Norske rådyrbestander er generelt livskraftige, og vårt minste hjortevilt er tallrikt mange steder. Men til tross for høy avskyting, kunne vi med enkle grep felt enda flere rådyr.
DEN VIKTIGE GEITA: Rådyrgeita utgjør selve grunnstammen i rådyrstammen og bør skjermes mest mulig. Anbefalt uttak er mindre enn 20 prosent.
Lesetid: 7 minutter
Som alle viltlevende bestander av hjortedyr, påvirkes også rådyrstammen hele tiden av de økologiske forholdene. Et områdes bæreevne – altså de naturgitte leveforholdene som til enhver tid kan tilfredsstille artens minimumskrav – er avgjørende for antall individer i en populasjon.
Et godt leveområde for rådyr betyr tilstrekkelig tilgang til mat og vann, samt vern mot vær og naturlige fiender. Ikke minst må geitene finne områder hvor de trygt kan føde sine lam, slik at de er mest mulig forskånet for rovdyr og menneskelig påvirkning den første og mest sårbare perioden.
RIKTIG UTTAK: Ved å legge uttaket primært på lam og bukk, sikres en god produksjon også til neste år.
Kantsoner og kulturlandskap
Slike biotoper (leveområder) kjennetegnes i stor grad av oppdelte skogsområder hvor de forskjellige terrengavsnittene glir over i hverandre, med kort vei til kantsoner ut mot åker, eng og hei. Det er stor variasjon i nødvendige nyttevekster, og plantelivet kjennetegnes av mye urter som er viktig i artens kosthold sommers tid. Like viktig er det at dyrene har god tilgang til åkerbeite og blåbærlyng om vinteren, samt nødvendig beite i de mest produktive kantsonene i vanskelige overgangsperioder.
I praksis er det mange individer som ikke lever i slike optimale leveområder. Da må de i løpet av året vandre mellom de forskjellige markavsnittene (habitater) som til enhver tid dekker dyrenes behov for skjul og føde best mulig.
SÅRBARE: Særlig de første to ukene er rådyrlammene svært utsatt for predasjon fra rev – og bondens slåmaskin!
Den røde røveren
Ved optimale tilstander er rådyras naturlige dødelighet lav, særlig i perioder med gode klimatiske forhold. Under gunstige forhold kan årlig tilvekst i en rådyrbestand utgjøre så mye som 60-70 prosent. Da sier det seg nesten selv at jaktas reduserende effekt er relativt marginal. Det ble tydelig illustrert da den største dødelighetsfaktoren forsvant en stund fra midten av 70-tallet:
I 1976 ble en liten middbeslektet parasitt med det velklingende navnet Sarcoptes scabiei påvist i Lierne i Trøndelag, noe de fleste jegere og skogsfolk raskt lærte å kjenne som reveskabb. I løpet av de neste tjue årene ble rødreven utsatt for en massiv biologisk krigføring, noe som førte til en betydelig redusert revebestand over mesteparten av landet.
Dette hadde en svært positiv effekt for rådyrstammen, som mange steder opplevde nærmest eksplosiv vekst: Aldri tidligere har vi hatt så mye rådyr i Norge som på slutten av 80-tallet og omtrent gjennom hele 90-tallet. Vi trodde at bestandsutviklingen nærmest ingen ende ville ta og forlangte lengre jakt, vårjakt på bukk og kvotefri jakt.
«Heldigvis har rådyret blitt betydelig oppgradert som jaktobjekt, og ivrige jegere vet å verne om viltet. Men ennå ser det ut til at verken sentrale eller lokale forvaltningsmyndigheter helt forstår at også rådyrbestanden må forvaltes med aktsomhet.»
Tre bremser
Men reven er for lengst tilbake, tilsynelatende enda mer livskraftig enn den var før reveskabben kom snikende inn fra øst. Vi jegere har fått en betydelig og farlig konkurrent til rådyrjakta: Forskerne har påvist at voksne geiter i snitt føder 2,4 lam, men at rødreven kan drepe langt over 50 prosent av alle levendefødte lam.
Noen steder utgjør også gaupa en vesentlig dødsårsak i lokale rådyrbestander. I tillegg står slåmaskinene stedvis bak et betydelig uttak av nyfødte rådyrlam.
Til sammen sørger disse tre hovedpredatorene for en langt mindre nettotilvekst med rådyr enn tilfellet var på 80-tallet. Dette toppes enkelte år av en streng norsk vinter som utgjør en betydelig bestandsregulerende faktor. Her blir det spennende å se om klimaendringene utelukkende vil slå positivt ut for rådyrene.
VALGET ER DITT: Ønsker du å skyte få, men store bukker? Eller mange små isteden? Du kan ikke få alt på en gang.
Døde geiter føder ikke lam
Heldigvis har rådyret blitt betydelig oppgradert som jaktobjekt, og ivrige jegere vet å verne om viltet. Men ennå ser det ut til at verken sentrale eller lokale forvaltningsmyndigheter helt forstår at også rådyr-bestanden må forvaltes med aktsomhet.
Forskningsresultater fra Sverige og Danmark er ikke direkte overførbare, men et uttak av mer enn 20 prosent geit vil fort gi reduksjon i bestanden. Og det er ganske enkelt det som skjer mange steder: Det felles primært for mange voksne geiter.
Hos rådyrbestanden utgjør nemlig geitene i større grad den verdifulle bestandskapitalen og bærende aktiva, som sørger for at vi kan ha et stabilt uttak av renter i form av lam og ungdyr. Selv for en erfaren jeger er det ikke enkelt i en kjapp skuddsituasjon å avgjøre om det er bukk eller geit som dukker opp, særlig på slutten av jaktsesongen når bukkene som regel har felt geviret. Dette gjelder spesielt i forbindelse med jakt med drivende hund.
Den røde fare: Rødreven er rådyrets verste fiende. Den jeger som ønsker å skyte mange rådyr, bør skyte minst like mange rever.
Domino-effekt
Ved å felle et høyproduktivt avlsdyr, tar du i realiteten samtidig ut mange flere dyr enn bare dette ene:
Rådyret har forsinket implantasjon. Det betyr at geita etter å ha blitt bedekket i juli-august, går med de befruktede eggene i livmoren. Disse begynner først å utvikle seg i januar. For jegeren er det altså umulig å avgjøre om det felte hunndyret er befruktet under ordinær jakttid på høsten.
Under normalt gode forhold føder friske geiter tvillinger allerede som treåringer, og ikke sjelden fortsetter de med dette fram til de er 8-9 år. Trolig fødes det også en større andel trillinger enn vi tror, men ett eller flere av lammene blir borte på grunn av predasjon før vi ser dem.
I tillegg til å skyte vekk neste års produksjon, blir også årets lam svært utsatt hvis geita felles. Disse er svært uerfarne individer som ikke har fått nødvendig opplæring fra mordyret i kunsten med å overleve gjennom en norsk vinter, på grensen av artens utbredelsesområde.
FARLIG KATT: Også gaupa gjør grove innhugg i lokale rådyrstammer. Ei hunngaupe med to unger spiste denne bukken i løpet av ei vinternatt.
Vanskelig samarbeid
Dagens oppdeling og arrondering av rådyrvald er på ingen måte egnet til samarbeid og enighet over valdgrensene. Rådyret har en noe særpreget spredningsbiologi og foretar i tillegg som regel sesongmessige vandringer. Det kan medføre at en mer eller mindre lokal rådyrstamme lett overbeskattes:
I områder der dyrene sprer seg mye, kan enkelte rettighetshavere skyte mange dyr og likevel få stadig tilførsel fra områdene rundt. Det skaper naturlig nok på ingen måte gode samarbeidsforhold mellom jaktnaboer og er et dårlig utgangspunkt for en felles, enhetlig forvaltningspolitikk over større arealer. Slikt naboskap vil fort virke negativt på de fleste fellestiltak som ellers er positive for rådyrstammen, eksempelvis intensiv bekjempelse av rødreven.
GAMMEL OG GRÅ: Ei gammel geit uten i fjorlam har uten tvil gjort sitt i produksjonens tjeneste. Skrantende kondisjon understrekes av svært liten aksjonsradius og partier med pelslus.
Driftsplanområder
Jo flere rettighetshavere og jegere som har samme innstilling og målsetting for en rådyrbestand, jo enklere er det å styre utviklingen i ønsket retning. I klartekst betyr det at etablering av driftsplanområder er et stort skritt i riktig retning.
Her er det en rekke faktorer man må enes om: Er man fornøyd med dagens jaktutbytte i antall dyr, er viltskadene innen jord- og skogbruk akseptable, og hva med frekvensen på trafikkulykker forårsaket av rådyr? Videre er det nødvendig å enes om en felles avskytingspolitikk: Ønsker man å felle flest mulig dyr eller er målet å ha eller felle store bukker? Det er ikke mulig å få til alt. Men med en ensartet og lojal avskyting i et større område, er det økte muligheter til å styre utviklingen i ønsket retning.
Et grunnleggende problem er å få alle mindre grunneiere og rettighetshavere til å organisere seg og enes om et felles mål. Men har man først lykkes i dette, spiller det liten rolle når rådyrene tas ut innenfor de biologiske rammene for arten, noe som er positivt for dem som vil ha lengst mulig jakt.
GULL VERDT: Ei slik høyproduktiv geit bør bokstavelig talt vernes om av den ivrige jegeren. Hun er selve garantien for en stor og stabil bestandstilvekst.
Mange muligheter
Virker alt dette veldig komplisert? Husk at rådyrenes mange utfordringer også gir like mange muligheter for de jegere og rettighetshavere som ønsker å forvalte sin rådyrstamme på best mulig biologisk måte.
Som en tommelfingerregel anbefales et uttak på 20 prosent geit, 30 prosent bukk og 50 prosent lam. Trolig er dagens jakttrykk i største laget i en del områder. Det felles ikke nødvendigvis totalt sett for mange dyr, men selve jaktaktiviteten er såpass intensiv at dyrene blir stresset av gjentatte forstyrrelser og velger å forflytte seg fra optimale beiteområder til roligere terrengavsnitt.
Uansett hvordan vi forvalter rådyrbestanden ved jakt, vil stammens størrelse variere betydelig fra år til år, avhengig av økologiske faktorer vi ikke kan styre. Men ved riktigere uttak vil det bli flere dyr å jakte på.
Fem råd for flere dyr
1) Man må ikke nødvendigvis fylle kvota hvert år, særlig hvis vinteren har vært tøff og bestanden er i nedgang.
2) Om mulig, skyt heller bukkelam enn geitelam.
3) Premier jegerne som aktivt går inn for å felle ungdyr og årslam. Refusjon på en del av fellingstillatelsen er en belønning som trolig oppmuntrer flere til å tenke forvaltning.
4) En annen løsning er at jegerne kan felle to årslam i stedet for et voksent dyr.
5) Husk at rødreven kan ta halvparten av tilveksten i rådyrstammen. De som heretter vil skyte mange rådyr, bør skyte minst like mange rever!
Allerede abonnent?
Hold deg oppdatert gjennom året, og få de beste jakttipsene før sesongen starter for fullt.
Med magasinKun digitalt
99 kr/md i 12 md*
+ 9 utgaver av magasinet Jeger
119 kr/md i 3 md*
+ 2 utgaver av magasinet Jeger
*Forutsetter 6 eller 12 måneder bindingstid. Kanselleres når du vil, med tilgang ut bindingstiden. Fornyes automatisk hver måned etter bindingstiden.
Er du under 28 år?
Da får du halv pris på Fri Flyt.
Slik fungerer det:Betal med Vipps, del fødselsdatoen din med oss og få halv pris fram til du fyller 28 år. Når du har fylt 28 år endrer vi til vanlig pris, og sender deg et varsel i forkant.
Alle abonnement fornyes automatisk til ordinærpris. Kanseller når du vil, men senest 48 timer før fornyelse. Se Fri Flyts bruker- og abonnementsvilkår her.
