Med kamera og helikopter
Å finne reinsflokkene er ikke alltid like lett; de har god kamuflasje i steinura men blir likevel et lett mål for et kamera på en snøfonn.
– Det er derfor en stor fordel med sol og varme, da flokkene oftest står på snøfonn og blir lettere å oppdage, innleder Karina Gjerde i Norsk villreinsenter,
Lokalkjente med god kjennskap til reinens bevegelser er også sentrale i jobben for å finne flokkene.
– Hvordan blir tellingene gjennomført?
– Det søkes med helikopter over aktuelle områder der en forventer å finne fostringsdyr i de enkelte villreinområdene. Flokker som blir funnet, blir fotografert og registrert, forteller Gjerde.
Bildene gjennomgås i ettertid på kontoret, og de ulike typene dyr på bildet telles (kalv, simle/ungdyr, bukk).
– Det telles opp antall kalver per 100 stk simler/ungdyr, og skråstreken er der fordi det er vanskelig å skille simler fra ungdyr på bildene, derfor inkluderes begge, sier hun.
Hard vinter setter preg
– Er det mulig å si noe om hvordan det står til med villreinen i år basert på observasjonene?
– Bildene er ikke telt opp ennå, men tallene fra år til år vil variere naturlig, så en årgang med telling sier ikke så mye om utviklinga. Tallene må sees i sammenheng med tidligere tall, men et år isolert kan si noe om hva som har skjedd det siste året, forklarer hun.
– Kan det være en fordel for villreinen med årets vær og forhold?
– Den fine våren kan være en fordel ja, men enkelte områder har hatt tøffe vintre forut som spiller inn negativt, konstaterer hun.
Få villreinområder inkludert
Områdene som har vært involvert inkluderer 6 av de totalt 24 villreinområdene vi har i Norge. Dette er Forollhogna, Knutshø, Snøhetta, Rondane, Hardangervidda og Setesdal Ryfylke.
– Er det mulig å se en trend på utviklingen siden arbeidet startet opp på 1980-tallet?
– I noen områder er det lite endringer, men bare årlige variasjoner. Men det er også områder med tydelig negativ utvikling og områder som har endret utviklingen i løpet av de siste 35 årene, forklarer Gjerde.
Årsaksforholdene varierer fra område til område med tanke på hvor skoen trykker og ut ifra tiltak som er gjort for å endre utviklingen.
– Av de øvrige 18 villreinområdene har det kun blitt gjort forsøk på telling de siste fire årene. Der er det ikke nok data per nå til å si noe om trendene, avslutter Karina Gjerde.
Resultatene fra tellingene legges fortløpende ut i Hjorteviltregisteret, der alle som har interesse kan klikke seg inn å følge med.
LES OGSÅ
Villreinjakta i Snøhetta er opplevelsen entusiastene ikke ville byttet med noe. Men det er også seige dagsmarsjer, usikre muligheter til å få dyr og bekymring for den sårbare stammens framtid.
En flott start på villreinjakta. Klart vær og god sikt, jaktkort på fritt dyr og bukker i kikkerten, men det skulle bli en lang og seig dag i villreinfjellet.
Stortingsbehandlingen av villreinmeldingen 13. juni endte i samsvar med innstillingen fra energi- og miljøkomiteen. Det medfører bl.a. at villreinen i sone 1 i Nordfjella skal reetableres snarest.
