Det handla ikke om harde møbler eller lite fleksibel arbeidsstilling. Langt i fra: I den perioden jeg har hatt jobben, har jeg skrevet JEGER-innhold på så forskjellige steder som flyplassen i Doha, ute i en robåt og på en fjelltopp 1700 m.o.h. Eller som denne lederen, som er kreert på fisketur (bildet). Slik prøver jeg å tolke begrepet «redaksjonell frihet» så ofte som mulig. For sant å si er det mest kjedelig heimekontor – og det kan knapt kalles eksotisk etter 12. mars.

Nei, tresmaken handla nok om noe anna. Jeg ble rastløs av JEGERs cellulose-avhengighet: Når jeg ønsker å jobbe og lese hvor jeg vil, på den plattformen som passer best der og da, hvorfor skal ikke det også gjelde bladets leserne?

Annonse

Det står respekt av at JEGER er vital i sin 25. årgang. Aller har vært en trygg utgiver etter fusjonen i 2008 med JEGER-gründerne i Se & Hør. 25 år er også ei fin anledning til å se i glasskula: Internett har av prioriteringsårsaker ikke vært en del av Allers strategi for JEGER, og det skal man ha respekt for. Ytterligere respekt står det derfor av at Aller har villet selge, for slik å legge til rette for JEGERs framtid.

1. juli fikk nemlig JEGER nye eiere. Fri Flyt har vist veien til velfungerende publisering både på papir og nett. Det blir spennende å holde rattet når landets første rene jaktblad følger etter. Parallell publisering i månedsmagasin og på nett gir noen muligheter, men også noen utfordringer.

«Jeg tror jegerne er tjent med et redaksjonelt produkt som ikke styres av hvem som betaler influenserne best.»

Betalingsmur er en av dem. Vi har en merkelig tro på at alt digitalt innhold skal være gratis. Men håndverket og jobben krever likevel sitt: Sjøl om en snekker effektiviserer det daglige arbeidet med elektrisk kappsag istedenfor snekkersaga, gjør han da ikke jobben gratis for deg? 

Slik er journalistikken også. JEGER tar isteden gevinsten ut i form av økt tilrettelegging for leseren: Målet er å få et søkbart nettarkiv for de siste fem årgangene. Bare i denne utgaven har vi for eksempel testa over 25 produkter. Ganger du dette med 11 utgaver i året og fem årganger, får du et formidabelt oppslagsverk hvis du trenger nytt utstyr. Det samme gjelder for jaktutøvelsen, enten du er på utkikk etter praktiske tips til nye jaktteknikker, hundehold eller etiske refleksjoner omkring jakta. 

Jeg mener det er behov for rene jaktblad i et land med så høy jegertetthet. Vi trenger debatt hvis jakta fortsatt skal ha høy sosial aksept. Jeg tror jegerne er best tjent med et redaksjonelt produkt som ikke styres av hvem som betaler influenserne best. JEGER vil fortsatt utføre de autorative testene, være kritiske til viltmyndighetene og overvåke de organisasjoner som skal representere oss. 

Men det krever at noen vil kjøpe bladet, uansett plattform. Vi er avhengig av våre lesere. Så jeg håper at du blir med på veien videre.