Hvordan finner man tiur? Hva spiser tiuren? Å bli en dyktig toppjeger er ikke gjort i en fei. Skal du lykkes med denne jaktformen er det viktig å ha kunnskap om tiuren, dens levesett, og hvordan du utøver jaktformen.
Tiuren går gradvis over fra å beite bær og bærlyng om høsten, til furunåler når løvfallet går mot slutten og etter de første frostnettene. Storfuglen er i utgangspunktet stedbunden, men trekker gradvis høyere opp i terrenget, mot vinterbeiteområdene, når vinteren begynner å feste grepet.
Hva spiser tiur?
Når snøen ligger dyp og skogen er kledd i hvitt, er det furubar som er hovedføden til fugleskogens storvilt. Da trekker den fra leik- og høstområdet til vinterbeiteområdene. Noen forskere i Norge har radiomerket et utvalg tiurer for å få mer kunnskap om hvordan de forflyttet seg, og hvor og hva de beitet om vinteren.
De fant ut at en av tiurene fløy hele 20 kilometer fra høstområdet til en ås med furutrær, hvor den beitet hele vinteren. Omtrent 70 prosent av føden til fuglene bestod av furunåler. Kvister med nåler og ørsmå kongler fra beitefuruer utgjorde 11 prosent av kosten.
Beitefuruer er furutrær som er utsatt for omfattende beiting av tiur. Greinene i trekrona blir nakne. Det er vanligvis kun furunåler igjen ytterst på greinene, fordi tiuren er for tung til å nå ut til disse. Beitefurene har derfor et karakteristisk utseende, som det er lett å få øye på.
Før trodde vi at det var mer næringsrikt bar med mye nitrogen og mindre antibeitestoffer i disse trærne. Men resultater fra ny forskning viser at det verken er mer nitrogen eller mindre antibeitestoffer i beitefuruene, enn andre furutrær i nærheten. Men forskere fant ut at tiurene plukket ut de nålene og kvistene i beitetreet som hadde høyest innhold av nitrogen. Dette betyr at når tiurene samler seg i området med beitetrær, har det sannsynligvis ikke noen sammenheng med næring eller antibeitestoff. Jeg tror en av hovedgrunnene til at de oppsøker slike biotoper, er at det er lettere for dem å oppdage og unnslippe rovfugler.
Uansett hva som er årsaken, er områder med stor tetthet av beitefuruer de absolutt mest interessante stedene å oppsøke for deg som toppjeger. Hvis du finner ferske ekskrementer og furunåler under beitefuruene, er det et sikkert tegn på at tiuren ikke er langt unna.
Toppjakt etter tiur skjer fram til 23. desember i Norge og til 31. januar i Sverige. Toppjakta kan bli en kald fornøyelse, men når tiuren ligger på bakken, da er det verdt det. Se våre 10 beste tips til tiurjakt.
Når bør man jakte tiur?
Kalde og vindstille dager, dypsnø og snøkledd fjellskog i november og desember er gode forhold for toppjakt. Snør det lett i tillegg, er det optimale jaktforhold. Min erfaring at tiuren trykker ekstra godt under slike forhold. Er det det kraftig vind er det tilnærmet håpløst å lykkes med toppjakt.
Tiuren sitter som regel i den øverste tredjedelen av treet, og er enklere å oppdage når trærne er snøkledde. Blir det kaldere enn 20 minusgrader er det lett for at tiuren går i dokk for å spare energi, i stedet for å beite.
Kunsten å smyge
Når du har oppdaget tiuren, gjenstår det som er mest spennende og krevende. Å finne igjen fuglen og smyge seg usett inn på skuddhold. Hvis den sitter og beiter uforstyrret, er det ingen grunn til å stresse. Ta deg derfor god til å planlegge hvordan du skal komme deg usett inn på skuddhold.
Det er lurt å merke seg detaljer i terrenget, ikke minst i nærheten av der tiuren sitter. Et godt tips er å markere hvor den sitter på GPS-en din. En annen løsning, hvis terrenget gjør det mulig, er å knapt slippe tiuren ut av syne og gå i skjul fram til du er på skuddhold. Tiuren er veldig var for bevegelser, så det er veldig viktig å bevege seg rolig i områder hvor du er eksponert. Ikke minst, når du skal legge deg ned og gjøre deg klar for det avgjørende skuddet.
Foto: Christer Rognerud
Tenk sikkerhet
Under toppjakta skyter du nesten alltid mot fugl som sitter i silhuett mot himmelen. Du må derfor alltid ha kontroll på at det ikke befinner seg hus og tettsteder innenfor kulas rekkevidde. Jeg løsner aldri skudd hvis jeg ikke har kontroll på bakgrunnen. Det er ingen tiur verdt.
De fleste skudd på tiur i topp avfyres på avstander mellom 100– 150 meter. Blinken på en tiur er veldig liten på denne avstanden. Et godt anlegg er helt avgjørende for et vellykket skudd. En to-fot eller en jaktsekk fungerer bra som anlegg. Siktepunktet avgjøres av hvordan tiuren sitter. Hvitflekken, øvre del av ryggen eller brystet er gode siktepunkt.
Når du er klar for finalen, gjelder det å holde hodet kaldt. Hvis tiuren aner fred og ingen fare, er det ingen grunn til å stresse. Er den urolig og stresset, er det derimot ikke tid til nøling.
Da gjenstår bare det avgjørende skuddet. Da er bare å puste ut, få ned pulsen og gjennomføre et godt avtrekk, og forhåpentligvis slippe jubelen løs.
Det finnes mange ulike jakttaktikker. Det er som avgjør hva som er aktuell jakttaktikk for deg, har både med gemyttet og den fysiske formen din å gjøre, men først og fremst terrengtypen du jakter i.
Hvis du er av den rastløse typen, kan jeg anbefale å gå relativt fort fram, uten hyppig bruk av kikkert. Fordelen med denne metoden er at du går over mye jaktterreng på kort tid. Det øker mulighetene for å finne fugl, men sjansen er stor for at tiurene oppdager deg først og at den støkkes. Men du finner som regel igjen fuglene på topp innenfor en rekkevidde på 200–500 meter, men da er de ofte mer på vakt og vanskeligere å komme innpå.
Er du en tålmodig og grundig jeger, bør du velge et mer avgrenset jaktområde. Da anbefaler jeg å gå sakte framover i terrenget og bruke god tid til å speide med kikkerten. Denne framgangsmåten passer spesielt bra til små og kvalitative jaktterreng. Med denne jaktmetoden er det mindre risiko for at tiuren oppdager deg. Og du vil støkke færre fugler, enn med en mer aggressiv stil. Denne metoden krever mindre fysisk av deg som jeger, men desto mer tålmodighet og konsentrasjon.
Uansett hvilken taktikk du velger å bruke, er mitt råd å senke farten og bruke kikkerten flittig i områder med stor tetthet av beitefuruer. Men først og fremst må du bruke mye tid ute i jaktterrenget for å finne ut hvor tiurene beiter. Gjør du det, er sjansen stor for at du finner skogens svarte gull. Og kanskje havner storfuglenes konge på spisebordet ditt også på nyttårsaften?
Tips til toppjakt på tiur
Sjekk satellittbilder/flyfoto for å finne interessante jaktområder. Områder med furu i et terreng som ellers er dominert av annen granskog, er interessante biotoper. Trær som kaster skygger med kjegleform er gran. Skygger med blomkålform er furutrær.
Gjør deg kjent med jaktterrenget før toppjakta starter. Marker områder med beitefuruer på kart eller GPS.
Kalibrene 6,5x55 og .222 med helmantlet kule med butt spiss fungerer svært bra på toppjakt, og gir lite kjøttødeleggelse. Kaliber .222 er mer følsom for vind.
Prioriter skytetrening, gjerne på pappfigur av tiur på avstander fra 100 til 200 meter. Dette vil gjøre deg til en bedre skytter og redusere risikoen for skadeskyting.
Unngå å få snø i rifleløpet ved å bruke en bruddsvak tape (maskeringstape) eller sylinderformet tøystykke (må fjernes før skudd avfyres).
Oppsøk myrkjøler, høydedrag og myrkanter med god tetthet av beitefuruer. Gjerne i områder der fjellskogen avløses av fjellbjørk.
Gå sakte og bruk kikkerten hyppig i områder med stor tetthet av beitefuruer.
Tiuren finner du ofte høyt i terrenget når det er kaldt og stille vær. Ikke stress. Tiuren sitter som regel rolig dersom den ikke har oppdaget deg.
Finn et godt skuddsted og anlegg, og få ned pulsen før det avgjørende skuddet.
Tiuren flyr som regel sjelden mer enn 500 meter etter at den er støkket. Følg derfor etter i den retningen fuglen fløy, da vil du mest sannsynlig finne den igjen på topp.
