Et viktig moment for jegerne i Li, er at reven i seg sjøl er et spennende, attraktivt og høystatus jaktobjekt. For man kan lokke med skuddpremier og skinnpriser, men til sjuende og sist er de fleste av oss såpass late at vi primært jakter fordi jaktformen eller jaktbyttet trigger vår jaktlyst.
Voksne rever er blant de lurere og mer varsomme dyra i skogen. De som har prøvd å fange reven med viltkamera, veit hvor lite som skal til før en rev spinner av gårde med en rakett i reverompa. Her ligger akkurat de jaktlige utfordringene du søker for å finne spenning.
«Flere rettighetshavere burde gi ei bonusrype på døgnkvoten til småviltjegere som feller en rev.»
Rødreven byr på allsidige jaktformer, primært åtejakt, lokkjakt og flere former for bikkjejakt. Både den «aktive» og den «passive» jeger kan finne noe som gjør revejakta attraktivt.
Hva med status? Jakt i Lierne-prosjektet har hatt besøk av profilerte jegere som er mest kjente som bjørnejegere eller elgjegere. I betroelsens ømme øyeblikk med likesinnede, innrømmer de likevel at revejakta for dem er like attraktiv, men at den dessverre ikke gir samme status.
Men ting er i endring: Tor Ola Dehli, Kristoffer Clausen & co skal ha ære for at de har gjort lokkjakta til en innfalls-
port, særlig for unge jegere. Grunneiere og rettighetshavere skal ha ros for at de forenkler jakttilgangen gjennom felles jaktkort for større områder, enten det er i Lierne eller Valdres. Så håper vi flere rettighetshavere følger fjellstyrene i Lierne og gir ei bonusrype på døgnkvoten til småviltjegere som skyter rev.
Og så ligger resten av ansvaret på oss jegere: Vi må benytte sjansen når reven skvetter ut av steinura på rypejakta eller dukker opp på rådyrposten. Og vi må gi heder, støtte og status til dem som gjør jobben for oss, for de er enda lurere enn reven.
