Vi har ikke for vane å rose Miljødirektoratet på lederplass. Men i koronakrisa var de raske til å lempe årets storviltprøve, etter konsultasjoner med DFS og NJFF. Årsaken er smittefrykt. Man kan saktens spørre seg om smittefaren ved flertallet av landets skyteanlegg, med standplasser sirlig fordelt annenhver meter. I så måte tror jeg jakta vil by på større utfordringer, når svette jegere stues sammen i ei lita koie uten springvann (se nyhetssak).
Men i år kan altså alle som besto skyteprøven i fjor, jakte uten å skyte opp – men kun de som faktisk betalte jegeravgifta og har rapportert til Statistisk sentralbyrå at de jakta storvilt. Det gjelder også dersom du har kjøpt deg nytt våpen som du ikke har skutt opp med. De som må avlegge skyteprøve, er ferske jegerprøvekandidater, de som ikke tok storviltprøven i fjor, og de som har glemt å rapportere til SSB.
En del ser dette kun som ei gladnyhet: Tenk så enkel gjennomføringa av årets jakt blir når du slipper sette av to eller flere kvelder på skytebanen! Problemet er at dette særlig er de som trenger mest trening; de som fra før bruker for lite tid på skytebanen og som sliter med å få fem av fem skudd innafor «svarten». De som allerede er ivrige skyttere, vil nok ta turen på banen eller trene på egenhånd.
«Stiller du på elgposten med ei børse som du knapt har tatt i på ett år, blir det som å sette seg på sykkel for første gang på flere år. Det vingler litt i starten.»
For det er fare for en lei bismak i etterkant her: Som jegere utøver vi vår hobby med storsamfunnets aksept. Et viktig premiss er at vi ikke skadeskyter. Alle som driver med presisjon- og prestasjonsidretter, veit at trening er ferskvare. Så også med skyting: Stiller du på elgpost med ei børse som du knapt har tatt i på ett år, blir det som å sykle for første gang på flere år. Det vingler litt i starten.
Problemet med jakt er at du kanskje kun har en skuddsjanse i løpet av hele høsten, og at du velger å bruke første mulighet. Da er det ikke rom for vingling.
Jeg vil ikke frata Miljødirektoratet ros for at de valgte å være fleksible. Men ei mellomløsning hadde vært å beholde prøvekravet, og heller sløyfe treningsskuddene. Da hadde man sikra at alle iallfall kom seg en tur på banen, og man fikk luka ut skyttere/ våpen som faktisk ikke innfrir kravet til human jakt.
Derfor håper jeg at du likevel tar turen på banen, særlig nå som det lempes på korona-restriksjonene. Kjenn ditt ansvar for viltet og jaktas anseelse, og støtt samtidig din lokale skytebane, så slipper vi en uheldig vekst i antallet skadeskytinger i høst. Men husk å vaske henda både i for- og etterkant!