Vi støtter at skrantesjuka håndteres med stort alvor. Spredning er katastrofalt for vilt og jakt. Derfor strekker jegerne seg langt – noe myndighetene veit å utnytte:
2000 villrein er felt i Nordfjella sone 1, de fleste av statlige jegere, av en stamme som med møye har vært lokalt forvalta i årtier. SNO fortsetter ufortrødent med å skyte de fleste bukkene i Nordfjella sone 2, fordi staten vil gardere seg. Videre oppfordrer Miljødirektoratet 15 kommuner fra Ulvik i Hardanger til Sør-Aurdal i Valdres, om å skyte ut halvparten av alt hjortevilt. Og over hele landet pålegges jegerne å ta prøver av felt hjortevilt, samtidig som støtteforing av hjortevilt fortsatt forbys.
«Det er betenkelig at næringshensyn trumfer føre varkravene, mens jegerne betingelsesløst må føye seg.»
En slik restriksjonsiver og føre var-politikk er fraværende for sauenæringa:
Sjøl om Vitenskapskomiteen for mat og miljø ikke tør utelukke at sau sprer smitte på grunn av det høye antallet, skal beite-
eksperimentet gjentas: I år blir det dog mer kontroll på saltsteinene, og nye gjeste-
beiter tillates ikke. Men for dagens beitebrukere utenfra Nordfjella-området, er eneste krav at sauene i fire dager etter retur skal stå innendørs eller på et område hvor hjortevilt «ikke kommer til» før møkka skal spas over. Er beitedyra hjemmehørende i regionen, er det ingen krav.
Ifølge forskerne Reidar Borgstrøm, Eigil Reimers og Dag K. Bjerketvedt veit man ikke om skrantesjuka kan spre seg til/ via andre arter. Forsøk har vist at skrante-sjuke under eksperimentelle forhold (mat og injeksjoner) er blitt spredt til aper. Skrantesjuka i Norge ser ut til å skille seg fra den nord-amerikanske varianten, så vi kan heller ikke automatisk overføre kunnskapen som amerikanerne har.
Da er det betenkelig at næringshensyn trumfer føre var-kravene, mens jegerne betingelsesløst må føye seg.
