– Inntil det fastsettes nye regler om bruk at nattoptikk, vil Miljødirektoratet avstå fra å anmelde bruk av nattoptikk når jaktutøvelsen ellers vurderes som forsvarlig, uttalte seksjonsleder Trond Flydal ved juridisk seksjon hos Miljødirektoratet tidligere i vår, da det ble klart at påtalemyndigheten ikke ville reise tiltale mot Kristoffer Clausen.
– For sikkerhets skyld: Mener dere her nattoptikk generelt eller kun termisk?
– Vi mener nattoptikk uten synlig lys. Men bruk av nattoptikk må ses i sammenheng med viltloven § 19 om human jakt og kravet om forsvarlig jaktutøvelse: Jakt skal foregå slik at vilt ikke utsettes for unødige lidelser og uten fare for mennesker, husdyr eller skade på eiendom, presiserer Flydal.
LES OGSÅ: Kristoffer Clausen har fått mye støtte fra jeger-Norge
Stiller strengere krav til jegeren
– Miljødirektoratet har tidligere hevda at termisk er forbudt. Hvis dere nå ikke skal anmelde, betyr det at lovverket likevel ikke var så entydig?
– Straff kan bare anvendes hvis det kommer helt klart fram i lovbudet at noe er straffbart. Påtalemyndigheten mener at dette ikke er klart nok i viltloven, og vi retter oss etter det.
– Betyr det fritt fram for nattoptikk uten synlig lys, uansett art og jaktform, så lenge jaktutøvelsen ellers er forsvarlig?
– Påtalemyndigheten begrenser ikke vurderingene til en bestemt art eller jaktform. Men om en jaktsituasjon med nattoptikk skal anses forsvarlig, må avgjøres i det enkelte tilfelle. Dette stiller krav til sikker bakgrunn, om det kan utføres et ettersøk og lignende.
Jobber med ny viltlov
Miljødirektoratet varsler at de i det pågående arbeidet med modernisering av viltloven vil bidra til klare regler for hvilke lyskilder og andre tekniske hjelpemidler som er tillatt. Landbruks- og matdepartementet vil ikke gi noe tidsestimat for ny viltlov, men er allerede forsinka med en planlagt innspillsrunde. Med normale høringsfrister vil ny viltlov neppe komme før i 2025.
– Hva er Miljødirektoratets utgangspunkt her når det gjelder nattoptikk og termisk?
– Vi har fått i oppdrag å innhente kunnskap om hva som finnes og eventuelt er på gang, før vi utreder fordeler og ulemper. Vårt utgangspunkt er at jakt skal foregå innafor rammene av viltloven § 19, så får utredninga belyse hva som bør tillates. Det innbefatter jaktetiske aspekt, artenes sårbarhet for beskatning, og når på døgnet jakt bør foregå, sier Flydal.
JEGER mener: En avklaring som Miljødirektoratet og NJFF for lengst burde besørget
Definerer hvor «effektiv» jakta skal være
– Kan ny teknologi bidra positivt til mer human jaktutøvelse?
– Tekniske hjelpemidler kan ha både fordeler og ulemper. Jaktetiske problemstillinger kan være hvor effektiv vi ønsker at jakta skal være og i hvilken grad viltet skal «ha en sjanse». Hvor går balansen mellom å legge til rette for skumrings- og nattjakt versus muligheta for effektivt ettersøk? Det blir også ei vurdering av om jaktmetoder og -utstyr skal skille mellom vilt hvor vi ønsker større uttak versus arter hvor uttaket må begrenses, avslutter Flydal.
