Unngå gebyr og lever fangstrapporteringa i tide

– Den nye løsninga over Altinn ble innført i 2019, og har gjort rapporteringa mye enklere både for oss og jegerne, sammenlignet med den tidligere papir modellen og den forrige internettløsninga. Men antallet som har rapportert har holdt seg stabilt på rundt 90 prosent. Vi må tilbake til tidlig 2000-tallet, når gebyret ble innført, for at vi kan se en veldig tydelig økning, sier Terje Olav Rundtom, som er seniorrådgiver hos statistisk sentralbyrå. 

Ekstragebyret for den som ikke leverer fangstrapport er 220 kroner. Med 20 000 jegere som ikke rapporterer blir det fort store summer totalt sett. Blir tallet det samme i årets rapport, er det snakk om nesten 4,5 millioner kroner i tilleggsavgifter.

Det er lett å utsette rapporteringa. Men venter du for lenge er løpet kjørt, og du blir nødt til å betale en unødvendig dyr jegeravgift for neste sesong. Jeger-redaksjonen anbefaler å ikke henfalle til prokastrinering, men i stede sette av de minuttene det tar å få oppgaven av skuldrene.

Poenget er ikke bare å unngå gebyret, en vel så viktig motivasjon er at rapportene bidrar til god viltforvaltning. Fangstrapportene er viktige tall som skal legges sammen og danne et helhetsbilde på hvordan ståa er ute i norsk fauna. Sluntrer vi jegere unna, risikerer vi en feilaktig viltforvaltning som igjen kan påvirke jakta.

I jaktåret 2021-2022 var det hele 528 399 nordmenn og nordkvinner som sto oppført i jegerregisteret. Fordelingen er fortsatt svært mannsdominert, men det har det foregående året vært økning i antall kvinner, med 82 157 totalt registrerte kvinner. En økning på rundt 3000 fra 2020-2021. Av alle registrerte så var det under halvparten som betalte jegeravgift og som da regnes som aktive, med 195 226 jegere.