Jakta står i ei særstilling i positiv forstand i Norden, og enda mer i Norge: Tre av fire nordmenn er positive til hobbyen vår. Det er brei og folkelig oppslutning rundt den høstingsbaserte jakta som er kjennetegnet for norsk viltforvaltning.
Nettopp «folkelig» og «høstingsbasert» tror jeg er to nøkkelord i jaktas framtid: Jo flinkere vi jegere er til å utnytte ressursene fra jakta, jo stødigere står vi når fokuset på dyrevelferd og miljø heldigvis tiltar. Der er vi på rett kurs, ved at jegernes kunnskap om kjøttbehandling øker.
Det folkelige er mer utfordrende å ivareta, siden urbanisering gjør at flere vokser opp uten kontakt med jakt. Da er det desto viktigere at jegerne blir bedre til å speile mangfoldet i samfunnet.
LES OGSÅ: På rådyrjakt med Jegerjentene.
Sakte vekst blant kvinnelige jegere
Antallet kvinnelige jegere øker, men det er mest presist å si at det øker sikkert, men sakte. Det mest positive trekket i utviklinga er at damene nå utgjør 30 prosent av dem som tar jegerprøven.
Fullt så positivt er det ikke når vi ser på hvor mange som kommer seg på jakt etterpå: Mens 40 prosent av landets mannlige jegere årlig løser jegeravgift, er det under 23 prosent av de 82.000 kvinnelige jegerne som jakter hvert år.
Hvis vi i første instans sikter mot at en like stor andel av de kvinnelige jegerne skal dra på jakt, hvordan kan vi i høst få dratt med ytterligere 15.000 kvinnelige jegere, i tillegg til de 18.000 som løste jegeravgifta i fjor? For som det påpekes i artikkelen om tungdrevet jentevekst innen jakt: Dette er folk som i kraft av å ta jegerprøven alt har vist at de er interessert i jakt.
«For til sjuende og sist er vi alle jegere, kvinner som menn. Da må vi først og fremst danne grunnlag for ei utvikling som gjør at vi aller helst jakter sammen.»
JAKTJENTER I VEKST: Facebook-gruppe som bare vokser
Verdien av å jakte sammen
Det er flere svar på spørsmålet. Derfor er det bra at NJFFs tilbud utfordres og utvikles i samspill og konkurranse med grupper som Jaktjenter og Jegerjentene.
Samtidig tror jeg at mannlige jegere kan bidra ved å sørge for at begge kommer seg på jakt. Det kan også kreve bevisste grep ved å velge kvinner når det blir ledig plass på jaktlaget.
Videre handler det om hvordan damene blir møtt på jakta og på skytebanen. Som «mann, +50» må jeg vedgå at det kan være vanskelig å balansere mellom det å ville hjelpe og det å framstå påtrengende.
Men vel så viktig tror jeg omgangsformen vår er: Det er få steder du møter så mange verdensmestre som i fora der jegere ferdes. Det samsvarer dårlig med at jakta skal være inkluderende og by på trivsel og trygghet.
For til sjuende og sist er vi alle jegere, kvinner som menn. Da må vi først og fremst danne grunnlag for ei utvikling som gjør at vi aller helst vil jakte sammen.
MENINGER OM JAKT: Her kan du lese flere ledere fra JEGER.
