Jakttidene for storvilt har endra seg til det bedre for jegerne de seinere åra. I 2012 ble jakttida for hjort utvida, og i 2017 ble ulike jakttider for elg samkjørt og utvida i bakkant.
Men det er næringsinteresser som i stor grad har initiert endringene. Sjelden blir jegernes stemmer vektlagt. Det er ingen grunn til å tro at dette endrer seg – særlig ikke de kommende fire åra – ettersom jakttidene nå sorterer under Landbruks- og matdepartementet.
I småviltjakta presser ingen sterke næringsinteresser i bakgrunnen. Derimot ivrer verneinteressene for innstramming, med fuglekikkerne som frontkjempere. Det begynner småviltjakta å lide under:
Stadig nye arter tas bort som jaktbare. I forrige rullering var det havelle, svartbak og gråmåke, og i de to foregående rundene forsvant fiskemåke og hettemåke. Ingen av dem er «viktige» arter som gir mye utbytte, og akkurat det veit verneinteressene å bruke som argument på kjøttvekta.
«Det betyr at enda ei nærjakt, nok en arena for rekruttering, utraderes med et pennestrøk. Det er de små jaktformene som forsvinner først.»
Med flere jegere og et ønske fra statlig hold om rekruttering til sunne hobbyer sett i folkehelseperspektiv, blir det mer kamp om beinet på de andre jaktbare artene.
Samtidig fjernes muligheta for «nærjakt» når arter forsvinner fra jaktlista. Terskelen høynes for rekruttering når lett tilgjengelig og lite verdsatt jakt blir borte.
Dette er særlig tilfelle i denne jakttidshøringa, der Miljødirektoratet for øvrig legger opp til seks år mellom hver rullering i framtida.
Interessant nok avviser direktoratet at de lar Rødlista styre jakttidene, samtidig som 6-årsfrekvensen til samme liste i neste åndedrag brukes som argument for å endre intervallet i jakttidshøringene.
Vi lar slike sjølmotsigelser ligge. Men Miljødirektoratet bør tenke seg om før de fjerner jakttida på tre sjøfuglarter, i tillegg til heilo, rødvingetrost og gråtrost.
Førstnevnte er et grep som vil radere vekk en hel jaktform i sørnorske kyststrøk, der det de siste tjue åra er felt tett på 20.000 ærfugl, svartand og storskarv årlig. Og fjernes trostejakta, er det enda et lett tilgjengelig nærjakttilbud som forsvinner for unge og ivrige jegerspirer.
Sjøfugljakta har ingen sterke næringsinteresser i bakhånd, for stort sett får oppdrettsnæringa skadefellingsløyver på skarv ved behov uansett. Men det betyr at enda ei nærjakt, en arena for rekruttering, utraderes med et pennestrøk. Det er de små jaktformene som forsvinner først.
Lurer du på JEGERs syn i aktuelle spørsmål som berører jegerstanden? Svaret finner du i våre lederartikler.
