Der det minst kan gå galt
Hvorfor startet man prosjektet FriKalv?
– Bakgrunnen var at en så behovet for enda større handlingsrom innen den lokale bestandsforvaltningen av hjort. Dette var knyttet til ønsket om større fleksibilitet og effektivitet i selve jaktutøvelsen, samt behovet for å redusere graden av beiteskader for utsatte jaktrettshavere, forteller Vebjørn Veiberg, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Hvorfor bare fri kvote på kalver?
– En har ikke tidligere erfaring med hva et slikt kvotefrislipp ville kunne resultere i. Derfor var ønsket å prøve ut et slikt tiltak med den alderskategorien der det minst kan gå galt, altså der det er potensielt minst innvirkning på bestandsstrukturen- og tilvekst, forklarer han.
Det viser seg at i de 3 forsøkskommunene økte andelen av felte hjortekalver med 3 prosent, sammenlignet med nabokommuner som ikke var en del av prosjektet. Selv med variasjon mellom ulike valg økte det totale antallet
– Ingen dramatiske endringer
Høsten 2022 ble det åpnet for kvotefri felling av hjortekalver i 75 kommuner i Norge. Hvilken samlet effekt dette har hatt for de involverte kommunene er foreløpig usikkert. De endelige fellingstallene vil være klare i slutten av januar. Om dette er en ordning som er kommet for å bli, gjenstår å se.
– Basert på resultatene fra våre 3 forsøkskommuner vil en åpning for fri felling av hjortekalver derimot ikke medføre dramatiske endringer i det totale antall felte hjort, eller i aldersstrukturen i uttaket, sier seniorforskeren.
– I «verste fall» oppnår en å bremse bestandsveksten/redusere bestanden på en sunn måte. Et økt uttak av kalver kan medvirke til å spare flere av de eldre dyrene, legger han til.
LES OGSÅ: Til minne om hjortejegeren Kurt Oddekalv (1957-2021)
Mange positive men også bekymringer
For å samle erfaringer og synspunkter på tiltaket, ble det gjennomført en spørreundersøkelse i etterkant av prøveperioden, som fikk inn rundt 400 besvarelser.
Det fremkommer i undersøkelsen at omlag halvparten av jegerne felte flere hjortekalver som følge av FriKalv. Av den andelen som ikke hadde felt flere kalver, var årsaken først og fremst mangel på skuddsjanse, i tillegg var også mangel på tid det som begrenset jaktuttaket.
Prøveprosjektet har fått god respons hos mange av jegerne, der 55 prosent av de som besvarte spørreundersøkelsen var positive til tiltaket. Riktignok var 35 prosent av besvarelsene negative, i bekymring for at tiltaket ville føre til for høye fellingstall av hjortekalv og mangel på oversikt over bestandsuåviklingen. Et av synspunktene var dårlig utnyttelse av kalvens vekstpotensial.
LES OGSÅ: Slik skiller du ung og gammel hjortekolle fra hverandre
Må unngå at hjorten blir sett på som skadedyr
Skytes det for lite hjort i Norge?
– Det finnes ikke et felles svar for dette. Den lokale situasjonen varierer stort. Det er ingen nasjonal tilstand eller nasjonale mål knyttet til bestandsstørrelser eller -kvalitet. Enkelte kommuner og regioner har helt klart utfordringer med for tette hjortebestander. Andre ønsker mer hjort.
– Det er viktig både for hjortebestanden, for primærnæringsinteressene og for levemiljøene til hjorten at det felles NOK hjort. Høye bestandstettheter over tid har en rekke negative konsekvenser både for hjorten og for samfunnsinteresser som er påvirket av hjortebestanden. Vi må unngå at hjorten endrer status fra å være en ettertraktet naturressurs til å bli et skadedyr, avslutter Veiberg.
Les mer om prosjektet på NINAs nettsider.
