IKKE BARE TROFEER

Selv om man ofte husker godt felling av de største trofeene og synes det er gjevt så får de fleste mange andre jaktopplevelser som kanskje huskes vel så godt. Selv om trofeet er mindre eller man kommer tomhendt hjem kan opplevelsen sitte i hjernebarken så lenge man lever og har husk.

GLEMMER ALDRI

Mitt aller første skudd mot elg er i hvert fall noe jeg sent kommer til å glemme. Jeg hadde vært med på laget noen år bare som driver, men nå skulle jeg også skyte disse store dyrene. Fra før hadde jeg bare skutt fugl. Jeg satt på post i et fjellterreng bevæpnet med en gammel Mauser 98 hvor det plutselig kom trampende en stor elgokse som jeg skjøt på. Jeg husker jeg ble sittende heller småskjelven og se oksen forsvinne etter skuddet og var veldig fortvilet over at den ikke gikk overende. Oksen sprang heldigvis ikke så langt før den fikk et nytt skudd av naboposten. Den hadde dødelige treff, så den hadde ikke kommet så langt men at elgen kunne løpe så langt med et dødelig skudd visste jeg ikke da. 

En annen jaktepisode som sitter spikret i hodet mitt var en gang jeg satt på elgpost og det kom beskjed på radioen at 5 okser var på vei mot meg og naboposten. Jeg trodde først det måtte være fleip men rett etterpå hørte jeg et fryktelig rabalder og fem okser kom løpende ned en li og rett mot oss. Det smalt hos naboposten og rett etter kom en mindre okse løpende på en myr rett nedenfor meg. Jeg plystret og oksen bråstoppet rett før den skulle hoppe utfor et meterhøyt platå. Etter skuddet som hadde gjennomskutt begge bogene hoppet oksen, frambena sviktet naturligvis og oksen slo salto og ble liggende med hodet mot meg stein død. Naboen hadde også skutt en okse og dermed var jakten over. Ingen av oksene hadde store gevir, men ga likevel en fantastisk opplevelse for oss begge.

NÆRKONTAKT

En gang jeg satt på rådyrpost sent på høsten etter at det hadde kommet en del tørrsnø gikk losen for fulle mugger og spenningen økte da jeg hørte den var på vei mot meg der jeg satt rett foran en snøtung gran. Plutselig hørte jeg lyden av snø som falt fra en gren på grantreet bak meg og jeg snudde meg forsiktig rundt. Der ser jeg rett inn i øynene på et rådyr som stod på 2-3m hold! Før jeg fikk løftet riflen klar til skudd var selvfølgelig rådyret borte like stille som det kom på grunn av den tørre snøen som dempet all lyd. Å få sånn nærkontakt med dyr på jakt er en kjempeopplevelse. 

En annen gang ble jeg utrolig nok angrepet av en tiur mens jeg drev på elg. Tiuren kom tøff og uredd imot meg i full fart og mente tydeligvis alvor. Jeg satte frem foten for å avverge det første angrepet og prøvde å jage den bort, men tiuren snudde og gjorde et nytt utfall som jeg avverget med foten igjen. Tiuren stakk noen meter fra meg, jeg løp mot den og nå begynte hissigproppen å skjønne at jeg mente alvor og løp av gårde og tok etter hvert til vingene. Utrolig opplevelse!

UNGE LYKKES

Store jaktopplevelser måles ikke bare i selvskutt vilt og rekordtrofe for meg og det gleder meg å se når andre lykkes, særlig når unge jegere har dagen og alt klaffer blir jeg glad. Første gangen yngstesønnen min Stian var med på rådyrjakt med hund ble han plassert i et stort hogstfelt hvor rådyrene ofte kom. 

Nybegynneren var bevæpnet med en enkeltskudds rifle i 222 Remington med flere patroner lett tilgjengelig i tilfelle flere skudd skulle bli nødvendig. Jeg satt på post i den andre enden av hogstfeltet og før drevet begynte kom det et smell fra Stian og rett etterpå enda et. 

Så kom det på radioen:«Pappa, jeg har skutt 2 rådyr!». De fleste jegerforeldre som har opplevd lignende vet hva jeg snakker om når jeg sier hvor stolt og glad man blir og at det er en mye større opplevelse enn å skyte vilt selv. Det mener i hvert fall jeg. Ingen av rådyrene hadde gevir da det var sent på høsten men denne opplevelsen sitter nok spikret hos Stian så lenge han lever.

På jakt i et terreng hvor det er godt med hjort har jeg skutt tre hinder og en spissbukk i kjempefin los for gode Beaglehunder og stort større jaktopplevelse kan i hvert fall ikke jeg få. Ikke minst å se gleden hos hundeeieren over at hundene fungerer som de skal og gjør en kjempejobb og grunneieren som er glad for at han får de dyrene han har på kvoten. 

Men jeg skal ikke legge skjul på at det var en kjempeopplevelse å skyte en gullbukk i los på en fantastisk jaktdag med noen cm tørr nysnø som dempet lydene godt. Jeg så først bare toppen av det flotte geviret over kanten og satt klar og ventet på at hele dyret skulle komme til syne. Etter en stund som virket som en evighet fant bukken ut at alt så trygt ut og kom over kanten og jeg fikk se det fantastisk flotte dyret før skuddet gikk. En kjempeopplevelse, men det ble på ingen måte noen nedtur at jeg neste gang skjøt en hind i los for en god hund.

KOSTER FLESK

På jaktreiser i utlandet er det ofte størst mulig trofe det dreier seg om for mange. Jaktreiser kan ofte koste flesk og da er det mer forståelig at man vil ha valuta for pengene og skyte bra trofeer. Det gjør ofte også jakten litt mer vanskelig når man er litt selektiv i trofestørrelse og skyter man det første og beste man ser kan pengebunken minke raskt og man må kanskje avslutte jakten alt for tidlig. Greier man å holde igjen skuddet gang etter gang fordi trofeet ikke er så bra og til slutt skyter et monster av et trofe så er jo det fantastisk og man har i tillegg fått mye spennende jakt for pengene. 

Når det er sagt så er det ikke et mindre trofe som ville ødelegge jakten for meg, men stadig mas og press for å skyte fra eller i nærheten av bilen. At guiden gjør alt han kan for at det skytes dyr så raskt og lettvint som mulig sånn at de får inn mest mulig penger er om ikke vanlig, så i hvert fall ikke uvanlig.

Jeg ville mye heller skyte et middels eller mindre trofe etter en spennende og utfordrende jakt enn å skyte et kjempetrofe raskt og lettvint fra eller i nærheten av bil. Sånt er nå opp til hver enkelt da, men det passer bare ikke for meg og gir meg veldig lite. 

Jeg har selv og sammen med sønnene mine skutt mye vilt i Afrika, særlig impala, som de fleste terrengene der nede er rike på. Vi har da skutt både hanndyr og hunndyr, for det meste etter en lang og spennende smygjakt hvor vi har kommet inn på skuddhold i tett bush. Da får man utrolig mye spennede og fin jakt for pengene og verken jeg eller guttene brydde oss mye om trofestørrelsen. Selvfølgelig var det stas når det ble litt størrelse på bukkehornene, men det var på langt nær en nedtur de gangene vi skjøt hunndyr eller små bukker etter en spennende smygjakt.

IKKE BORTKASTET

Jeg har vært på 9 bøffeljakter, men kun skutt 5 bøffelokser. Da tror du kanskje jeg mener at fire av dem var helt mislykket og helt bortkastet? Nei, tvert i mot er det et par av disse jeg kanskje husker best da vi hadde mange spennende og nervepirrende opplevelser. 

Den ene resultatløse bøffeljakten var i Mosambik for mange år siden hvor vi bodde veldig primitivt, dusjet under åpen himmel i lyset fra en parafinlampe med alle afrikas lyder rundt oss. Det var nesten ikke veier her, så det ble mye gåing; ofte en til to mil om dagen.

Det som gjorde denne jakten til noe jeg sent vil glemme var mest av alt da vi jaktet på en grinete gammel bøffelokse som hadde skadet en lokal fisker og måtte inn i et område med 3-4m høyt gress. Gresset var så tett noen steder at det var umulig å komme gjennom og vi måtte bruke veiene som elefantene hadde laget for å ta oss frem. Det samme gjorde bøffeloksen, og vi hørte den og så glimt av den på andre siden av det tykke gresset noen ganger. Ph´en ga meg beskjed om å legge inn en solid (helmantel) som førsteskudd i 375.en for her mente han det fort kunne ende opp med nærkamp! Jeg skal ærlig innrømme at jeg likte meg bare sånn passe der vi gikk og vasset i bløt søle inne i dette tette ”helvetet”. En gang var vi så nær bøffelen at vi hørte den rett bak en vegg av tett gress, men den forsvant fra oss og jeg dro hjem igjen uten bøffel. Men spenningen og opplevelsene gjorde noe med meg og jeg var plutselig hektet og fant ut at jeg bare måtte tilbake for å jakte på denne svarte og farlige ruggen. Senere skjøt jeg fire bøffelokser uten den store dramatikken som man ofte leser om når det jaktes bøffel. Nesten så man begynte å tvile på mange av historiene, helt til jeg skjøt min femte bøffelokse….. 

Jeg tror nok de aller fleste jegere går med en drøm om å skyte et kjempetrofe, men det er viktig at man kan glede seg når man skyter et mindre trofe eller ikke får noe i det hele tatt. Glede seg over jakten, hunder som jobber energisk for at resultatet skal bli bra, glede seg over kameratskapet, bålkosen, den flotte naturen og alt jakten fører med seg. 

Jakt er så mye mye mer enn store trofeer!!

Trofejakt

Betegnelse for jakt på vilt der hodet eller hornene som regel blir kuttet av og hengt opp på plate eller utstoppet som et bevis. Trofejakt har en lang historie, også i Norge. Allerede tidlig på 1800-tallet dro de første trofejegerne til Svalbard. I 1907 alene ble det drept 888 isbjørn av fangstmenn og rike jaktturister. Først på 1970-tallet opphørte denne trofejakten. Trofejakt har de siste tiårene møtt mye kritikk, ikke minst etter felling av arter som inngår i "The big five" i Afrika: løve, elefant, bøffel, nesehorn og leopard. Internasjonalt er det relativt få arter det jaktes på og selv om det er en allmenn oppfatning at disse artene er spesielt truet medfører dette i mange tilfeller kun en begrenset grad av riktighet.

Denne saken fra JEGER-arkivet ble først publisert i april 2017.