datagrunnlaget indikerer stabile bestander, er datagrunnlaget for mangelfullt til at jakta kan fortsette.
Og der datagrunnlaget viser oppgang, skyldes det overrapportering fra jegerne: «NOAH understreker at det ligger interesser bak å øke innrapporteringen av hare, nettopp for å kunne drive jakt.»
NOAHs avsluttende oppsummering viser at minstekravet er å forby jakt på alle arter utenom hjortevilt, rødrev, mink, villsvin og ringdue. På disse artene skal jakttida innskrenkes med oppstart tidligst 1. oktober og avsluttes tidligere enn i dag.
Ryper i eller utafor fare: Sjøl om en NINA-rapport fra sist høst dokumenterer at rypebestanden årlig har vokst 5–7% i perioden 2009–2020, mener verneorganisasjonene at rypenes plass på rødlista gjør at de automatisk må fredes.
Vil innskrenke rype- og harejakt
De andre organisasjonene som vil innskrenke jakta, har fokus på rødlista. Sammenslutningen Sabima mener at jakt på blant anna svartand, ærfugl, trosteartene og ekorn bør avvikles, mens rypejakta må innkortes.
Dette støttes av WWF, som mener rypejakta bør avsluttes 23. desember for å gi mer mat til snøugle, jaktfalk og kongeørn. WWF ser heller ingen grunn til jakt på nøtteskrike og skjære, da disse er «uten jakttradisjon for matauk».
Videre mener de det er altfor lang jakttid på kråke fra 15. juni og ut mars – altså en måned tidligere start enn det som er korrekt jakttid.
Samme feil gjentas interessant nok hos Norsk Ornitologisk Forening. NOF vil ellers korte inn jakta på kortnebbgås til tidsrommet 10. september til 1. november, og samtidig stramme inn på skadefelling og framsskynda oppstart på gåsejakt.
Også de mener at økte artsobservasjoner på for eksempel hare ikke bør tillegges vekt. Romjulsfredninga bør utvides til 15. desember til 15. januar, og all jakt på vadefugler må opphøre.
Der får de støtte av Foreningen Våre Rovdyr (FVR), som har tatt seg bryet med å regne ut at samla kjøttutbytte av felt heilo i 2019–2020 (40 stk) utgjorde ca 1,6 kg kjøtt og nettopp av den grunn bør opphøre.
FVR er opptatt av tall, og har regna ut at utøvende jegere (altså ikke de 535.000 delt på cirka 12 prosent i relevant aldersgruppe som står i Jegerregisteret) utgjør 2,5 prosent av befolkningen, og dermed bør vike for flertallet.
Hos den offentlige viltforvaltninga og rettighetshaverne er fokus annerledes. Stort sett meldes det om tilfredshet med dagens jakttider. Men særlig gåsebestandene ser ut til å til å være aktuelle for økt jakt landet rundt:
Indre Østfold kommune, Sandefjord kommune, Vestfold og Telemark fylkeskommne, både Statsforvalteren i Agder og Agder fylkeskommune, Statsforvalteren i Rogaland og Nordland fylkeskommune er blant dem som tar til orde for lengre jakt på særlig grågås og kanadagås.
Forslagene spenner fra vårjakt og sommerjakt på ikke-hekkende gjess over dyrka mark til tidligere jaktstart. Utvida jaktmulighet på skarv og måkenes gjenkomst i jakttidsforskriften er også nevnt av flere.
Gåsejakt er også nevnt av rettighetshavere som Finnmarkseiendommen og Norges Bondelag.
Her er det i tillegg fokus på toppjakt etter skogsfugl i januar, noe både Norges Fjellstyresamband og Statskog trekker fram. De fleste ber også Miljødirektoratet berede grunnen for å ta vekk romjulsfredninga:
Sjøl om dette ligger i Viltloven, opphører jakttida på de fleste arter 23. desember, slik at romjulsfredninga for mange arter midlertidig vil vedvare sjøl om Viltloven skulle endres.
Allerede abonnent?
Hold deg oppdatert gjennom året, og få de beste jakttipsene før sesongen starter for fullt.
Med magasinKun digitalt
99 kr/md i 12 md*
+ 9 utgaver av magasinet Jeger
119 kr/md i 3 md*
+ 2 utgaver av magasinet Jeger
*Forutsetter 6 eller 12 måneder bindingstid. Kanselleres når du vil, med tilgang ut bindingstiden. Fornyes automatisk hver måned etter bindingstiden.
Er du under 28 år?
Da får du halv pris på jeger.
Slik fungerer det:Betal med Vipps, del fødselsdatoen din med oss og få halv pris fram til du fyller 28 år. Når du har fylt 28 år endrer vi til vanlig pris, og sender deg et varsel i forkant.
Alle abonnement fornyes automatisk til ordinærpris. Kanseller når du vil, men senest 48 timer før fornyelse. Se Fri Flyts bruker- og abonnementsvilkår her.
