Finnmarkingen er vokst opp med rypejakt i nord, og mener det er forsket lite på fjellrypa.
– Dødeligheten er overraskende høy, og vi vet at det ikke skyldes jakt, da området ikke har åpent for jakt. På alle senderne vi har funnet igjen i år har rovfugl vært predatoren, forklarer Karlstrøm til JEGER.
Hvor oppholder fjellrypa seg? Er den stasjonær eller flytter den mye på seg? Hvordan takler den klimaforandringer? Dette er noe av det Karlstrøm har skrevet bacheloroppgave om. Fjellrypa er, om ikke den, så i hvert fall blant de mest hardføre fuglene vi har i Norden, og er en spesialist på å overleve i værharde fjellområder. Det unike er at den trives like godt sommer som vinter i de samme fjellene. Men hvordan bruker den egentlig fjellområdene?
Hvor oppholder fjellrypa seg?
Isak Karlstrøm studerer utmarksforvaltning, med studiested på Evenstad. Han har skrevet bachelor om fjellrypa, og er godt i gang med videre studier. Han kommer fra Finnmark, og fjellrypejakta har vært en naturlig del av oppveksten. Nå jobber han for at fuglen som har levd i skyggen av lirypa skal få mer fokus.
– Jeg har jo vokst opp med fjellrypejakt nord i landet, og det var på mange måter der det hele startet. Så lenge jeg kan huske har fjellrypa fascinert meg. Det er interessant hvordan den klarer å overleve oppå den forblåste knausen hele året, mens andre arter trekker bort, forteller Isak.
For studenten på Evenstad er det lite som slår synet av en fjellrype i vinterdrakt i februar-sol i hjemfjellene, og derfor ble valget enkelt når det kom til studievalg:
– Det som jeg har vektlagt til nå er habitatsanalyser, for å bedre kunne kartlegge hvilke fjellområder som fjellrypa oppholder seg i. Det er interessant å se hvordan bevegelsesmønsteret endrer seg ettersom klimaendringene gir kortere vintre og mindre snødekke. I og med at rypa skifter til vinterdrakt uavhengig av snø eller ikke, så kan man se for seg hvilke vanskeligheter en hvit rype har for å skjule seg for rovfugler og rev på bar mark, forklarer Karlstrøm.
Bruker svenske fjellområder
Prosjektet som Isak Karlstrøm er en del av, er et samarbeid mellom Høgskolen i Innlandet, med Maria Hörnell-Willebrand og Marius Kjønsberg i spissen, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Svenska Jägareforbundet. Prosjektet fikk i 2021 en finansiering på tre år fra Naturvärdsverkets viltfondsmidler i Sverige. For det er på svensk jord studiet foregår:
– Vi har fått tillatelse til å gjennomføre studie i et fjellområde relativt langt sør i Sverige, ett av de sørligste fjellområdene som har en fjellrypebestand. Her har vi i år merket totalt 17 voksne fjellryper med sendere som bruker 4G-nett, altså det samme nettet som på mobilen. Det har gjort at vi kan innhente daglige posisjoner på de merkede rypene, og over tid får man innblikk i bevegelsesmønsteret til fjellrypa, forklarer Isak.
Høyteknologiske sendere med daglige oppdateringer
Senderne som blir brukt, er av topp moderne teknologi. De veier fattige 10 gram, benytter 4G-nett og lades i tillegg opp av lyset gjennom solceller. Og prisen, den havner på 12 000 kroner per stykk. Senderne kan i praksis sende daglige posisjoner fra en rype gjennom flere år, noe som kan være til stor nytte i kartleggingen av habitatet til fjellrypa. Men det forutsetter at fuglen overlever så lenge: X-faktoren her er den store dødeligheten som rypene har.
Heller ikke prosessen for å få satt en sender på en rype er slik du kanskje hadde trodd. For et småmasket ørretgarn kan brukes til mer enn bare fiskefangst: Til rypeforskning er det et tidvis godt og effektivt verktøy for å få merket flest mulige fjellryper.
– Fjellrypa er glad i å springe på bakken. Spesielt om sommeren skal det mye til for at fuglen tar til vingene. Derfor har vi brukt småmaskede garn sammen med påler under merkingen for å fange rypene. Metoden er også skånsom for rypene, forteller Karlstrøm.
– Det foregår på den måten at man gjerne er fire stykker som jobber sammen. Noen skal ha oversikt over hvor rypene beveger seg, mens de andre får satt opp nettet, før det så gjelder å presse rypene mot- og inn i nettet; litt som å jage kyr. Metoden har tidvis vært veldig effektiv, og på det meste hadde vi nesten et helt kull samtidig inne i nettet. Andre ganger er det verre å få det til, men samlet sett har metoden vært mye bedre enn for eksempel bruk av håv, forteller studenten.
LES OGSÅ: Ryperapporten 2022
Fjellrypa er en viktig art i Norge, og prosjektet er et steg i riktig retning når det kommer til forvaltningen av fjellryper. Her til lands er forvaltningen per i dag i all hovedsak basert på takseringer av lirype og tidligere uttak. Da er det alltids rom for forbedringer:
– Det er mye man ikke vet ennå, spesielt i forhold til de raske klimaforandringene som vi opplever nå. Derfor er det viktig at man hever kunnskapsnivået for å kunne drive forvaltningen på best mulige tilgjengelige grunnlag. Rypene er viktige arter, fjellrypa som lirypa, og det forskes mye på dette sammenlignet med veldig mange andre arter. Årsaken til at lirypa har vært høyest prioritert, kan ligge i at den historisk sett har hatt mest betydning. Den gjennomsnittlige rypejeger har tradisjonelt sett gjerne hatt en fuglehund og jaktet liryper, men nå er også fjellrypa i fullt fokus, og det blir spennende å følge med utviklingen fremover, avslutter Karlstrøm.
