Sørhare mot nord

Over tusener av år har den norske haren utviklet hvit pels vinterstid, noe som gjør den til et lett bytte i vintre med lite snø. Den hopper rundt som en hvit blink nede på bakken for flyvende rovfugl, og lyser blendahvitt mellom busker og kratt for rev og gaupe.

Danner hybrider

Dette er i seg selv nok til at skogsharen kan trues av bestandsreduksjon når klimaet blir varmere. Og nå er sørharen, som er bedre tilpasset snøfattige vintre, på vei over svenskegrensen. Den kan fortrenge vår mer nusselige hare. 

– Dessuten finnes en annen faktor som kan påskynde en overtakelse av landområder, nemlig at den parer seg med skogsharen. Den er større og sterkere enn vår hare. Våre haregutter taper dermed kampen om damene, forklarer Eiken Olsen.

Forskere fra vårt naboland har påvist at når hybridene igjen parer seg, blir avkommet oftest sørhare. Dermed kan de genetiske særegenhetene til den opprinnelige norske haren forsvinne.

Svartelistet

Et økende antall observasjoner av sørhare har blitt innrapportert til Artsdatabanken de senere årene. Flere titalls observasjoner ble rapportert inn bare i 2017, og de fleste individene er sett i Østfold. 

Dette er trolig bare toppen av isfjellet: Et forsiktig, teoretisk estimat fra forskerne, viser ifølge Artsdatabanken anslagsvis 1400 sørharer i Norge. 

Sørharen er vanlig i Sverige, Danmark og andre europeiske land. I Norge er den uønsket vilt, og følgelig svartelistet.

Ukjente konsekvenser

– Fremmede arter som dukker opp i norsk natur, kan utsette bestandene her for sykdommer som de ikke har vært eksponert for før. Konsekvensene av det plutselige møtet kan bli store, sier Olsen.

En ny art kan generelt også bety et nytt og ukjent trusselbilde for andre arter.

– Vi har for eksempel sett hva introduksjonen av mink betød for bakkehekkende fugler. Den har gjort rent bord mange steder, sier fagsjefen i Statskog.

Statskog forvalter landets største jakt- og fiskeressurser, og følger derfor nøye med på bærekraften i norsk viltbestand.

Jegerne hjelper forskerne

Men også forskerne følger med på forekomsten av sørhare.

– Jegere i Østfold mener at de ser stadig flere sørharer. Vi får også inn bilder av dem på viltkameraer i Østfold og i tilgrensende områder i Akershus, har forskningssjef Hans Christian Pedersen ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) tidligere uttalt.

Rapportene fra jegere og kameraer er viktige, siden enkeltrapporteringene inn til Artsdatabanken er vanskelige å etterprøve.

De to hareartene konkurrerer derimot i liten grad om maten. Sørharene spiser stort sett næring de finner i åkerkanter og andre områder påvirket av menneskelig aktivitet. Skogsharene beiter på vegetasjon i fjell og skogsområder og overlever godt på det.

Mer jakt?

Midt på 1990-tallet ble det skutt rundt 50.000 harer i året. 20 år senere ligger nivået på rundt 15.000. Harejakt har gått fra å være en statusjakt for fiffen på første del av 1900-tallet til å bli noe relativt få jegere driver med.

Kan ankomsten av en større, men kanskje noe mindre nusselig haretype, endre på dette?

– Det vil i så fall ikke skje som en følge av at sørharen har mer kjøtt på seg. Den største motivasjonen for å jakte, er utsiktene til gode jaktopplevelser. Men hvis det for eksempel blir mange sørharer i et avgrenset område, kan vi selvsagt håpe på en ny popularitet for harejakt, sier Eiken Olsen.