Den nye instruksen for Sett elg og Sett hjort som kom i 2018, praktiseres i ulik grad av jaktlag og kommuner. NINA og Miljødirektoratet frykter at det gir dårligere faglig grunnlag for bestandsplanene.
Nå telte han deg også: Riktig tellemetode er viktig for at sett elg og sett hjort skal gi korrekt statistikk for kommunale bestandsplaner og jaktlagenes avskytingsplaner. Arkivfoto: Henrik Strømstad.
Lesetid: 5 minutter
De nye reglene for sett elg og sett hjort, skapte stor diskusjon i jegermiljøene da instruksen kom i 2018. Sindige jegere fant det plent ulogisk at når den 10-taggers elgoksen hadde passert to av postene, skulle den brått telle som to dyr.
Kanskje var det et pedagogisk problem å få forklart hva man faktisk teller; at statistikken brukes til å beregne en indeks for bestandsutvikling, ikke en eksakt bestandsstørrelse. For når man bruker antall vilt sett per jegerdag, ga den gamle instruksen noen feilkilder:
Hvis du jakter alene og ser to elger, loggfører du to elger per jegerdag. Men hvis du er ute med en jaktkamerat og driver de to elgene fram til hans post, ville dere etter gammel instruks slå sammen og rapportere kun to elger. Kansellering av den ene jegerens observasjoner gjør at dere begge ender med en elg per jegerdag, altså halvparten av det som er riktig målt opp mot antall sett per jegerdag.
Eksempel: Her øker antallet jegere fra 2 til 6 fra et år til det neste, samtidig som bestanden er dobla. Ikke uventa øker antall observasjoner (fra 3 til 17) både på grunn av flere jegere og mer elg, men seks observasjoner blir kansellert som dobbeltobservasjoner, slik at sett elg pr. jegerdag kun øker fra 1,5 til 1,8. Det gir en bestandsvekst på 20 prosent, mens den reelle veksten er 100 prosent (fra 7 til 14 elg). (Kilde: NINA)
Mange får en aha-opplevelse
– Det kan hende at vi har støtt på ei pedagogisk utfordring her; at jegerne ikke har fått nok informasjon om hvordan statistikken brukes. Jeg opplever at mange får en aha-opplevelse når vi forklarer det, sier seniorrådgiver Kari Bjørneraas ved viltseksjonen i Miljødirektoratet.
Hennes inntrykk er at de nådde godt ut med instruksendringen i starten, men at det har vært vanskelig å få med seg «etternølerne» over på ny instruks.
– Seinest denne uka fikk jeg en henvendelse fra et vald med sju jaktlag, der de rapporterte ulikt. Vi må nok bare ta innover oss at det ikke bare er å sende ut en rapport og tro at alle leser den, sier Bjørneraas, som sjøl tok doktorgrad ved NTNU innafor GPS-merking av elg, der indeksene fra Sett elg ble brukt.
Raskt skifte: – Det beste er om kommune og jaktlag nå skifter hardt og brutalt til ny instruks, sier seniorrådgiver Kari Bjørneraas i Miljødirektoratet, her på feltarbeid.
Unnskyldning går ut på dato
Forskjellen i rutiner bekreftes av en rapport fra 2020. Den viste at et sted mellom 51 og 75 prosent av kommunene fulgte ny praksis.
– Vi har ikke nådd målet. En medvirkende årsak er at flere kommuner kan ha vært midt i tre- eller femårige bestandsplaner. Det blir uoversiktlig hvis rapporteringa endres midt i en planperiode, sier forsker Erling J. Solberg ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).
– Den unnskyldninga går ut på dato nå: Alle kommuner som starta med 5-årig bestandsplan i 2017, bør ta i bruk ny instruks nå i 2022. Det beste er om alle hardt og brutalt endrer instruks, slik at man får sammenlignbar statistikk, fastslår Bjørneraas.
Hun synes det er synd hvis det fortsatt er kommuner som ber sine jaktlag om å rapportere etter gammel instruks. Solberg støtter dette:
– Instruksen skal gi oss bedre forvaltningsverktøy. Det er nødvendig for å få sammenlignbare tall i hjorteviltovervåkninga, og ikke minst for kommunene hvis de vil ha best mulig grunnlag for nye bestandsplaner. Det igjen påvirker jaktlagenes avskytingsplaner, sier NINA-forskeren.
– JEGER veit at det er typiske hjortekommuner som fortsatt ber sine jaktlag følge gammel instruks. Kan det ha sammenheng med at sett hjort er mindre innarbeida?
– Det har tatt lengre tid å få implementert sett hjort, og vi har ikke høsta like mye erfaring som fra sett elg. I tillegg er hjorten litt mindre egna, sier Solberg og utdyper:
Elgjakta er veldig tradisjonsbunden, med faste jaktlag og mye kontinuitet. Hjortejakta preges av mindre eiendommer, solojakt, innmarksjakt og «hybridjakt» mellom innmark og utmark.
– Det gir noen unøyaktigheter, da jegerne ser flere dyr på innmark enn i skogen. I tillegg er det viktig at all jaktinnsats registreres, også når man ikke ser dyr. Innafor elgjakta er de fleste innforstått med dette, sier Solberg.
Praksisen med kansellering av dobbeltobservasjoner er dog mindre under hjortejakt: Fordi jaktlagene er mindre og hjorten tar ut i alle retninger under et drev, har jegerne mindre kontroll på hvilke dyr som allerede er sett. Samtidig kan endringer i jaktformer slå ut også for elgjakta, blant anna ved at Statskog har begynt å selge «solojakt» på elg.
Ulikt vilt: – Forskjell i jaktmetoder og viltets oppførsel, gjør at vi får ulik rapportering fra elgjakt og hjortejakt, sier NINA-forsker Erling J. Solberg, her med litt av hvert på lasset.
Heller «gulrot» enn pisk
– Hvordan jobber Miljødirektoratet videre for å få flere til å gå over til ny instruks?
– Vi har jobba tett sammen med NINA hele veien, både med rapporter, nettsaker, Hjorte-
viltportalen og bladet Hjorteviltet for dem som er mindre digitale. Ellers kommuniserer vi mest med kommuneleddet og ber dem formidle instruksen til valdansvarlig.
– Vurderer Miljødirektoraret sanksjonsmuligheter på sikt?
– Nei, vi må ha en hjemmel, og det har vi ikke. Vi håper uansett at ei gulrot er mer effektiv for å nå ut til jegerne. Her kan det kanskje stimuleres til å bruke kommunale viltfondmidler for å nå ut med den nye instruksen, sier Bjørneraas.
Hun mener iallfall at verktøyene nå ligger til rette for effektiv rapportering:
– Det viktigste er at jegerne fører sett elg og sett hjort hver dag gjennom jaktsesongen. Med digital rapportering gjennom mobilapp og PC har vi gjort det så enkelt som mulig. Målet er å få best mulig verktøy og like rutiner slik at statistikken ikke spriker til alle retninger. På den måten skaper vi og jegerne bedre data sammen for videre forvaltning av hjorteviltet, avslutter Bjørneraas.
Ny instruks
Sett elg starta som et prøveprosjekt fra 1968 sør i Nordland. I elgforvaltninga fikk det gjennomslag på starten av 80-tallet, mens hjortekommunene kom etter sist på 90-tallet og starten av 2000-tallet.
NINAs forskningsrapport som lå til grunn for instruksendringa i 2018, fastslo at store jaktlag kansellerte mer som dobbeltobservasjoner sammenligna med små jaktlag.
I snitt kansellerte elgjaktlagene 30 prosent, mens hjortejegerne kansellerte 10 prosent. Men i store jaktlag ble hele 40 prosent av observasjonene kansellert, noe som ga lavere tall for sett dyr per jegerdag.
Endringer i sett dyr per jegerdag kan med gammel instruks skyldes flere jegere i terrenget, uten å si noe om bestandsendring. Feilrapporteringa har vist seg å øke i takt med jaktlagets størrelse.
Fra 2018 skal jegerne registrere alle observasjonene, uavhengig av om dyra er sett av andre jaktlagsmedlemmer. Det forenkler også rapporteringa, sia man ikke behøver sortere eller gjette hvilke dyr som var innom de ulike postene.
