/ Leder

Når jakta blir tallfesta

Stadig mer av viltforvaltninga blir tallfesta og forskningsbasert. Det skal vi jegere være glade for.

Sist oppdatert 25. mars 2022 kl 18.00
jeger i vinterkamuflasje med felt hare og beagle
Rødlista eller ei? Haren er et eksempel på en art som vi gjerne skulle hatt bedre dokumentasjon på.

Det er få naturbrukere som er så mye ute i naturen som oss jegere, og som kan gi så eksakte tall. Men det fordrer at vi rapporterer like detaljert til myndigheter og forskere, som vi gjør til jaktkompisene etter endt jaktdag. 

For det er ingen tvil om at vi går utfordrende tider i møte: Urbaniseringa øker, folk får et fjernere forhold til jakta, og dyrevernsekstremistene vinner fram. Den uheldige treenigheta naturnedbygging – artstap – klimaendringer gjør at vi også må forvente at enkelte arter må beskattes mindre.

Samtidig er det langt unna sannheten for mye av viltet vi jakter på: Rundt 1970 ble det årlig felt 2500–3000 av både hjort og rådyr, samt 6000–8000 elg. Så eksploderte det. 

Elgfellingene har stabilisert seg rundt 30.000 de siste årene, rådyra ligger litt høyere, og hjorten sprengte sist høst 50.000-barrieren for andre år på rad. På femti år har vi altså gått fra snaut 15.000 til drøyt 115.000 årlige fellinger bare på disse tre artene.

Denne jakta er gjennomregulert. Hvert år fastsettes kvoter, og hvert år rapporterer jegerne detaljert hva de ser og hva de skyter. 

Fullt så detaljert er det ikke for andre jaktformer. For sjøl om vi rapporterer samvittighetsfullt antall felte småvilt til Statistisk sentralbyrå, sier statistikken lite om hvor mye vi jakta og hvor mye vi så. 

«Rapportering kan være et mas, men er til jegernes nytte når dalende fellingstall brukes av dyrevernere, forskere og myndigheter til å spå bestandsnedgang.»

Rapporteringa kan synes som et herk – men enda mer rapportering hadde faktisk vært til jegernes egen nytte. Når dalende fellingstall tidvis brukes både av dyrevernere, forskere og viltmyndigheter til å påberope seg bestandsnedgang, må vi slå tilbake med viten og tall:

Hvis utvida jegerstatistikk viser at det jaktes mindre på disse artene, kan vi dokumentere ei drening i jaktinteressene, eller at jakta regulerer seg sjøl når bestandene går ned.

I så måte er det bra at NJFF Sogn og Fjordane fikk gehør på NJFFs landsmøte for økt rapportering av sel, der jegere, fiskere og friluftsfolk bredt inviteres til å delta:

LES OGSÅ: Jaktas verdi i et moderne samfunn

I mange år har det vært frustrasjon over lave bestandsestimat og kvoter fra tospannet Havforskningsinstituttet/Fiskeridirektoratet. Nå tar jegerne sjøl initiativ til bedre og breiere rapportering. Vi forventer sjølsagt at Havforskningsinstituttet  applauderer ideen og støtter alle tiltak som gir forskerne bedre datagrunnlag. 

Så får vi håpe at lignende grep tas for andre jaktformer også. Godt tallgrunnlag og grundig jegerstatistikk er det som best sikrer jaktas framtid i informasjonsalderen.

Les flere redaksjonelle ledere fra JEGERs redaktør.

Publisert 22. februar 2022 kl 13.29
Sist oppdatert 25. mars 2022 kl 18.00
annonse
Relaterte artikler
annonse

Jeger utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen Vesteng | Journalist: Atle Rønning
Annonser: Kjetil Sagen