Trane – berikelse eller trussel

Fra ødemarksfugl...

Trane er en fugl som mange legger merke til. Den er stor og flott, den vekker oppsikt, spesielt i områder der tranen ikke har vært vanlig tidligere.

I tidligere tider var tranen en sjelden og forsiktig ødemarksfugl. Den fantes omtrent bare i øde skog og fjelltrakter i innlandet. Den var veldig sky, tålte ikke synet av folk, og tok til vingene på flere hundre meters avstand. Hekkeplassen var gjerne ei stor myr. Der hadde fuglene god oversikt i alle retninger, og reiret lå gjerne utilgjengelig på ei tue i bløt myr. 

...til kulturbeite

I dag har tranen spredt seg til nye områder. Nå finnes den helt ut mot kysten. Den har helt forandret sin oppførsel og sitt krav til hekkebiotop. Den sky ødemarksfuglen har funnet seg til rette i jordbrukslandskapet og nær bebyggelse. 

Også kravet til hekkeplass er forandret: Tranen har tilpasset seg folk og kulturlandskap. Nå er det ikke uvanlig å se tranepar gå med unger i veikanten og nær ved bebyggelse. Dette var helt utenkelig for en del år tilbake.

En stor alteter

Hva kan dette bety for våre småviltarter? Det er få som tenker på tranen som en predator på andre arter. Men hva lever tranen av? Noen sier at tranen «stort sett» lever av plantekost, men tranen er alteter. Vi kan sammenligne den med kråkefugl – og det er en stor fugl som trenger mye mat.

På dyrka mark tar den gjerne mark, frø, korn og poteter. Men traner kommer nå også helt inn til husveggene og raserer kjøkkenhager. Som alteter tar den det som byr seg: poteter, grønnsaker, snegler, frosk, padder og mus – samt egg og fugleunger.

Oppgang i nedgangstider

Når vi ser tranen går rolig og napper mat, leter den etter alt som er spiselig. Hver dag går den slik, napper og napper. Av bakkehekkende fugl i tranens beiteområde, er det mange fuglereir eller fugleunger som kan unnslippe? 

De senere åra har mange fjellfugler som lever i samme terreng som tranene, gått sterkt tilbake. Dette gjelder både hønsefugl, forskjellige vadefugler og spurvefugler. Tilbakegangen har helt sikkert flere årsaker. Men det blir påfallende når en annen art øker og utvider sitt leveområde betydelig, mens de andre minker eller forsvinner.

Få fiender

Tranen har få naturlige fiender. Ungene kan være utsatt for rovdyr i tiden før de er flygedyktige. Voksne fugler kan på sin side opptre svært aggressivt ved reirene, og sågar jage bort rovdyr og hjort. En voksen trane kan ta opp kampen med ørn både på bakken og i lufta, der den bruker nebb, bein og vinger til å gyve løs på angriperen.

Hvilken betydning tranen har som predator er lite kjent. Samtidig viser all erfaring at det er lettere å fjerne en art fra lista over jaktbare arter, til å få arter tilbake eller noen nye inn. Men blir det nødvendigvis godt naturmangfold av at enkelte arter får utvikle seg fritt på bekostning av andre arter?

Trane (Grus grus)

Tranen er en stor fugl med lange bein og lang hals. Den veier opptil 6 kg og er vanligvis 95–120 cm høy, men kan bli 130 cm. Vingespennet er nær to meter. 

Fargen er stort sett grå. Kroppen er lys grå, mens det går over i mørk grå utover vingene. I hekketiden har den en særegen oppførsel ved at den «farger» seg brun med myrjord på ryggen, slik at den blir mer kamuflert når den ligger på reiret. Halsen er svart med ei hvit stripe som går fra øyet bakover hodet og ned halsen. Den har i tillegg en liten rød flekk på issen.

Tranen er en trekkfugl som vanligvis kommer i april. Høsttrekket kan starte i august, men kan også drøye til langt ut i oktober. Våre norske traner overvintrer vanligvis i Spania. Tranen er stort sett stedbunden, slik at det samme traneparet kommer tilbake til samme hekkeplass hvert år. Hekkingen starter som oftest så tidlig som snøforholdene tillater det. De to eggene ruges i ca. 30 dager. Ungene forlater reiret så snart de er tørre, og blir flygedyktige etter drøyt to måneder.

Traner endrer dietten etter sesong og næringsbehov. Den tar forskjellige byttedyr som smågnagere, fisk, amfibier, egg og unger av bakkehekkende fugler, insekter, samt plantekost som frø, bær og planter.