Som Svarten sjøl, stikker plutselig et trillrundt selhode opp av det urolige, frådende havet. Taust og uventet småskummelt betrakter draugdyret inntrengerne i vanndyrets eget rike, før steinkobben like plutselig er borte igjen. 

Selv om lankene uvilkårlig griper rundt elgrifla, er det minimal sjanse til å treffe den kålhodestore blinken. Den dupper opp og ned i brottsjøene vest for den værbitte samlingen av holmer og skjær ute i havgapet sørvest for Salten.