Kun i innvandringsdebatten er frontene steilere: Idet jeg skriver, marsjerer distrikts-, bonde- og jegerinteresser opp troppene foran Stortinget – bare for å bli avløst av like meningsberettiga dyrevernere og rovvilttilhengere. Dagen derpå slikker man sine sår, teller hvem som trakk flest folk, ropte høyest og fikk mest mediedekning.
Stortingets rovviltpolitikk kan man være enig eller uenig i, men ulovligheter løser ingenting. Slikt gir mindre tillit i opinionen og medvind for motstanderne. Provokasjoner og trusler kan synes virkningsfullt der og da, men «skyt, grav, ti»-postulat gjør ingenting positivt for rovviltjakta, sjøl om det lyder aldri så tøft når ekkoberget svarer.
Jegerne må på samme vis respektere spillets gang når gaupejakta starter om få dager: Etter glansdager med høye kvoter tidlig på 2000-tallet, fikk bestanden en knekk. De siste årene har kvotene vært lave, til fortvilelse for oss som får ei gaupe i rådyrterrenget. Da må man gjøre som best man kan med sportellinger og bestandskartlegging, i håp om at kvotene snart øker.
«Aldri kommer staten jegerne i møte og spør hva som kan effektivisere forvaltninga som jegerne bidrar til.»
Men man løser heller ingenting med å trenere eller motarbeide lovlige vedtak. Det er nok opplevelsen mange i ulvesonen får når miljøbyråkrater og politikere justerer spillets regler. Påfallende ofte kommer miljømyndighetenes vedtak i siste liten, når reaksjonene på samme tid både blir sterkest og den negative effekten for jakta størst.
Dessverre ser det ut til å være en gjenganger i norsk rovviltforvaltning: Ingen «seier» er gratis for dem som vil balansere rovdyrbestandene gjennom økt jakt. Aldri er det slik at staten kommer jegerne i møte og spør hva som kan effektivisere den forvaltninga som jegerne frivillig bidrar til.
Jervejegerne har lenge bedt om å få bruke viltkamera i fangstbåsene og lys på jerveåtet. Først når direktoratet fikk pålegg om å innfri Stortingets bestandsmål og statlig ansatte måtte føle ubehaget ved å drepe nyfødte valper, fant man det formålstjenelig å effektivisere jervejakta (se side 15).
For hvis miljøforvaltningen først har sett lyset, kan de ikke komme jegerne i møte og tillate kunstig lys på uønska arter som mink, mårhund og villsvin? Og hvis rovviltjakta kan effektiviseres, hva med å godta støvere og plotthunder etter bjørn, noe Miljødirektoratet går imot på faglig tynt grunnlag?
