Etter at det ble påvist skrantesyke på en reinsbukk på Hardangervidda, har det nå blitt jobbet på spreng for å finne ut hva som skjer videre.

I følge Atle Mysterud, professor ved institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo, må smitten ha skjedd i løpet av de siste året. 

Annonse

Det betyr at smitten ikke stammer fra dyr som levde i Nordfjella, der reinsstammen ble skutt ned i 2017/ 2018. Dermed er det usikkert hvor smitten av skrantesyke kommer fra, og hvor den har oppstått. 

I et notat fra Veterinærinstituttet til Mattilsynet, anbefales det å starte med strakstiltak, først og fremst å redusere villreinstammen på Hardangervidda, men også i sone 2 i Nordfjella – den delen av Nordfjella som ikke har påvist CWD-smitte. 

Les også: Forskere tror nå at utbredt gevirgnaging kan være med på å forklare spredningen av skrantesjuken.

– For å redusere risiko for smittespredning på Hardangervidda og spredning til hjortedyr i andre geografiske områder, må vi ha en rask bestandsreduksjon, heter det i notatet til Veterinærinstituttet.

– Veterinærinstituttet vurderer at det i tillegg kan være behov for et ekstraordinært uttak på Hardangervidda så raskt som mulig, skriver Hallingdølen. 

Beredskaps- og sikkerheitsdirektør Jørun Jarp og CWD-koordinator Jørn Våge mener man både må redusere simlebestanden for å redusere tilveksten framover, og redusere tallet på bukker fordi det er bukken som er mest utsatt for skrantesjuke.

Les også: Myndighetene kommer trolig ikke til å utrydde all villrein på Hardangervidda.

Det er også snakk om å bygge fysiske barrierer for å beskytte tamreinen og de nordøstlige villreinområdene.

Jegere får også nå større valgfrihet, og kan felle valgfritt dyr på Hardangervidda