Det understrekes fra forskerhold at det er for tidlig å konkludere: Det dreier seg foreløpig om kun en positiv prøve, og det er brukt svært følsomt utstyr. Man er derfor i gang med å se nærmere på funnene.
Saltsteiner som «hotspots»
Det var på Villreinrådets fagdager på Geilo nylig at Bjørnar Ytrehus fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) presenterte funnet som har skapt uro.
Skrantesyke er en sykdom som spres via prioner. Prioner er svært motstandsdyktige for fysisk påvirkning og man antar at de kan forbli i det fysiske miljøet i lang tid. Smitten kan bli værende i miljøet i lang tid selv om det ikke er smittede dyr der.
I mange områder med sauebeite er det vanlig å sette ut saltsteiner. Dette har flere funksjoner, blant annet at sauen ikke så lett skal trekke ut av områdene.
Men saltet er også attraktivt for hjortevilt. I forbindelse med CWD-utbruddet har man sett på om saltstein-plasser kan være «hotspots» for smitteoverføring hos hjortedyr. Flere saltsteinsplasser har derfor blitt inngjerdet med variabel suksess, og Mattilsynet har i tillegg innført forbud mot saltstein til hjortevilt.
Urovekkende funn i Hallingskarvet
Gjennom et forskningsprosjekt har man nå prøvd å finne prioner i jordprøver fra salteplasser i Nordfjella. Funnene som er gjort i Nordfjella Sone 1 – områdene mellom Lærdal-Hemsedalsfjellet og Hol-Aurland – er på saltsteinplasser hvor det har vært både sau, elg, hjort og rein.
Mer overraskende var funnet av prioner i jordprøver fra en saltsteinplass i sone 2, det vil si Hallingskarvet/ områdene mellom Hol-Aurland og Bergensbanen.
Her har man fram til nå ikke påvist skrantesyke. Staten gjennomførte likevel en begrensa nedskyting av 55 villreinbukker vinteren 2019.
Funn på fire av 21 steder
Ytrehus setter relativt stor lit til resultatene, men forskeren mener det er for tidlig å konkludere helt:
– Det er tatt prøver på 34 lokaliteter. På disse lokalitetene er det tatt en prøve fra salteplassen og en kontrollprøve (uten synlige spor etter dyr). Noen av lokalitetene har blitt prøvetatt siden høsten 2017, mens andre bare har blitt prøvetatt i 2018 og 2019. Vi har totalt omkring 500 prøver. Foreløpig er det bare gjort målinger på prøver fra 21 av salteplassene, så vi er fortsatt i en innledende fase. Det ble gjort positive funn på fire plasser, sier Ytrehus til JEGER.
– Hvilken betydning vil dette få for reetableringen i Sone 1?
– Vi må først gjøre flere undersøkelser, og så får vi vurdere hva funnene betyr.
– Er det sannsynlig at dette ikke vil få noen betydning for eksisterende plan om CWD-begrensning på Hardangervidda og en eventuell nedskyting i statlig regi?
– Det har jeg ikke noen formening om, sier Ytrehus.
Ulik smittegrad hos villrein og tamrein
Prionfunnet fra jordprøvene er en av flere brikker som man bruker for å få bedre oversikt over hvor man har skrantesyke, samt hvordan den spres og smitter.
På fagdagene la Ytrehus også fram ny kunnskap om smittsomhet blant rein: Den viser at over 55 prosent av villreinen er svært mottakelig for prioner, mens tamreinen ligger under 20 prosent. Dette kan variere, også fordi det er kartlagt sju ulike genvarianter av priongenet.
Miljødirektoratet og Mattilsynet skal i løpet av november ta en beslutning om man vil gjennomføre en statlig nedskyting i vinter for å ta ut flere dyr på Hardangervidda. Hensikten er blant annet å få et tilstrekkelig antall CWD-prøver fra villrein i området.
