Prosjektet er initiert i kjølvannet av skrantesyke-utbruddet på Nordfjella og Hardangervidda. Smitte er undersøkt på salteplasser i Knutshø, Forollhogna og Nordfjella villreinområde, og skal også se på hvorfor det er så få reinskalver i Knutshø og hvorfor simlene her har mindre melk til kalvene.

Ei tilsvarende undersøkelse ble gjort i 1986, blant anna på Hardangervidda og Knutshø, og viste at sau og rein beita i de samme områda uten at reinen ble smitta av parasitter fra sauen.

Annonse

– Men nå viser våre undersøkelser at villreinen har fått flere saueparasitter. Blant anna gjelder dette en frykta saueparasitt som heter nematodirus battus. Denne parasitten finner vi i jorda på salteplassene, forteller Bjørnar Ytrehus i Vitenskapskomiteen for mat og miljø til NRK.

Kan dø av diaré

– For sauelam kan parasitten gi veldig alvorlig diare, noe som setter lamma langt tilbake i vekst. I verste fall kan det føre til tidlig død i beitesesongen. Det er jo nærliggende å tenke at det samme kan skje med reinsdyrkalvene, sier Ytrehus.

Salteplassene skal gjøre det enklere for sauebøndene å passe på sauene i beitesesongen. Jorda rundt saltsteinene får i seg massevis av salt, og da står reinsdyra og eter på jorda like gjerne som på sjølve saltsteinen.

– Der dyra spiser, der tisser og driter de også. Dermed får de i seg både urin og avføring fra andre dyr, forklarer Ytrehus.

Nye metoder for saltlokking

I samband med skrantesyke-epidemien ble det gjort forsøk på å stenge inn saltsteinene, der ei luke skulle slippe inn sauen, mens hjort og rein ble holdt utafor.

– Det var ikke hjorten og reinen med på. De gikk også inn, så det fungerte ikke så godt. På Hardangervidda og i Nordfjella testes nå automater som ikke slipper saltet ned i jorda. Da bryter du smittekjeden på en måte, forklarer Ytrehus.

Ytrehus bekrefter at de områda som har mest av saueparasittene, også har en nedgang i kalveproduksjonen hos villrein.

Ikke aktuelt med påbud

Mattilsynet har tidligere innført forbud mot å bruke saltstein til vilt. Landbruks- og matdepartementet vil ikke svare på om det er aktuelt å påby sauebøndene salteinnretninger som ikke søler salt ned på jorda i andre villreinområder enn Hardangervidda og Nordfjella. Pressevakt Heidi Riise mener det er et faglig spørsmål som Mattilsynet må svare på.

Seniorrådgiver Julie Enebo Grimstad i Mattilsynet sier at det foreløpig kun har vært aktuelt med tiltak for å avgrense alvorlige, smittsomme sykdommer slik som skrantesyke.

I CWD-soneforskriften er det også krav om at salteinnretningene flyttes flere ganger i beiteperioden for å unngå slitasje på vegetasjonen der saltsteinene står.

– Flytting er uansett viktig for å unngå faste samleplasser der smitte kan bli akkumulert, sier André Høva i Mattilsynet for Nordre Buskerud til NRK.