Den norske implementeringen av EU-kommisjonens forslag til nytt direktiv for avfall fra skip fikk ett høringssvar, mens høringa på utvida jakttid etter elg og hjort i smitteområdet rundt Nordfjella så langt har fått to svar. Et forslag om endring i vannforskriften fikk seks høringssvar, mens forslaget til ny åteforskrift kan banke i bordet med 50 elektroniske svar.
Men alle blir slått i støvlene av ny viltforskrift: Her er det kommet inn rundt 400 høringsuttalelser, noe Miljødirektoratet bekrefter forekommer når det blir organisert kampanjer i høringssammenheng: Mer enn halvparten kommer fra privatpersoner og dyrevernsida. Her trekkes det alt fra paralleller mellom DAB-radio og rovdyrpolitikk (under tittelen «Rikspolitikere må få ut babygulrot som dere har inn i ørene»), via en smykkedesigner som fatter seg i korthet under postulatet «Stopp utryddelsen av våre rovdyr», til mer begrunnede uttalelser fra Dyrevernalliansen og Dyrenes Rett.
«Unødvendig» hijakt
Men også det departements-oppnevnte Rådet for dyreetikk (sekretariat hos Veterinærinstituttet) framholder at «Hijakt er unødvendig og kan forbys».
Norsk Kennel Klub påpeker på sin side at jakt med hihund er samfunnsnyttig, både som ordinær jaktform på rev og grevling, og i samband med ettersøk etter påkjørsler, uttak av skabbrev, samt jakt på uønska arter som mink og mårhund.
Miljødirektoratets utgangspunkt er at hovedprinsippene i viltforvaltningen videreføres i den nye forskriften. Samtidig blir bestemmelsene nå samla i en mer systematisk forskrift. Det innarbeides videre et skille mellom vilt som forekommer naturlig i Norge og fremmede viltarter.
Farlig spurv
I tillegg til hold av vilt for trening av jakthunder, vekker det sterke reaksjoner at lista utvides med omsyn til arter som kan felles uten særskilt tillatelse. Mens den tidligere omhandla 14 fuglearter og seks dyrearter, utvides lista nå til 27 arter. Hettemåke og fiskemåke tas ut som rødlista arter, og hare anses ikke lenger som en skadevolder, mens pilfink, bokfink, bjørkefink, grønnfink, kjøttmeis, fasan, kanadagås, stripegås, viltlevende kanin og sørhare kommer inn.
Skadefelling etter egen beslutning kan skje hvis det er nødvendig for å avverge vesentlig skade på avling, husdyr, skog, vann eller annen eiendom. Mange spør hvordan småspurv kan utøve «vesentlig» skade, men glemmer at speilvendingsprinsippet ellers freder alle arter: Småfugl kan forville seg inn i bygninger hvor de utgjør en smitterisiko, og hvor eneste utvei er avliving. Forenklinga vil derfor redusere antallet skadefellingssøknader til kommunene.
– Ikke fritt fram
Miljødirektoratets seksjonsleder Knut Morten Vangen understreker at det ikke er fritt fram for å skyte fugler og dyr uten å prøve andre løsninger først.
– En skadefelling er siste utvei når andre tiltak er forsøkt. Fuglen eller dyret må ha gjort vesentlig skade, og uttaket må kun rettes mot skadegjørende individ. Uttaket må heller ikke true bestandens overlevelse, påpeker han.
Ifølge Vangen handler ikke endringene om å liberalisere mulighetene til skadefelling. Det handler mer om å plassere disse sakene på rett nivå i forvaltningssystemet.
