Professor Atle Mysterud ved Universitetet i Oslo (UiO) mener det er fornuftig at Miljødirektoratet ikke lyttet til Norges Jeger- og Fiskerforbunds (NJFF) ønske om å utvide jakt på rådyr ut januar.
NJFF hadde riktignok et forbehold som ville gitt kommunene mulighet til å avslutte jakta tidligere om snø- og føreforhold tilsier det. Men Mysterud mener dette ikke er nok:
– På generelt grunnlag vil forstyrrelser i januar påvirke dyras kondisjon negativt i typiske innlandsområder med mye snø, ettersom rådyret har fettreserver for tre til fire uker. Langs Sørlandskysten og andre strøk med lite snø og mer tilgang på mat, hadde det neppe vært et problem. Men det forutsetter at lokale viltmyndigheter hadde avsluttet jakta i tide, sier Mysterud til JEGER.
Han mener det er oppsiktsvekkende lite forskning på effekten av ulike jakttider:
– Vi vet foreløpig ikke hva det faktisk vil medføre dersom jakta utvides, verken for størrelsen på bestanden eller for effektiviteten på jakta. Derimot vet vi at mye snø i november betyr at rådyra går en hard vinter i møte, sier Mysterud.
Stress og forstyrrelser
NJFF valgte etter interne diskusjoner ikke å spille inn utvidet jakttid på hjort i forarbeidet til nye jakttider. Mysterud mener at bøjakt på hjort vinterstid trolig hadde vært et bedre alternativ med mindre forstyrrelser for dyra, sammenliknet med en utvidet rådyrjakt med bruk av hund.
– En viktig faktor i jakt på hjortevilt er ikke bare hvorvidt det ligger snø, men hvor stresset dyrene blir. Det er en klart mindre belastning ved bøjakt enn en jakt med drivende hund, sier han.
– Viktigst med tidlig start
Forskerkollega Erling Meisingset ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) er enig med Mysterud i at bøjakt vinterstid er en mindre belastning enn jakt med drivende hund.
Han understreker samtidig at det aller viktigste er å beholde tidlig jaktstart på hjort fra 1. september.
– I denne perioden er det ofte gode lysforhold. Tallene viser at det felles mye hjort de ti første dagene. I fjor skjøt norske jegere over 50.000 hjort, og vi må felle minst like mange i årene fremover. Da er det mye viktigere å beholde tidlig jaktstart enn å ha lang vinterjakt, sier Meisingset.
Ønsker vinterjakt med bukkestopp
Johan Trygve Solheim ved Norsk Hjortesenter støtter også vinterjakt på hjort, men ville hatt klare regler om å ikke skyte bukk før jul:
– Hjortebestanden har vokst jevnt og trutt i mange år. Alle er enige om at vi kan og bør høste mer. Men da er det også på tide å diskutere hvordan vi gjør det. Jeg skulle helst sett at det ikke var lov til å skyte bukk etter 1. oktober, sier han.
Test: Hold varmen med et av varmeplaggene i vår stortest
Solheim ønsker seg en holdningsendring blant jegerne, der man heller skyter ut kalver og koller for å spare premiebukkene.
Ingen etiske betenkeligheter
– Som jegere har vi et ansvar for hvordan samfunnet ser på oss. Da må vi høste slik naturen ville gjort; ved å ta ut unge og eventuelt svake dyr, ikke bare jage etter de største dyra. De beste dyra skal gå igjen etter jakta.
Han peker på at man i områder som grenser til Nordfjella villreinområde er i ferd med å få erfaring med hjortejakt på vinteren. Også tidligere var det mulig å åpne for jakt på hjort i januar i områder med store arealbrukskonflikter.
Les også: – En hjortejeger fryser aldri
– Jeg ser ingen etiske problemer knyttet til vinterjakt på hjort, så fremt man lokalt kan innskrenke jakta i harde vintre. Det kan skje for eksempel ved å forby bruk av løs på drevet halsende hund eller å stoppe jakta helt.
Allerede høyt trykk på bukken
Sverige innfører vårjakt på råbukk, noe som lenge har vært vanlig praksis i Danmark og nedover på kontinentet. Her hjemme ønsker Jegernes Interesseorganisasjon det samme.
– Det vil innebære å skyte bukk før parringene, som skjer i slutten av juli og starten på august. Geitene finner seg nok likevel bukk, da de gjerne går langt ut av sitt vanlige leveområde når de skal pare seg. Men man «får ikke skutt bukken to ganger». I mange områder er jakttrykket allerede for høyt på bukkene, advarer Mysterud.
