Rekordår for antall felte hjort
I jaktåret 2021/22 ble det felt 52 806 hjort, ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB). Dette tilsvarer en økning på over fem prosent fra året før og neste tjuefem prosent sammenlignet med jaktåret 2017/18.
Fjoråret var dermed et rekordår på antall felte hjort. Likevel ser ikke dette ut til å stoppe veksten i bestanden.
Det felles likevel for få dyr
Hvorfor øker bestanden av hjort, selv med et rekordhøyt antall felte dyr?
– Årsaken til at hjortebestanden vokser er relativt enkel; det felles for få dyr. Det betyr ikke nødvendigvis at det er lett å få kontroll over økningen, forteller Erling Solberg, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).
– Det er ingenting som tyder på at fruktbarheten har økt, det er heller det motsatte. Store rovdyr har også forsvinnende liten effekt på hjorten og elgens bestandsdynamikk.
– Det er dermed måten forvaltningen gjøres på som ligger til grunn for veksten. Vi har rett og slett ikke ønsket- eller maktet å felle den årlige tilveksten, forklarer han.
For mye hjort er ikke en gladsak
Kan en for høy tetthet av hjort få konsekvenser?
– Tettheten av hjort vil før eller siden reguleres av en næringsbegrensning. Det vil si at ved en gitt tetthet av dyr, vil det ikke lenger være tilstrekkelig med mat til at bestanden kan vokse seg større. Dette er hva vi vanligvis kaller den økologiske bæreevnen til bestanden, forklarer Solberg.
Man vet ikke hvor denne grensen er, men synkende slaktevekter og rekrutteringsrater er tidlige tegn på at det nærmer seg. Dersom bestanden kun fortsetter å øke, vil dødelighet utenom jakt, herunder sult, sykdom og ulykker, tilta i styrke og til slutt vil det ikke lenger produseres et jaktbart overskudd. Dette vil skape problemer for mange samfunnsinteresser, og vil nok av de fleste betraktes som dårlig utnyttelse av en verdifull ressurs som hjorten er.
LES OGSÅ: Guide til hjortejakt
Bestandsreduksjon er veien å gå
Hva blir viktig fremover i forvaltningen av hjortebestanden?
– Mange vil være tjent med en bestandsreduksjon, og mange kommuner har dette som forvaltningsmål. Men det er ikke alltid lett å motivere jegerne til å gjøre den ekstra innsatsen.
– Flere områder har nå innført fri avskyting av kalv, og dette vil forhåpentligvis kunne avhjelpe noe. I tillegg kan det med fordel felles flere hunndyr, for å på den måten redusere bestandsveksten, avslutter seniorforskeren.
Hjorten trives i varmere klima
På samme tid som hjortejakta satte rekordår, ble det felt 29 276 elg, som er en nedgang på nesten åtte prosent fra 2020/21. Sliter elgen mens hjorten skinner?
Med dagens klimaendringer bringer det med seg mulige vinnere og tapere som følge av endringene. Per nå ser hjorten ut til å bli den store vinneren, da den stadig beveger seg inn i nye områder og samtidig er på en økende trend- til tross for den kraftige økningen av felte dyr.
Det at hjorten kan bli en vinner skyldes at den har sine røtter lenger sør og trives under milde og snøfattige vintre- noe som det har blitt mer av sør i landet de seneste årene. Elgen vil sannsynligvis få større problemer, da den er bedre rustet mot et kaldt klima med mye snø, og som generelt ikke trives i høy temperatur.
Negativ trend for elgen
Enkelt forklart har elgen i de sørligste områdene blitt slankere, der slaktevektene har sunket, helt siden overvåkningsprogrammet for hjortevilt startet opp i 1991. Dette til tross for en betydelig bestandsreduksjon.
Bakgrunnen kan til dels skyldes at bæreevnen til elgbestandene er redusert; altså hvor mange elger som kan leve i et gitt område over lengre tid er redusert.
Det spekuleres i om den negative trenden kan skyldes klimaendringer. Andre påvirkninger kan være menneskelige forstyrrelser, eller endringer i beiteområder. I nordlige deler av landet er likevel situasjonen mer stabil, som indikerer på at elgen trives i kaldere klima.
LES OGSÅ: Klimaendringer kan gi store konsekvenser jakta
