Sjøl får jeg journalistskam av alle skamuttrykk som dukker opp hver gang et tema blir problematisert, men la nå det ligge: Poenget er sosiale mediers fryktelige makt som holdningsskaper og gapestokk, uten rom for resonnement og respekt for ulikheter. Alt er kategorisk. Da må vi være på vakt for jakta.
LES OGSÅ: – Jegerne er forbanna, og det med rette.
På Facebook og Instagram er det sosiale presset blitt såpass sterkt at NJFF gir råd om hva slags bilder som kan legges ut. Men blir jaktmotstanderne mer tilfredse av det, så lenge vi i det hele tatt legger ut bilder av jakt? En bekjent felte nylig en rev for beaglen, og jeg tok begeistra bilder av jeger og jakthund på fallet. Men det var blankt nei til å legge ut bildet på Facebook: Det opplevdes vanskelig å forsvare reveskuddet når reven ikke skulle spises. Pelsen som ressurs høsta heller ikke særlig gjenklang, sia pels også er blitt paria.
NRK Ytring har publisert et innlegg av NOAH-leder Siri Martinsen kalt «Den store jaktskrønen» (sept. 2019). Hun hevder at norske jegere utrydder ville dyr, mens staten velsigner utviklinga ved å la jegerne skyte utryddingstrua rovdyr for å øke utbyttet i elgjakta: «Den største årsaken til tap av naturlandskap, (...) er kjøttproduksjon: Slutt å spise dyr, og man redder dyr fra et pinefullt liv i fangenskap samtidig som man redder ville dyr fra å bli fortrengt fra sine leveområder (…) Man skal ikke diskutere ville dyr lenge, før de tre små ordene «vi må regulere» dukker opp. Men vi må riste av oss forestillingen om at det er «nødvendig» at vi mennesker «regulerer» alle andre arter», hevder Martinsen.
«Agnet svelges rått i ei tid der folk flest prøver å ta riktige valg for klima og miljø, mens politikerne vegrer seg for å fronte tiltak som kunne monnet.»
Slik forenkles og fordummes debatten innad i menigheten. Man kan undres om det er så tungt å få gjenklang for dyrevern når man må forvrenge virkeligheten: Det går raskt å telle de som har fått statens velsignelse til ulvejakt for å felle mer elg.
LES OGSÅ: Bærekraftig jakt
Problemet er at agnet svelges rått i ei tid der folk flest prøver gjøre riktige valg for klima og miljø, mens politikerne vegrer seg for å fronte tiltak som virkelig kunne monnet. Ekstremt dyrevern får oppslutning i kampanjer mot høringer (se nyhet side 12) og det skapes et inntrykk av at jakta er noe natur- og dyrefiendtlig.
For nei, du redder verken klima eller regnskog ved å slutte å spise elg. Du gir ikke engang elgen et bedre liv eller en lettere død, snarere tvert imot. Du bare utnytter jordas ressurser enda dårligere. Dette er viktig å få fram på de steder der jakt diskuteres. Og da må vi tørre snakke om det, og ta diskusjonen de gangene jakt- og kjøttskam brer seg i forsamlingen.
