Den vanskelige øvelsen er at klima ikke bare er vær, men de langvarige trendene og endringer som vi ikke husker. Endringer som faktisk berører naturen rundt oss, og viltet som vi høster av. Naturen rundt oss er hårfint tilpassa status quo, men naturen er alt anna enn statisk tilstand. Natur ER endring og tilpasning.
«Vi høster av viltarter som lever på grensa av sin utbredelse. Samtidig kjører vi feite firehjulstrekkere til hyttegrender som blokkerer reinens trekkruter.»
Klimafornektere kan si hva de vil om at det har vært varmeperioder og istider før. Joda, det har vokst skog i Sahara og mangrove-sump på Svalbard. Men det er overveldende enighet blant forskerne om at endringene nå skjer i et tempo og av en årsak som vi ikke har sett før: Vår tilstedeværelse og vårt forbruk. Stilt ovafor dette, er det kanskje ikke så klokt å gamble på at naturen eller teknikken ordner opp.
Det er noen ubehagelige sannheter i dette. Vi høster av viltarter som lever på grensa av sin utbredelse, enten det er rypa og reinen som trenger vinter og snaufjell, eller rådyr som stryker med i harde snøvintre. Samtidig kjører vi feite firehjulstrekkere til fjells for å komme til hyttegrender som blokkerer villreinens trekkruter, og bygger vindmøller og kraftledninger i fjellet for å dekke et stadig økende strømbehov til elbil-parken. Det vesentligste vi oppnår, er nedbygging av natur, lavere kraftpriser og mer forbruk, ikke mindre kull- eller oljeforbruk.
Nyhetssaken i JEGER 5-2019? Den handla om at hjorteviltforskerne fastslår at været den varme og tørre sommeren 2018 ga en markant nedgang og 3–5 ganger så stort avvik som normalt i elgkalv-vektene over hele Sør-Norge. Fort glemt? Nei. Lav slaktevekt fører til sein kjønnsmodning, så elgbestanden har neppe kompensert for dette før i 2022. Kanskje på tide at jegerne også begynner å tenke på sine klimavalg?
